hits

november 2012

Trippelsmell for bedrifter i distrikts-Norge

I makro går AS Norge så det suser, men det er en fare for jobbene i distrikts-Norge ved at høy lønnsvekst spiser opp lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter. På toppen kommer formuesskatten på maskiner og utstyr mv, som eierne ofte tar utbytte for å betale.

Vi kan på mange måter slå fast at normalt næringsliv utenom oljeklyngens ekstraordinære lønnsomhet, opplever press fra alle kanter. Blant annet:

  • Lavere etterspørsel, men økende konkurranse fra Europa => tøffere marked, press på marginer
  • Oljeklyngens investeringer og ekstraordinære lønnsomhet => press opp på lønninger
  • Offentlig sektors ekspansjon og lønnsutvikling => sterkere kr, senere økte renter?
  • Kapital som dras mot “raske penger” innen olje eller eiendom…

I økonomisk litteratur er offentlig ekspansjon regnet som en trussel mot private investeringer. I Norge har en stadig høyere oljepengebruk på offentlige budsjetter gitt press oppover på lønninger. I tillegg kommer virkningene fra skyhøye oljeinvesteringer som forsterker kampen om kompetanse, kapital og ansatte. Utviklingen er positiv i den forstand at arbeidsledigheten i et nasjonalt perspektiv er svært lav. Lønnsomheten i oljenæringen og industrien som leverer innsatsfaktorer til en raskt voksende oljeklynge er gjennomgående meget høy. Dermed øker kostnadsnivået for hele næringslivet.

  • Offentlig sysselsetting har vokst med 100.000 personer siden 2003, til 800.000.
  • Ansatte innen olje er omtrent doblet fra 2003 – 2011 (idag ca 60-65.000 ansatte)
  • Oljeinvesteringene er også doblet i samme periode, og SSB spår investeringer for 204 mrd kroner i 2013.

Norsk økonomi går så det suser, men det skjer en raskere forflytning av ressurser fra tidligere konkurranseutsatt sektor (enn statistikker viser?) til oljeklyngen og offentlig sektor. Vi opplever en nokså sterk fortrengningseffekt, såkalt “crowding out”, på investeringer i normal næringsvirksomhet i store deler av landet vårt.

NHO sa følgende i sin kvartalsrapport i mai 2012: ”Investeringene i fastlands-Norge er på et historisk lavmål. Selv om mye går bedre i næringslivet harvi ikke hatt samme lave investeringsnivå de siste 40 årene”.

Skyggedalen sliter. Figuren under viser tydelig hvor svak veksten i privat sysselsetting har vært i mindre kommuner. Nå ligger lønnskostnader 55-60 % over handelspartnere innen industrisektoren. Dermed vil norske svake regioner merke tyngdekraften i enda sterkere grad i nær fremtid. Hva skjer når renten går opp, kronen eventuelt styrker seg mer eller arbeidsinnvandringen stopper opp?

På toppen følger uheldige virkninger fra formuesskatt på næringslivet.

Skattesystemet, slik det er utformet i dag, drar også i retning av vekst i bolig- og eiendomsinvesteringer på bekostning av mer produktive investeringer i norsk næringsliv. Nesten alle partier har erkjent problemet, men ser kanskje litt for enøyd på intensjonen om rettferdig fordeling. OECD sa følgende i sin evaluering av bla. skattesystemet i Norge i 2012:

“Investigate the impact of the wealth tax on effective tax rates, on tax avoidance and on incentives to invest. Phase out or reduce the wealth tax if the growth-redistribution trade-off is too unfavourable

to growth”.

Gjennom et prosjekt NyAnalyse har gjort for stiftelsen BedreSkatt (http://bedreskatt.no/) fant vi følgende:

  • Det er en samfunnsøkonomisk uheldig skatteform som gjør det mindre lønnsomt å investere i arbeidsplasser enn i bolig og eiendom siden verdsettelsen er høyere.
  • Eierne må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves svært urimelig av norske eiere.
  • Formuesskatten på næringsvirksomhet straffer norske eiere fremfor utenlandske.
  • 1 av 4 eiere som pålegges formuesskatt tar utbytte som reduserer bedriftens investeringsmidler.

Det virker som at mye ressurser benyttes for å omgå formuesskatten, både gjennom skatteplanlegging og overinvesteringer i bolig, hytter og annen eiendom. Et samfunnsregnskap viser at kapitaleiere og egenkapitalen i bedriftene gir grunnlag for arbeidsplasser.

  • Fritak for arbeidende kapital i formuesskatten er derfor viktig for å sikre brobyggingen mellom kapitalen og nye arbeidsplasser i Norge. Det gjelder kanskje aller mest for å opprettholde private, kompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge.

Våre funn viser at det er viktig at flere politikere innser betydningen av arbeidskapitalen som står bak hver eneste arbeidsplass i distriktene.

På et seminar i Oslo torsdag 29.november legger vi frem flere funn fra rapporten, og BedreSkatt har satt sammen et spennende panel med politikere og eksperter.

Boligbonanza: Nordmenn handlet bolig for 100 milliarder!

De nyeste tallene fra SSB viser hvor sterk boligomsetningen er i 2012. I løpet av 3.kvartal var omsetningen av bolig, hytter og annen eiendom på 95,3 mrd kroner. Veksten er på 12 % målt mot 3.kvartal ifjor, og antall salg er økt med kun 2%. Aldri noensinne har ett enkelt kvartal hatt så høy boligomsetning.

Ola og Kari kjøper bolig som aldri før - og prisene har steget videre med ca 7% siden fjoråret. En gjennomsnittlig pris på bolig i Oslo er økt til 4,3 millioner kroner! For AS Norge er snittprisen på bolig, i følge SSB, på nær 3 millioner kroner. I Finnmark, Hedmark og Oppland lå boligomsetning per salg på ca 1,8 millioner. Det er altså store regionale forskjeller i boligmarkedet.

For Rogaland, Oslo og Akershus ligger bolig- og eiendomssalget (målt ved tinglysning) i 3.kvartal i år, på ca 14 milliarder kroner over 3.kvartal 2009. Det ser ut som at omsetningstallet for Rogaland og Oslo har steget med 50-60 prosent på 3 år. Dette følger av en kombinasjon av flere salg og prisøkninger, og det kan være ulik størrelse på objektene. For hele landet har omsetningsverdien steget med 30 mrd siden finanskrisen traff oss i 2008/2009 2008/2009.

Nordmenn sparer i bolig. Nordmenn konsumerer i bolig, og noen spekulerer også i bolig. Ja, det er også en måte å skjule formuesskatt på.

Samlet sett betyr dette at året 2012 blir ”all time high” på antall boligsalg, omsetning og prisnivå - hvis ikke ragnarokk treffer oss i løpet av 1,5 måned.

Vi ser at norsk økonomi vokser med 3-4% og at lønningene stiger med 4%. Samtidig er rentene rekordlave, og ikke tilpasset en arbeidsledighet på 2,5-3%. Utenfor Norge er makrobildet langt tristere.

Huseiernes landsforbund og NyAnalyse slipper snart en fersk boligrapport om utviklingen i 2013. Så følg med videre på bloggen!

Tallene fra SSB finner dere her http://www.ssb.no/eiendomsoms/

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Gullkunder og drivkrefter for handels-Norge fremover

I morgen er det stor Handelskonferanse på SAS-hotellet i Oslo. Der spør man:

Hvor bor gullkundene i dag – og om 10 års tid? 

Dette har NyAnalyse utredet for Virke som naturlig nok er spesielt opptatt av dette tema.

De viktigste drivkreftene som påvirker konsum fremover er eldrebølgen, innvandringen og videre urbanisering, inkludert oljeboom’en på Vestlandet. Og selvsagt utviklingen i kjøpekraft for husholdningene.

1. Eldrebølgen: Flere kjøpesterke 65-75-åringer = ”babyboomers” går av med pensjon

Babyboom’en med barn født i 1946-1950 er ekstra store kull. Det blir langt flere unge, eldre med en vekst på 170.000 personer mot 2020. Og det gjelder kun for aldersgruppen 65-74 åringer.

De kombinerer jobb og pensjon, drar på harry-tur til Strømstad og låner opp mer på huset.

Produkter for denne store og kjøpesterke gruppen konsumenter vil nok sikkert øke i omsetning. Et annet spørsmål er om de vil de være mer kravstore og kjøpe seg ut av helsekøene?

Hvor flytter de?

Det kan være en tendens til at pensjonister flytter «hjem igjen» til Østfold og Vestfold. Mange vil også bo deler av året i Spania og andre steder i utlandet deler av året.

2. Neste gruppe i enorm vekst er Innvandrerbølgen med vekst i unge voksne som følger av sterk innvandring.

En veldig sterk innvandring de siste 6-7 årene vil fortsette pga jobbmuligheter her hjemme og forsatt krise med problemer i særlig Sør-Europa. Norge har for tiden en historisk høy arbeidsinnvandring, som kan havne på 50.000 mennesker i 2012.

Det var faktisk innvandring som sikrer innbyggervekst i alle fylker i 2011. Hvis dette fortsetter, vil det være ca 180.000 nye innvandrere i alderen 25-40 år mot 2020.

Basert på vår utredning og SSB-tall vil rundt halvparten komme fra Øst-Europa, Sverige,  Danmark og Tyskland. Det er stor usikkerhet her fordi uventede “sjokk” kan skje, slik som Finanskrisen.

Hvor flytter de?

Det vil avhenge av konjunkturene, oljeboom og feks. byggeaktivitet inkludert samferdsel. Våre tall per i dag er at ca 50% av arbeidsinnvandrere bosetter seg i fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.

Hvis dette fortsetter, vil vi trenge mer boligbygging og bedre leiemarked i tilknytning til storbyene og olje-regioner.

3. Urbanisering: Oljeboom – problemer i utkant-Norge

En stor utfordring de neste 10 årene er fraflytting og forgubbing i mange småkommuner uten private lokomotiv på sysselsetting (oljeklynge mv), eller Universitet, Høyskole.

De unge drar inn til byen på jakt etter utdanning, jobb eller kulturliv/festing. De finner en kjæreste på lesesalen eller på Cafe latte treff i by’n, og drar ikke tilbake til hjemkommunen.

Storbyene støvsuger store deler av landet for driftige unge mennesker. I kommuner som Bjarkøy, Bindal og Ibestad i Nord-Norge blir snart 1 av 3 innbyggere i 70-årene eller eldre. Det gjelder også steder lenger sør som Grue, Hvaler og Søndre Land. Blir køene rundt storbyene så ille at flere flytter ut igjen? Blir det aktuelt å bygge nye byer på steder folk vil bo?

Tilslutt Oljebølgen: I Stavanger-regionen er det boom, boom – og raske penger for den som lykkes godt for tiden. Det gjør at mange handelsmenn flokker seg om stadig flere rike husholdninger.

Og fremtiden? Ser egentlig ganske lys ut for den som «forstår» sitt kundesegment…

Det er spennende saker jeg skal kommentere som såkalt «ekspert på scenen» i morgen!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Boligspøkelse fra 1987, renter og formuesskatt

Uttrykket “ Vart du skræmt no’?” er fra en klassisk Trond Kirkvaag figur!

Og det var det første jeg tenkte på når SSB skriver: “Foreløpige tall tyder på at boligbyggingen øker sterkt.

Ikke siden 1987 har det vært registrert flere igangsettingstillatelser for boliger i månedene juni-september”. Se tall her http://www.ssb.no/byggeareal/ 

Alle vet hva som skjedde et par år etterpå. I 1989 var det negativ BNP-vekst og resesjon i AS Norge. Jappetiden var over, og bankkrisen på vei. Mange fikk enorme gjeldsproblemer.

Hjelp – et spøkelse på høylys dag? Tallenes tale sier videre: Det er gitt igangsettingstillatelser til 22 339 nye boliger hittil i år. Dette er en økning på nesten 2 000 boliger, eller 10 prosent.

På den annen side er det nettopp dette vi har ønsket oss for å sikre et sunnere marked? Altså økt boligtilbud.

Men mye er annerledes i dag. Særlig gjelder det rentenivået, som ligger stabilt på under 2% med boliglånsrenter på 3,5-4%. Samtidig er norske statsfinanser langt sterkere, lønnstilleggene høye og familiebankene (dvs. slekta) rikere. Sterk befolkningsvekst, pga historisk høy innvandring – eldrebølge og gode fødselskull er noe annet enn slutten av 80-tallet. Deregulering av kredittmarked “sjokket” betydde nok mye den gang.

En finans- og eurokrise trekker i den andre retningen med usikkerhet om hvor lang tid Europa skal ligge nede. Vi vart skræmt ja!

I tillegg skriver Dagens Næringsliv at fjerning av formuesskatten kan gi boligkrakk! Men det viser seg at Steinar Holden og Hilde Bjørnland er langt mer nyanserte enn overskriften. Det er jo nettopp meningen at boligspekulasjon skal ned, og investeringer i arbeidende næringskapital skal vokse ved å fjerne formuesskatten. De sier at det kan dempe etterspørselen, og jeg tolker det som at prispresset blir noe mindre på spesielt leilighetsspekulasjon i storbyene. Både SSB og Huseiernes LF har spådd 7-8 % boligprisvekst, så det er ikke slik at å fjerne formuesskatt snur opp ned på det bildet.

Makroeksperter og de fleste politikere er enig om de skadelige effekter fra formuesskatten på K-sektor utenfor oljeklyngen, men det er fordelingshensyn og nullskatteytere-utfordringene som står igjen. La oss ikke blande mulige boligkrakk-effekter inn her. Det blir for dumt.

Men jeg vart litt skræmt av SSBs boligvarsel a la 1987! Og sånn sett er det en aldri så liten grunn til å sette opp renten imorgen?

Tenke litt på mellomlang sikt også…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff