hits

november 2011

Sjokktall på boligformue og formuesskatt

Fredag 25. november kom SSB med utrolige spennende tall for skatteinngangen basert på likningen for 2010.

134.000 færre betalte formuesskatt i 2010 ift 2009. Det skyldes at fritak i bunn økte fra 470.000 til 700.000 kr. De rundt 613.000 som betalte formuesskatt må betale mer, beløpet er blitt ca 19.500 kr i snitt. Det er en økning på ca 25% fra 2009!

Det betyr nok at mange bedriftseiere har tatt større utbytter fra sine bedrifter for å betale formuesskatten. Samtidig kan utenlandske eiere regne lavere krav til avkastning siden de ikke har formuesskatt på sitt eierskap. Det må være et vanskelig dilemma for LO og regjeringen, spesielt i en urolig verden for næringslivet og jobbtryggheten i små regioner.

Videre var det 873000 som betalte toppskatt i 2010, omtrent samme økning som lønnsveksten (4,5%).

Men mest utrolig var nok fasit på regjeringens oppskriving av norske boligformuer. Faktisk økte likningsverdier med 55% fra 2009 til 2010. Jeg tror nok de er godt fornøyd med resultatet. Det gjorde at inntektene fra formuesskatten økte fra ca 11,65 milliarder til ca 12 milliarder selv om fritak i bunn var hevet betydelig. Sjekk tall her

Samlet skattepliktig nettoformue økte med 52% i 2010. Disse tallene tipper jeg vil prege den politiske dagsorden i uken som kommer. Er det slik de rødgrønne ønsker seg utviklingen, og hva svarer de borgerlige partiene?

Det er rundt fire ganger flere nordmenn med boligformue enn aksjeformue i 2010. Gjennomsnittet for de som har beløp er at aksjeeiere har ca 1,1 millioner kroner, mens boligeiere har ca 500.000 kroner i boligformue (likningsverdi). Total bruttoformue er ca 813.000 kr per person med beløp. Snitt gjeld ca 795.000 kr, som var en økning på nær 7% i 2010.

Hva kommer til skje i 2011? Videre oppgang i formuesskatt og mer inntekter fra boligeiere? Hvordan vil nedgangen i europeisk økonomi spille inn på boligpriser og aksjeeiere fremover? Vil lille Norge være en egen planet eller dras ned av andre lands nedtur? Året 2012 blir mer spennende enn vi økonomer trodde for bare 6 måneder siden…

En hovedutfordring er en todeling av økonomien – nemlig oljerelatert næringsliv og staten målt mot vanlig konkurranseutsatt virksomhet. Vil politikerne komme med bidrag i form av skattereduksjoner for bedrifts-Norge hvis krisen og ringvirkninger fra Europa blir verre? Jeg tror det er naturlig medisin for et land med solide statsfinanser. Norge kan – hvis vi vil!

For mange andre land er dette ikke lenger en realistisk mulighet. Gjeldsbyrden tvinger frem tøffere tiltak i sør-Europa.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet - bruk av penger “uten” presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen - ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Høyres alternative budsjett: Fortsatt forsiktige!

Hovedpunkter; uten at jeg har lest alt:

- Samme oljepengebruk som Regjeringen

- Skatteletter på 5-10 mrd kroner, hvor lavere skatt på arbeid og formue dominerer med ca 3 mrd hver. Henter inn 2 mrd kr ved ett prosentpoeng mer på moms og 1 kr i plastposeavgift.

- 500 mill mer til etterutdanning av lærere og mer til FoU. 1 mrd mer på vei.

- Kutter 2 mrd i jordbruket og 0,5 mrd på nettolønn for sjøfolk.

Det likner i stor grad på de siste års alternative budsjetter. Fortsatt forsiktige altså!

Jeg har selv vært med å lage alternative statsbudsjetter for noen år tilbake. Det er ikke enkelt. For det første er det basert på Regjeringens opplegg. For det andre er det basert på Finansdepartementets anslag og økonomiske vurderinger. Fanget i en slags “modell”-felle på en måte.

Høyre viser et par viktige sider av sin politikk. Forutsigbar og til å stole på. Og noen signaler om større satsing på kunnskap, vei og næringslivet, men de store reformprosjektene mangler litt. Helse er også et område som blir viktigere og viktigere for partiet. Dette er et område regjeringen sliter på. Mange velgere er opptatt av problemene her.

Dynamiske effekter

Jeg hadde trodd at Høyre ville ta mer dynamiske effekter med i sitt alternativ enn 10%. Både SSB, Civita og andre har langt høyere dynamiske virkninger. Regjeringen selv legger inn mye arbeidstilbud som følge av pensjonsreformen og ved endringer i avgifter. Mer tro på dynamikk ville gjort satsinger større, men kunne fått kritikk fra regjerings hold. Lavere skatt til 62-66 åringer som står i jobb er et bra tiltak, men de 6000 kr burde nok vært tredoblet for god nok effekt.

Borgerlige budsjetter og felles standpunkter

Det er noen mindre symbolske fellessatsinger i budsjettene som lover bra for neste statsbudsjett. Samtidig er jeg ganske sikker på at Regjeringen vil få ekstra bonuspoeng fra krisen i Eurosonen. Derfor er det helt åpent foran 2013 valget per idag. Frp kommer med sitt ”på kanten” til uansvarlig budsjett imorgen. Da vet vi mer om avstanden i norsk økonomisk politikk.

I året som kommer bør sammenkjøring av en plattform for samarbeid på borgerlig side være jobb nr 1. Og bare Høyre kan ta den jobben nå.

30% partiet bør vise styrke?

Det nye alternativet til statsbudsjett er trygt og forutsigbart, men jeg er noe overrasket over at fornyelsen ikke er større. Særlig på basis av 30% i ryggen mot 12-15% for 2-3 år siden. Jeg tenker meg at det neste året kan vise et mer kreativt Høyre med virkelig selvtillitt.

En tanke som slår meg er at dette budsjettet ligger omtrent midtveis mellom Frp på den ene siden og Krf/V på den andre. Neppe tilfeldig det.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

143 milliarder oljekroner ble aldri brukt! Ansvarlig?

Hvor går egentlig grensen for ansvarlighet?

Det er noen store avvik fra statsbudsjett til realitet, og dette viser hvor vanskelig det er med økonomiske prognoser og budsjett for oljepengebruk.

Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i merbruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi. Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og hvordan valutamarkedet oppfatter signalene fra regjeringen. For at kronekursen ikke skal sprette i været og skade eksportnæringene.

I finanskriseåret 2009 hoppet oljepengebruken raskt opp til 100 mrd kroner. Men vi benytter fortsatt historisk mye oljepenger i 2010-2011 eller 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd mindre enn anslaget til departementet. Blir da effekten helt ulikt det man trodde året før…?

- Er det riktig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør!

Fasiten viser at oljepengebruken (faktisk, oljekorrigert underskudd) er blitt ca 143 mrd mindre enn Regjeringen trodde i statsbudsjettet, høsten før, over de siste 6 årene!

Det er basert på departementets eget svar, hvor jeg har tatt med ett år ekstra – 2011. Foreløpig er oljepengebruken 2011 nedjustert til 106 mrd i NB 2012 vs anslag på 135 mrd året før. Over disse 6 årene samlet betyr det ca 24 mrd i mindre oljepengebruk i gjennomsnitt.

Hvordan er det mulig å slå fast hvor grensen for ansvarlig skattepolitikk og oljepengebruk, tilpasset situasjonen i norsk økonomi, egentlig går?

Også andre tall er vanskelige å anslå. Finansdepartementet har ligget under på samlet lønnsvekst i 5 av 6 siste år. Klart mer lønnsvekst enn anslaget i budsjett er det vanlige.

Men olje og skatt fikser dagen. For helt tilsvarende på oljeprisen, hvor departementet lå under i 5 av 6 år. Høyere inntekter fra oljesektoren enn budsjettert (avhenger også av volum).

Det er langt høyere skatteinntekter fra ansatte og næringslivet som i stor grad har gitt lavere oljepengebruk enn forventet de siste 6 årene. Mener det er ca 123 mrd kroner høyere skatteinntekter nå i samme kroneverdi.

Vi kan slå fast at samfunnets diskusjon om bruk av oljepenger kun foregår i svart-hvitt, mens virkeligheten går i farger. Jeg ser frem til en mer nyansert diskusjon om skatt og oljepenger fremover.

Venstre på Stortinget har spurt Finansdepartementet og fått svar;

Spm: Jeg ber om en oversikt over hvilke nivåer regjeringen har lagt til grunn for hhv arbeidsledighet (AKU-ledighet), oljepris (råolje pr. fat), vekst i BNP for Fastlands-Norge, den reelle underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljepengebruk (oljekorrigert overskudd) og lønnsvekst ved samtlige statsbudsjett fra 2006 til 2011 og hva det faktiske regnskapet for de samme årene har vist?

Svar: Tabellen nedenfor viser Finansdepartementets anslag for arbeidsledighet, oljepris, vekst i BNP for Fastlands-Norge, reell underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljekorrigert overskudd og årslønnsvekst for årene 2006–2011 i nasjonalbudsjettene 2006-2011 og nasjonalregnskapstall for årene 2006-2010.

Se de oppsiktsvekkende tallene under. Trykk på tabell for å lese!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Er vi født effektive eller bare blitt sånn?

Produktivitetsvekst er et mysterium. Er vi født sånn eller blitt sånn?

Hvordan kan et lite land som Norge slå USA og de fleste andre land i produktivitet og vekst? Og det (nesten) uten hjelp fra oljen. Det korte svaret er at vi må jobbe smartest siden norske lønninger er i verdenstoppen. Den beinharde konkurransen tvinger oss til å være mer produktive, men vi jobber jo mindre enn mange andre.

Vekst i produktivitet kan sies å være det ekstra vi får ut av ressursene som ikke skyldes mer arbeidskraft eller kapital. Selvsagt vanskelig å måle, men SSB forsøker og de finner at vi har ligget i toppen fra 1990 til før finanskrisen. Nå har vi stanset opp igjen med kun drøyt 1% produktivitetsvekst i 2011, ifølge Nasjonalbudsjettet 2012. I Perspektivmeldingen tror Finansdepartementet på ca 2 %. På 90-tallet klarte vi nesten 3%.

La oss se på hva som ligger bak suksessen i norsk økonomi fra 1970 til i dag.

Handel - ”vi har de rette eksportvarene”

Vi kjøper billigere varer fra Asia og selger våre råvarer dyrt til andre land. Det kalles et forbedret bytteforhold i handelen. Videre har vi impotert varer, kunnskap og teknologi gjennom mange tiår. I 1980 var vi en litt beskjeden lillebror i Europa. Mye har endret seg siden det. Vi kan kalle oss “emerging economy” i vestlig sammenheng.

Arbeidsliv og utdanning - “vi har de rette damene”

I 1970 var halvparten av kvinner hjemmeværende og fødselspermisjonen var 12 uker. Gutta boys hadde de fleste posisjoner i næringslivet og 95% av menn var i jobb. I løpet av de neste 20 årene stormet kvinner ut i jobb. Nå er ca 85 % av kvinner i jobb (25-55 år). Fra 1986 ble jenter i flertall innen utdanning på nivå over videregående. Samlet er økt tilgang på dyktige ansatte og økning innen høyere utdanning en klar X-faktor for landet.

Teknologi – “vi har de kuleste dingsene”

Kombinasjonen av en høyere utdannet befolkning, utviklingen av ny teknologi og god tilgang på dataverktøy og smarttelefoner, gjør en viktig forskjell. Det store spørsmålet er selvsagt om vi blir mer produktive av epost, facebook og twitter. Det som er sikkert er at akademikere og kontoransatte kan ta med jobben hjem og gjøre en innsats fra hytta, fra bussen eller mens de venter på toget. Ipad og bærbare pc’er er overalt; jobber folk eller spiller de bare Angry birds?

-Vil internett, digitalisering og en ny arbeidsdeling mellom ulike verdensdeler, gi den økningen i vekst og produktivitet vi håper på?

Selvbetjening – “vi er de nye bankansatte”

I gode, gamle dager måtte vi ut i lunsjen for å ordne penger og regninger. Vi stod lenge i køer og sløste med tiden. Da var det veldig mange tusen ansatte i bankskrankene. Så kom minibankene og gjorde verden enklere. I dag er vi ansatt selv i internettbanken. Praktisk, men litt dårlig betalt?

Innen varehandel har effektiviteten gått til himmels gjennom 1990-tallet. Det skyldes først at Lukkeloven ble erstattet av Åpningstidsloven som tillot næringsdrivende å holde

butikker åpne etter klokken 17 og frem til klokken 20. Matvarebutikkene utvidet

åpningstidene og det ble mottatt med jubel av handlende innbyggere! Videre er det kommet IKT baserte varekoder, lagerstyring og mer effektiv transport av varene. Litt mer konkurranse, feks Lidl, og større enheter gjorde også susen.

Nordisk modell – “sikkerhetsnett og produktive fagforeninger”?

Vi har en samfunnsmodell som sikrer de ansatte en trygghet ved omstillinger og nedbemanninger. Det gjør nok at norsk næringsliv har vært flinke til å omstille seg fra arbeidsintensiv tekoindustri til mer produktive tjenester. Fordelen med oljepengene er at vi har kunnet spe på med ordninger som holder kjøpekraften oppe. På den annen side kan vi ikke være blåøyd, da veldig mange har falt utenfor arbeidslivet, særlig i ensidige industrisamfunn.

Så det betyr at mye er bra, men vi kan fortsatt forbedre modellen! Vi er født heldige, men må jobbe smartere for å sikre fremtidens velferdsvekst. Tenk hvis arbeidstiden fortsetter nedover, og standarden innen helse skal fortsette oppover. Da får vi et problem.

Vi er på mange måter født med en flatere struktur i arbeidslivet enn mange andre land. Det er viktig at ledere slipper de ansatte til i utviklingen av bedriftene. Samtidig kan ikke fagforeninger tviholde på “sånn det alltid har vært”. Det er fordi verden forandrer seg.

Just do it!

Norge har fortsatt et kjempepotensial til å heve produktiviteten igjen. NyAnalyse har beregnet at ett prosentpoeng høyere produktivitetsvekst de neste 50 årene, vil kunne gi oss ekstra produksjon som tilsvarer 8 oljefond! Det er altså langt viktigere med smart bruk av arbeidskraften enn plassering av oljefondet. Nettopp derfor er tema på Virke-konferansen så utrolig viktig for å finne nye løsninger for fremtiden.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff