hits

oktober 2015

9,5 mrd: Ostehøvelkutt på Statsbudsjettet løsningen?

Anslaget på samlede utgifter på neste års statsbudsjett er hele 1.245.566.000.000 kroner. 

Fredag kommer Regjeringen med anslag på ekstrautgifter på Statsbudsjettet for 2016 fra nye flyktninger. 

Disse kostnadene kan utgjøre opptil 10 milliarder kroner. 

Hvordan kan disse kostnadene dekkes? Det er hodepinen til norske politikere som gjerne vil hjelpe, men uten at det går ut over egne hjertesaker.

Løsning 1: Ostehøvelkutt:  0,8 % på alle budsjettposter.

10 mrd av 1245 mrd kroner betyr i tilfelle et "ostehøvelkutt" i alle budsjettutgifter med 0,8 prosent. 

Det er gjør at ingen partier eller formål er tapere og det merkes like lite/mye for alle. Man slipper å øke oljepengebruken og skattereduksjoner beholdes.

Utfordringen er at Folketrygdens utgifter til uføre, pensjonister og arbeidsledige ikke kan/bør kuttes. Det utgjør rundt 1/3 av alle utgifter. 

Dermed blir ostehøvelkuttet noe høyere enn 0,8 % på siste 2/3 av utgiftene.

Løsning 2: Oljepengebruk 1/3, ostehøvelkutt 1/3, skatteøkninger 1/3 

Det  er mulig å øke oljepengebruken med 3,3 mrd, ta ostehøvelkutt på alle budsjettposter 3,3 mrd utenom Folketrygden, og redusere skattekutt, evt. i kombinasjon øke grønne avgifter, med 3,3 mrd kr. Med 9,1 mrd kroner i samlede skattekutt er det ikke mye man har mulighet til å "ta tilbake" uten mye støy. Samlet slipper hvert område med mindre kutt i hver enkelt budsjettpost, men det er lånes/tas mer fra fremtiden. 

Skattekuttene til bedriftene trengs for å skape jobber. Skattekuttene til innbyggerne gir økt konsum som skaper jobber. Økt ledighet gir grunn til å skape jobber. 

Løsning 3: Oljepengebruk 1/2 - Utsette enkeltinvesteringer 1/2

Det er fullt mulig å ta nye 5 mrd kroner fra Oljefondet, men det sniker seg opp fra 194 til 199 mrd kr fra Oljefondet. Derfor blir det i meste laget for ansvarlige finanspolitikere. 

Jeg tror det finnes byggeprosjekter som kan utsettes ett år, men det er en svært vrien politisk øvelse. Og vi trenger økt aktivitet i arbeidsmarkedet. På den annen side vil mottak og integrering gi aktivitet (og store kostnader) det også.

Løsning 4: Oljefondet 1/3, bistandsbudsjettet 1/3 og ostehøvel 1/3

Inndekningen av milliardene på Statsbudsjettet som trengs i 2016 vil trolig være en kombinasjon av noe mer oljepengebruk, noe mindre bistand til andre formål og kutt med små beløp på svært mange poster.

At skattereduksjoner skal utsettes i den situasjonen arbeidsmarkedet er i nå, er ikke særlig realistisk. 

Å innføre grønne avgifter for å dekke et ekstraordinært dyrt budsjett som følge av en humanitær krise, ser jeg på som nærmest umulig.

"Ymse posten" på budsjettet er benyttet tidligere ved ekstrautgifter. Den kan ikke hjelpe på beløp over 100 millioner.

Norske finanspolitikere må ta ansvar for Statsbudsjettet, men det er ingen enkel løsning i sikte.  

Se DN sak her http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/10/28/1448/Statsbudsjettet/asylstrmmen-koster-95-milliarder-i-2016

Hvor galt går det for AS Norge i fremtiden?

 

Momenter som tilsier at fremtiden er lysere enn mange spår:

Skattekutt og konkurranseevne: Meningen er å sikre konkurransedyktige bedrifter og flere investeringer. Det gir ny aktivitet og mer skatteinntekter senere. Ikke minst er fraværet av dynamiske effekter fra ulike skattereduksjoner viktig, trolig rundt 1- 1,5 milliard kroner.

Færre kommuner: Videre er det en innsparing på lang sikt fra halvparten så mange kommuner. Men det er riktig å smøre kommunereformen i denne fasen, siden det er en kompleks øvelse i de fleste lokalsamfunn.

Overdreven pensjonsutgift: Jeg synes videre at de burde legge vekt på midlertidige pensjonsutgifter fra ?unge pensjonister? på 62- 66 år, som betyr mindre Folketrygd utgifter senere (tar ut mrd kr på forhånd).

Effektivisering: Digitalisering av tjenester i offentlig sektor har også et stort potensial i fremtiden som kan øke kvalitet for samme pengebruk, eller hindre kostnadsvekst fra eldrebølgen. En effektivisering av kommune-Norge med 1 % tilsier for eksempel 3,75 mrd kroner i innsparing årlig. Det er satt igang en reform også i departement og direktorater med sikte på "mer igjen for pengene" i byråkratiet.

Pensjonsfondet: Prognosen i Statsbudsjettet for 2010 var at Pensjonsfondet ville øke til ca 4200 mrd kr ved inngangen til 2016. Fasit ser ut til å bli 2500-3000 mrd høyere. Det er ikke så ufornuftig å gjøre investeringer for fremtiden når renten er på vei nedover og kronen er rekordsvak.

Utfordringen: Kostnaden ved krav til høyere standard innen helse kan ikke fortsette uten høyere egenandeler. Og reduksjonen i arbeidstid per ansatt kan bare fortsette hvis produktiviteten utvikler seg like positivt som på 1990-tallet. 

Men noen nyanser finnes tilknyttet fremtiden og oljepengebruken i Norge. Dette er tema på seminar i Polyteknisk forening 10.nov. 

http://www.polyteknisk.no/moter/nasjonalbudsjettet-2016-i-hvilken-retning-gar-norge/

 

Her ser man hva svaret fra Findep er på Aps spørsmål om inndekningsbehov i fremtiden.

 

Det er et ganske ryddig og skikkelig svar fra økonomene i Finansdepartementet. Og det er nok klarert av politisk ledelse også.

Svar på spørsmål 47 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 12.10.2015 
Inndekningsbehov

Det vises til Nasjonalbudsjettet s 54 hvor regjeringen skriver «De siste beregningene som ble oppdatert i Nasjonalbudsjettet 2015, vist et gradvis økende inndekningsbehov i offentlige finanser til 5,2 pst av BNP for Fastlands-Norge i 2060». Vi ber om effekten av den økte oljepengebruken fra 2015 til 2016 på denne beregningen.

" Framskrivingene av offentlige finanser til Nasjonalbudsjettet 2015 viste et gradvis økende inndekningsbehov i offentlige finanser til 5,2 pst. av BNP for fastlands-Norge i 2060. Beregningene viste også hvordan anslaget for inndekningsbehovet avhenger av utviklingen i blant annet oljepris, fondsavkastning, produktivitet og sysselsetting. Det ble særlig framhevet at høy sysselsetting og en effektiv utnyttelse av ressursene i offentlig forvaltning er av stor betydning for bærekraften i velferdsordningene. Det er ikke lagt fram oppdaterte beregninger i Nasjonalbudsjettet 2016.

Skiftende regjeringer har siden 2001 lagt handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for å fase petroleumsinntektene gradvis inn i økonomien, om lag i takt med veksten i Statens pensjonsfond utland. Regelen innebærer således en økt bruk av olje- og fondsinntekter så lenge fondet vokser i verdi. Regjeringens forslag til budsjett for 2016 er godt innenfor den rammen handlingsregelen setter. Uttaket fra pensjonsfondet tilsvarer 2,8 pst. av fondets verdi, vesentlig under den forventede realavkastningen på 4 pst.

Økt bruk av olje- og fondsinntekter vil isolert sett trekke opp det langsiktige inndekningsbehovet i offentlige finanser. Utslaget vil avhenge av hvordan den økte bruken av olje- og fondsinntekter anvendes. For eksempel vil midlertidige tiltak for å motvirke arbeidsledighet i svært liten grad svekke bærekraften i velferdsordningene. Mer varige endringer på budsjettets inntekts- eller utgiftsside vil ha større virkninger på offentlige finanser, noe avhengig av om tiltakene over tid gir økende utgifter eller grunnlag for økt sysselsetting og økte inntekter for det offentlige. Redusert skatt på arbeidsinntekter kan øke arbeidstilbudet, noe som bidrar til å redusere det fremtidige inndekningsbehovet.

For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang.

Norsk økonomi må omstilles. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping. Regjeringen arbeider derfor for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Da handlingsregelen ble innført i 2001, var en samlet finanskomite enig om at den økte oljepengebruken burde gå til områder som øker vekstevnen i norsk økonomi. Skattelettelser, samferdsel og kunnskap ble trukket fram. Denne regjeringen tar dette på alvor."

Hvor mange tjener mer enn Erna?

La meg se på noen særnorske fakta om økonomi & samfunn.

 

Vi spør om:

Hvor mange skatteytere i Norge tjener mer enn statsministeren?

I følge skattestatistikken for personer i 2013 var det hele 21 623 personer som hadde en kontantlønn over 1 469 831 kroner. Dette var Stortingets fastsatte lønn til statsministeren for 2013. Kontantlønn består av alle kontante ytelser i arbeidsforhold.


Tegning: Roar Hagen, VG.

 Hvor mange av disse er ansatt i offentlig sektor?

Av disse var det 1 157 personer som var ansatt i offentlig sektor som tjente mer enn statsministeren!

Vi spør om Økt tobakksavgift?
Hva er provenyeffekten av å øke avgiftene på tobakksvarer med hhv 5 og 10 pst? 

Anslått provenyeffekt i 2016 av å øke tobakkavgiften med 5 eller 10 pst. i forhold til regjeringens forslag er vist i tabell 1 under. 

Tabell 1. Anslått provenyeffekt i 2016 av å øke tobakkavgiftene. Mill. kroner. 

Avgiftsøkning Påløpt Bokført
5 pst. 275 250
10 pst. 540 495

Kilde: Finansdepartementet.

Vi spør om arbeidsledighet:
Hvor stor andel av ledighetsøkningen siste år er knyttet direkte til oppsigelser i olje- og gassektoren, inkludert leverandørindustrien?

Ifølge tall fra NAV har om lag 8500 personer det siste året blitt berørt av forhåndsinnmeldte driftsinnskrenkninger innen næringer knyttet til utvinning og bergverksdrift. Antall varsler er bruttotall og omfatter mulige oppsigelser og permitteringer, men sier ikke hvor mange som faktisk kommer til å bli oppsagt eller permittert.

Ledighetsøkningen er så langt særlig knyttet til regioner og yrker som er tett knyttet til petroleumsrettete næringer. Det siste året har antall registrerte ledige med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og IKT-fag økt med 2 500 personer. I samme periode er det blitt 6.500 flere registrerte ledige i de fire mest berørte vestlands- og sørlandsfylkene. For landet som helhet har den registrerte ledigheten økt med om lag 6 000 personer det siste året. Tall for økningen i registrert ledighet er netto.

Vi spør om effektivisering:
Hva er provenyeffekten av 1 pst. effektivisering innenfor kommunesektoren?

Kommunesektorens utgifter til lønnskostnader, produktkjøp og produktinnsats anslås å utgjøre om lag 75 pst. av de samlede utgiftene i sektoren, anslått til om lag 505 mrd. kroner i 2015. En effektivisering i kommunesektoren på 1 pst. av utgiftene vil kunne frigjøre om lag 3¾ mrd. kroner.

Forts følger...

Rentekutt og flyktninger

Jeg ser til en viss undring at samfunnsøkonomer tror rentekutt i desember er i fare pga økt pengebruk på flyktninger. 

Den er for enkel. I teorien er det mulig å tenke sånn, men det er ikke slik at vi kan bruke 1245 milliarder kroner på Statsbudsjettet - og så er de siste 5 milliardene svært negative for norsk økonomi. Og legge skylden på kun en budsjettpost blir for snevert.

 

Store kostnader

Erna Solbergs redegjørelse for Stortinget la hum frem disse fakta om mulige kostnader:

"I gjennomsnitt medfører hver flyktning om lag 1 million kroner i statlige utgifter de første fem årene. Uten kostnadsdempende tiltak innebærer de siste prognosene at vi får ekstrautgifter på flere milliarder kroner bare i 2016. Prognosene for ankomster er usikre, men skulle 40-50.000 få opphold, vil utgiftene de neste fem årene kunne bli mellom 40 og 50 milliarder kroner "

 

Politisk problem

Selvsagt er dette den største utfordringen politikerne står overfor i høst. Det er verst mulig timing for uventede kostnader for H-Frp-regjeringen, særlig fordi det er en mindretallsregjering. Og budsjettet for 2016 var ferdigspikret. Det gjelder i stor grad både mennesker og milliarder.

Likevel: Før man konkluderer er det fornuftig å tenke på hvor heldig vi har vært med vår økonomi de siste 10 årene.

Norge: Svært heldige virkninger fra globalisering

Vi lever i en global verden og det som skjer ute påvirker oss både positivt og negativt. Særlig fordeler:

Positivt: Kinas etterspørsel etter energi og metaller gjorde oss steinrike over en 10-årsperiode fra 2004- 2014. 

Pensjonsfondet har 7-doblet seg fra 1 til 7 milliarder kroner.

Positivt: Vi hadde tilgang på ny arbeidskraft fra Øst-Europa, ved utvidelsen av EU i 2004.

Positivt: Vår prisstigning var ekstremt lav i mange år som følge av billige klær og Pc'er fra Kina.

Positivt: Nordmenn flest opplevde lønnsvekst, lav rente og noe lavere skatter. Sterk krone har gitt norske turister stor kjøpekraft på ferie i utlandet. I tillegg svært god boligprisvekst for de som har eid egen bolig.

Andre europeiske land, særlig sør-Europa: De fleste land har opplevd høy arbeidsledighet, kutt i lønninger og pensjoner mv.

Nå banker utfordringene på døren. 

Verden: Enorm humanitær krise  

"Det historisk høye antallet asylsøkere som har kommet til Europa det siste halvåret setter Europas evne til verdig og human behandling av asylsøkere på prøve. De nyeste anslagene viser 720.000 registrerte asylsøkere pr 1. september."

Svært mange mennesker trenger akutt hjelp, og det er riktig at Norge tar sin del av ansvaret.

Det vil komme utfordringer som er minst like vanskelige for politikerne som en finanskrise. Utgangspunktet er at Norge vil bidra etter evne.

Minst tre muligheter

Med så store ekstra utgifter er det naturlig å tenke minst tre muligheter: Ekstrabevilgning fra Pensjonsfondet, omprioritering av bistandsbudsjettet eller utsettelse av utvalgte satsinger i 2016. I tillegg er det fornuftig å tenke innsparinger og enklere standard slik at utgiftene holdes noe tilbake. 

God kommunikasjon med innbyggerne og Stortinget blir også viktig fremover. Det eneste som er sikkert: Problemet blir ikke borte over natten. 

Vi kan ikke skjerme oss helt fra de negative virkninger av globalisering. Vi har hatt store gevinster som nasjon fra globalisering. Nå kan vi velge å gi noe tilbake. 

Oljekrukkens forbannelse og velsignelse: 193 mrd = 2,8%

 

I ett av verdens rikeste land styrer Jern-Erna fra det tradisjonsrike konservative partiet sammen med nykommer Finans-Siv i en mindretallsregjering. 

Så rammet oljekrisen! Ingen hadde trodd at det kunne skje så raskt, men oljen er i ferd med å bli langt mindre verdifull. Prisen på det svarte gullet har falt dramatisk det siste året. Fra 110 dollar til under 50 dollar per fat. 

Hele landet er blitt mye fattigere. Det er bare forventet 1 til 1,5 % vekst i økonomien og arbeidsledigheten stiger mot nivåene i landene rundt oss. 

Likevel øker boligprisene i hovedstaden fordi absolutt alle vil studere, bo, gå på cafe eller arbeide der. Men det kan bremse neste år.

Sus og dus i 10 år

Landet har levd som i sus og dus de siste 10-15 årene. Rundt 1/5 av veksten de siste 12 årene i fastlands-Norge kan tilskrives økt etterspørsel fra oljevirksomheten og bruk av oljepenger.

Samtidig har vi spart 7.000 milliarder til en "regnværsdag". Det er det samme som to års produksjon i hele nasjonaløkonomien vår.

Mye kan tyde på at regnværsdagen er året 2016. Dermed er det opp til Jern-Erna og Siv å legge fram et fremtidsrettet budsjett tilpasset situasjonen i norsk økonomi.

Ifølge lekkasjer fra budsjettet brukes det 193 mrd kroner, hvorav ca 10 mrd på skattekutt. http://www.nrk.no/nyheter/statsbudsjettet-2016-1.12588284

Dramatiske rentekutt

Dette landet har en sentralbanksjef som setter renten historisk lavt, men med en beskjed om at det ikke er krise. Dette landet har en stor fagforening som ikke ønsker seg skattekutt fordi det er "for tidlig". Det er verdt å merke seg at skatteendringer normalt skjer på Statsbudsjettet. Om ett år kan det være litt sent. De er også livredde for oljepengebruken da dette kan styrke landets kronekurs. Og det kan riktig nok skade eksport- og reiselivsnæringene.  

Jeg tror sannsynligheten for sterkere kronekurs pga mye oljepengebruk er sterkt overdrevet slik norsk økonomi ser ut nå. Det er oljeprisen og renten som påvirker valutakursen, og renten skal ikke opp på veldig lenge.

Statsbudsjettpenger på en regnværsdag  

Imorgen kommer et nytt statsbudsjett i annerledeslandet. Det kommer til å benyttes mye penger på gode formål som arbeidsplasser, helse og omsorg, skole og samferdsel.  

Det kommer en stor skattepakke til næringslivet, og mer penger til lønnstakere gjennom noe mindre skatt til 9 av 10 i dette landet.

Alt i alt vil det sikkert øke oljepengebruken med over 20 milliarder kroner. I tillegg kommer ekstraordinære flyktningebevilgninger senere i høst.

Oljekrukkens forbannelse er at ikke pengene alltid benyttes effektivt. De er nokså lett tilgjengelig. På den annen side er det ikke enkelt å overstyre Finansdepartementet. 

Velsignelsen for landet er at handlingsregelen er fulgt og at pengebruken kan gi gass i dårligere tider. Det er heldig for jobbskapingen, hvis en stor andel også kommer private bedrifter til gode. Ifølge lekkasjer er det brukt 2,8% av fondets verdi, eller 193 mrd kroner. Det er i tilfelle ca 24 mrd (nominelt) fra 2014 fra RNB, som blir justert nå. 

Sinte støttespillere...

På sidelinjen står to utålmodige støttespillere for Erna og Siv, som er grunnlaget for denne regjeringen. Både Trine og Knut Arild vil nok lete etter sine hjertesaker imorgen. 

Av en eller annen grunn mistenker jeg at morgendagen blir langt roligere enn i fjor. Alle har lært, og landet trenger ansvarlig styring.

**

Budsjettlekkasjer http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Her-er-33-budsjettlekkasjer-fra-Regjeringen-8189621.html

Fagforening om pengebruk http://e24.no/makro-og-politikk/statsbudsjettet-2016/frykter-politikerne-oedelegger-industriens-kronegevinst/23537633

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/siv-jensen-svir-av-24-ekstra-oljemilliarder/a/23537861/

 

Økt skatt på sekundærbolig kommer i Statsbudsjettet

Vi nærmer oss et nytt Statsbudsjett for 2016.

Det har vært en opphetet diskusjon i forbindelse med valget om innføring av eiendomsskatt i Oslo og flere andre byer. I dag har mer enn 3 av 4 kommuner en form for eiendomsskatt, og det gjelder både for blå og rødgrønne kommuner. Samlet hentes det inn nesten 10 milliarder i 2014, men bare drøyt fire milliarder følger av boliger. Jeg tror ikke det kommer en egen boligskatt på primærboligen her til lands. Derimot kommer spekulasjonsinvesteringer i flere leiligheter og sekundærboliger til å få økt beskatning.

Skattereformen - hva med bolig?

I høst er det samtidig en stor diskusjon om fremtidens skattesystem i Norge, som oppfølging av Scheel-utvalgets rapport i desember 2014. Samfunnsøkonomer flest er tilhengere av økt beskatning på faste verdier som ikke kan flagges ut av landet. Det politiske systemet er tilhenger av at flest mulig eier sin egen bolig. Det er god fordelingspolitikk. Rentefradraget for lån til bolig stimulerer i stor grad boligprisene i landet.

Prinsippet om at boligen ikke skal være et skatteobjekt sitter i ryggmargen hos mange borgerlige politikere. Det er likevel stor usikkerhet til hvordan politikerne velger å beskatte boliger, og da særlig sekundærboligen.

FAKTA

Det finnes rundt 288.000 sekundærboliger i Norge, og samlet likningsverdi har steget til nærmere 304 milliarder kroner. Og det tilsvarer som illustrasjon nærmere en fjerdedel av statsbudsjettets utgifter.

  • Tallene for verdien og antallet sekundærboliger har steget kraftig de senere årene. I den korte perioden fra 2010 til 2013 steg tallet på sekundærboliger i Oslo med 9.300 enheter til 52.300 boliger, som tilsvarte en vekst på 22 prosent. Likningsverdiene på disse bolig nr 2, 3 og 4 var da økt fra 36 til 80 milliarder kroner.
  • I regionen på Vestlandet har det også utviklet seg et større marked for sekundærboliger. Antallet steg fra ca 41.000 enheter til 47.500 enheter fra 2010 til 2013. Likningsverdiene mer enn doblet seg fra 28 til 58 milliarder kroner.

Lave skatteverdier på egen bolig

Likningsverdier på boliger er satt på rundt 25 prosent av markedsverdien, og det betyr at personer med stor formue har et incentiv til store gjeldsfinansierte boligkjøp. Det skyldes at bankinnskudd og børsnoterte aksjer regnes med virkelige markedsverdier i beregning av formuesskatten.  En løsning på overdreven bolig- og eiendomsinvesteringer er at likningsverdier oppjusteres nærmere markedsverdiene. Det har allerede skjedd for sekundærboliger. De siste årene opp fra 40 til 80 %, og det virker som både Regjeringen og opposisjonen vil følge den linjen. Jeg tror det kommer en videre oppjustering i Statsbudsjettet for 2016. Det er fornuftig å holde de spekulasjonsbaserte boliginvesteringene i sjakk. Ifølge Finansdepartementet er et beste anslag på formuesskatt fra sekundærboliger på ca 750 millioner kroner i 2015. Det vil kunne øke betydelig.

Ulempen med skatteøkninger for utleier og sekundærboliger er selvsagt at færre tilbyr enheter til leie. Tilflyttingen og innvandringen til Oslo-regionen gjør at det er behov for en stor bredde i tilbudet av utleieboliger. Det er et dilemma for politikerne.

 

Usikker forskning om skatt

En masteroppgave fra 2015 (Broen, Pedersen; Høgskolen i Oslo og Akershus) fant nylig at en økning på en promille i eiendomsskatt reduserer boligprisen med to prosent. De har tatt utgangspunkt i boligprisstatistikken til Eiendom Norge og sett på boligprisendringene i 11 kommuner som enten har økt, redusert, fjernet eller innført eiendomsskatt og sammenlignet dem med boligprisendringene på landsbasis i samme periode. Jeg tror det kan skjule store forskjeller i andre kjennetegn fra kommune til kommune. I Oslo er det større mangel på tomter og det er tvilsomt at eiendomsskatt vil få like store utslag i boligprisutviklingen. Det er snakk om høyst usikker forskning foreløpig.

Skattebetalerforeningen har noen fornuftige argumenter. De har liten tro på at økt boligskatt vil føre til mer stabile boligpriser. Økt skatt vil nok sannsynligvis føre til at pristoppene blir lavere, fordi folk vil være villig til å betale mindre for en bolig når den blir dyrere å eie. Vi kan imidlertid ikke forstå annet enn at bunnene vil bli tilsvarende lavere. Og da er vi like langt; boligprisene vil ikke bli mer stabile. Land med betydelig høyere beskatning av bolig enn Norge har vært igjennom alvorlige krakk på eiendomsmarkedet. Boligbobler har altså fått utvikle seg, til tross for høy skattlegging. Det er derfor lite som tyder på at økt skatt på bolig hindrer eventuelle bobletendenser.  

Boligeiere bidrar med mye skatt?

Så er det kanskje noe overdrevet at boliger ikke har beskatning. Kommunale avgifter tilknyttet bolig er tildels overpriset, dokumentavgiften ved boligkjøp henter over 8 milliarder kroner, og moms på oppussing og vedlikehold i boligen tilfører avgiftsinntekter. Videre er det lokale varianter av eiendomsskatt som henter inn 4-5 milliarder kroner på bolig. Formuesskatten tar også inn boligskatt indirekte avhengig av gjeldsgrad og andre verdier. Skatt på utleie av bolig skattlegges selv om det er fritak for hybler opp til en viss størrelse. Det er krav til botid for at gevinstbeskatning ikke slår inn ved salg av bolig.

Det er for mye å gå inn på alt dette i en kort artikkel, men det viser at kemneren får mye penger fra de norske boligeierne. Uansett tror jeg skatten på å eie flere boliger vil øke i det neste Statsbudsjettet.

**

Innlegget har stått på trykk i Eiendomsmegleren (utgitt av NEF).

Norske eiere: Midt i valg-thriller mot 2017

Det er åpningen av Stortinget i dag.

Snart følger både Statsbudsjettet og Skattemeldingen fra Regjeringen. Dagen for dette er onsdag 7.oktober.

Alle er i beredskap for å sikre et bedre etterlatt inntrykk enn ved fjorårets budsjettbehandling.

Det er mange vanskelige saker som skal behandles gjennom høsten. 

Noen stikkord er flyktninger, skatter og avgifter, søndagsåpne butikker og kommuneøkonomi.

I tillegg kommer en pakke med jobbtiltak på toppen av skattekutt fra Erna og co. 

Kongens tale: "Årene med omstilling kan bli krevende for Norge. "

 

 

Krf og Venstre sitter med Jokeren

Siden vi har en mindretallsregjering vil det komme tautrekking av statsbudsjettet også denne gangen. 

I fjor undervurderte Regjeringen motkreftene ved kuttene i formuesskatten. Det samme vil ikke skje i år, tror jeg da.

Med en stigende arbeidsledighet på 4,3 % (SSB), eller 3,4 % ifølge NAV. For Norge er dette ganske høyt og det kan bli verre.

Rentekuttene har bidratt til svak krone, men i høst er det finanspolitikernes pengebruk som vil gi gass.

En stor del av stimulansen bør komme i form av skattekutt. 

Skattepakke til bedriftene haster 

Forventningen til statsbudsjettet fra et samlet næringsliv er at de leverer skattekutt som  monner.

Det koster mye på Statsbudsjettet for 2016, men det er bedre enn å oppleve stans i jobbskapingen. 

Den politiske kostnaden ved en eventuell arbeidsledighet på over 5 prosent må heller ikke undervurderes av Erna og Siv. 

Hva gjør Regjeringen?

Kongens tale: "Budsjettet for 2015 gir et vesentlig bidrag til innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester. Dermed motvirkes arbeidsledighet."

 

"Regjeringen vil fremme et budsjettforslag for arbeid, aktivitet og omstilling."

"Skattesystemet skal innrettes slik at det i større grad bidrar til vekst og verdiskaping."

 

Derfor: Selskapsskatten blir trolig kuttet med 2 prosentpoeng og det koster ca 5-6 milliarder kroner. Det er egentlig småpenger på et norsk statsbudsjett. 

I Sverige har de klart 150 mrd i skattekutt uten oljepenger. Hvorfor er det umulig her hjemme?

Videre vil personbeskatningen kuttes tilsvarende, men det innføres en "ny progressiv toppskatt". Det er for å hente tilbake 20 mrd i lettelser ved 27 til 25 % kutt i alminnelig inntekt. 

AP har signalisert støtte til lavere bedriftsskatt, men kan ha helt andre prioriteringer ved inndekningen tilknyttet skattekuttet.

 

Norske eiere kan ikke ta byrden

Civita og NyAnalyse-økonom, Villeman Vinje, har tydelig vist at økning i norsk eierbeskatning er uheldig medisin.

Et kutt i selskapsskatten kan ikke finansieres med en større byrde for norske eiere. Da svekker man det langsiktige og viktige norske eierskapet.

Jobbvekst, innovasjon og nye ideer hos SMB bedrifter er i hovedsak norskbasert.

Kongens tale: "Kreativitet er en driver for innovasjon. Regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og sysselsetting i kulturelle og kreative næringer og at større deler av verdikjeden kan forbli i Norge."

 

 

 

Les notatet http://www.civita.no/publikasjon/nr-24-2015-skattereform-nar-kapitalmarkedene-ikke-er-perfekte

Denne høsten blir mer spennende for politikere, fagfolk og bedrifter enn på veldig mange år! 

**

Kongens tale ved åpningen av det 160.Storting: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hans-majestet-kongens-tale-til-det-159.-storting-ved-dets-apning/id2454996/