hits

november 2014

ByråkratiBarometer 2014: 2 mrd kroner å spare fra sammenslåing på administrasjon?

NyAnalyse illustrasjon:

 

Dersom alle kommuner blir like effektive på pengebruk til administrasjon som snittet av de 100 beste kommunene i 2013 vil de spare ca 300 mill. kroner i lønn til politisk styring og 1,7 mrd. kroner i lønn til administrasjon.  

Samlet utgjør dette ca 2 mrd kroner eller omregnet i antall lærerårsverk utgjør dette mellom 4.000 og 4.500 årsverk i mulig innsparing årlig. 

 

I NyAnalyse er vi økonomiske frihetskjempere. Vi lever og ånder for å forenkle & forklare samfunnet.

For 5.året på rad har vi satt opp en oversikt over Byråkratibyrden i norske kommuner: Deler av innholdet avsløres i BT og Ukeavisen ledelse (i morgen).

Les topplisten med minst pengebruk på administrasjon og styring per innbygger her:


Kilde: NyAnalyse,  SSB, Kostra (egne rapporterte tall fra kommunene).

Dette betyr at regionreformen, som min tidligere sjef på Stortinget Jan Tore Sanner har igangsatt, blir svært viktig for nye spesialiserte kommuner i hele landet.

Jeg tror at Norge vil ha langt mer effektive og robuste regioner om 3-5 år, men det krever oversikt - gode planleggere - og ikke minst fornuftige lokalpolitikere.

Nå er 250 kommuner i prosess mot en sammenslåing, og det lover bra. Men det tøffe arbeidet gjenstår.

Hvem skal slå seg sammen med hvem - og hvorfor?

Den dagen rådmenn og ordførere "tror" på en kommunestruktur med mer stordriftsfordel, uten å miste for mye lokaldemokrati på veien, blir en vakker dag.

Vi har gjort ett grunnlagsarbeid i vårt barometer, og det er ikke sikkert at kommuner på toppen her er de beste forbildene. Noen kan ha kuttet for mye i godt byråkrati.

Men vi må lære av forskjellene i kostnadsbildet - og tenke nytt - for å sikre bedre tjenester lokalt. 

 

Hvis alle kommuner på sikt blir på nivå med det 25 beste i dag, er det kanskje 3-4 milliarder kr som kan sikre bedre kvalitet i skole og eldreomsorgen. 

Det vet jeg at innbyggerne ønsker seg!

**

Ta kontakt med ts@nyanalyse.no eller rs@nyanalyse.no for informasjon og pristilbud på korte oversikter i din region.

Plastpose-krigen: Taktikk, politikk og statistikk.

Siste nytt om plastposeavgifter:

 

Norge har faktisk hatt en plastposeavgift (bæreposeavgift) tidligere, fra september 1974 til 1. januar 1975.


I følge Naturvernforbundets årsmelding for 1974 «en kraftig debatt i pressen om avgiftene» høsten 1974 fram mot Stortingets vedtak om å fjerne avgiften igjen. Jeg tipper den holder lenger denne gangen.

 

Fra sist: Noen ganger er det best å fortelle sannheten  og legge seg flat.

Som bidragsyter på utredning og ikke minst "forenkle & forklare" samfunnet, er det viktig å beholde vår faglige troverdighet.

Mange vil sikkert mene dette er for tabloid for høyverdige samfunnsøkonomiske analyser. Både ja og nei.

Jeg kjenner dette fra innsiden og 1 mrd kroner på et statsbudsjett har gjort det mulig å satse på lavere hybrid avgifter og litt veibygging.  

 

 

For å hindre spekulasjon om Trine eller Siv-pose i flere uker, gjør jeg det eneste rette. Får alle fakta på bordet.

Derfor fant jeg det best å innrømme dette finanspolitiske "kinder-egget". Med datering tilbake til høsten 2009 i den "mektige" Finansfraksjonen til Høyre på Stortinget.

Se saken i Nettavisen her http://www.nettavisen.no/na24/per---jeg-foreslo-poseavgiften/8512794.html

Utdrag Hs alternative statsbudsjett 2010 (utarbeidet i okt/nov 2009):



Og jeg lover dere at NyAnalyse beregner helt andre problemstillinger enn plastposer til vanlig.

Det være seg arbeidsliv, produktivitet, skatt og norsk konkurransekraft. Videre brenner jeg for å vise samfunnsbidraget fra små og mellomstore bedrifter som skaper grunnlaget for velferden i lokalsamfunn i hele landet.

Jeg deltok på Agenda seminaret i Bergen på torsdag, og mener det ofte mangler i debatten om det store pengene. Altså at vi ikke lever av oljen og storbedriftene alene.

http://terjestrom.blogg.no/1414857987_ringer_i_vannet_fra_b.html

På jakt etter tall og fakta, sats på NyAnalyse.

@nyanalyse  ts@nyanalyse.no

Ha en flott uke.

Fritidsbasert vekst i annerledeslandet?

Norsk økonomi er rar. Vi lever av olje, hverandres arbeid, smartere løsninger og statens aktivitet. Og små og store entreprenører som ofte blir glemt.

I stor grad er statens aktivitet overføringer til velferd i kommune-Norge, alders- og uførepensjoner. Og selvsagt bygging av veier og nytt regjeringskvartal. Og pengene som kommer fra utbytte i store statsselskaper.

Hvorfor er veksten i 3.kvartal bedre enn ventet?

SSB kom i dag med nye (usikre) kvartalstall for Norge. Eksport går bedre pga bedre kronekurs, men investeringer ligger lavt. Privat konsum vokser svakere enn antatt, mens offentlig konsum drar oppover.

http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/kvartal/2014-11-20

Den økonomiske eliten, dvs bankøkonomer og akademia, ser ikke skogen for bare trær. La meg forsøke en hypotese for annerledeslandet:

1. Oljenedturen er ikke inne i tallene ennå. Den kjøper nok mange makroøkonomer.

2. SSB klarer ikke å følge nye mønstre i privat konsum og investeringer ute og hjemme. Den er mer tricky, og krever forklaring.

Internett, Spania-boere og London-farere: unge mennesker kjøper svært mye på nett, og de lærer opp sine foreldre. En stor importlekkasje.

Eldrebølgen bor i utlandet 20% av året (?) - og kjøper varer og tjenester i Spania, Sverige, Frankrike og Danmark.

Det arbeidende folket, særlig middelklasse drar på lenger ferie, flere storby weekends, og kjøper opp klær til barnefamilien der. Selvsagt store forskjeller, men en trend likevel.

 

 

Videre noen utfordringer med å følge investeringer fra oljeklyngen og annen industri. Tidslag, kronekurs og nye verdikjeder lager "støy"?

3. Høyt forbruksnivå i verdens rikeste land.

Ette 10 år med sterk vekst i lønninger, lave renter og uendret skatt (litt lavere...) - er det kanskje ikke så rart at "en løpetur i skogen" er viktigere enn ny flatskjerm TV nr3.

Og når familien i bred norsk middelklasse, har kjøpt bil nr2 (el bil, rundt storbyen kanskje...) - så trenger ikke Ola Nordmann ny bil på 5 års tid?

Ny lønnsvekst eller ny jobb, gir litt mer sparing - eller ny, bedre bolig. Mindre potensial for økt privat konsum fra Europas høyeste nivå.


Bilde: FT.com

Samlet: Utnytter ikke potensial - men realiserer "lykke"?

AS Norge går på sparebluss, men det går ikke så dårlig med de fleste. Arbeidsmarkedet er godt (særlig for høyt utdannede i makro). Lønningene stiger hvert år.

Bankene vil gjerne låne bort mer, og Siv har også gitt klarsignal. Renten ligger lavt pga uro i verden, og gjør det ennå 2 år.

Nå bør politikere tenke på hvordan vi kombinerer økonomiske incentiver, til innsats - til arbeid - og til samfunnets beste.

 

 

Den store planøkonomien er død, og i  2014 gjelder det å stimulere de 1000 små verdiskapere.

Dette er mitt "forenklet & forklare" budskap når jeg besøker statsministerens by denne uken.

Jeg håper selvsagt at Bergen vil gi NyAnalyse nye ideer for å skape mer i 2015.   

Statlige flyreiser: ca 1 milliard kroner for mye?

Noen ganger er media faktisk minst like flinke som økonomiske utredere a la vårt NyAnalyse.

Aftenposten har gjort et godt forarbeid på tema Statlige flyreiser i Søndagens Aftenposten. 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Statsansatte-flyr-jorden-rundt-42-ganger-hver-dag-7786126.html

 

 

Det er en god oversikt helt ned på departement og direktorat i det norske embetsverket.

Men det mangler selvsagt rosinen i pølsa, nemlig hvor mange hundre millioner som flys bort, av skattebetalernes penger. 

 

Illustrasjon av mulige økonomiske konsekvenser: 

Under helt spesifikke forutsetninger finner jeg at 700 millioner til 1 mrd kroner betales for flyreiser som kunne vært effektivisert bort. 

608 millioner statlige reiser betyr over 300.000 enkeltreiser a 2.000 km. Da en stor andel er Oslo - Bergen, og innenlands kan det være omtrent riktig.

Hvis vi tenker oss at 1 av 3 reiser kunne vært gjort som videokonferanse eller på Skype, betyr det rundt 100.000 unødige flyreiser.

Min illustrasjon tar videre tak i følgende:

- 6-7 timer sløses bort av arbeidsdagen ved en gjennomsnittsreise til utlandet/Norge. Det gir minst 600.000 timer sløst bort.

- Statsansatte som reiser mye tjener i gjennomsnitt ca 600-650.000 kr årlig.  Og det gir timelønn på 300- 350 kr per time, avhengig av arbeidstid, avtale og arb.giveravgift.

Først funn:  Ca 200- 240 millioner kr sløses bort årlig, hvis 1  av 3 møter kunne vært gjort mer effektivt hjemme (Skype e lign.)

 

Reisekostnader: 

I vårt eksempel med 100.000 reiser mer enn nødvendig, finner vi at  en mulig flykostnad på 3.500 kr per reise, gir ca 350 mill kr overforbruk. 

I tillegg kommer hotellovernatting på 200- 250 millioner, avhengig av snittlengde på oppholdet (betalt av arbeidsgiver). 

Med 1,5 overnatting i snitt og døgnpris på 1200 kr per natt, får vi kostnad på 180 millioner kr her. 

Andre funn: Det kan være snakk om 500 millioner i unødig reisekostnader årlig. 

 

Så kommer overtidsbetaling, statens satser på mat, og ikke minst miljøregnskapet. 

Dermed snakker vi om 750-800 millioner kroner før betalingen av karbonkvoter og overtidsbetaling slår inn.

 




Det reises helt sikkert for mye i private bedrifter også, men det er ikke fokuset til Aftenposten i dag. Selvsagt må det investeres i videokonferanseutstyr, men Skype mfl er billige løsninger.

Mitt innspill til budsjettforhandlerne er at 1 MILLIARD KR som statsansatte MENNESKER reiser for årlig, bør utredes nærmere.

For 1 mrd kroner kan man betale for 1800-2000 flere lærere i den norske kunnskapsskolen. 

1 mrd her og en mrd der. Det blir faktisk penger av det - også i verdens rikeste, europeiske oljeland.  

Ha en fin søndag!

Oljedop: Venstres klimakrig om Frps bilavgifter

Forhandlingene på Stortinget var lenge spennende retorikk, og det var enkelt å spå utfallet neste dag.

Ingen bevegelse fordi partiledere ikke var med i forhandlingene ennå.

Nå er det fare for at svak styring, og dårlig kommunikasjon gir landet et svakt budsjett. Kampen om småbeløp på bilavgifter, grønne skatter og formuesskatt vil svekke grunnlaget for stø kurs de neste 2 årene. Ny gründervennlig politikk er langt nede på prioriteringslisten. 

Alle partiene på Stortinget kunne hatt slagordet "Folk flest først". Folk flest driver ikke bedrifter, folk flest jobber i stat eller kommune. Folk flest har barn i skolen. Og folk flest bryr seg sånn passe om miljøutfordringen. 

 

 

I NyAnalyse er vi økonomiske geriljakrigere. I NyAnalyse er vi mest opptatt av å skape verdiene. Og vise hva SMB og gründere betyr for samfunnet. Nå er for mye realpolitikk blitt til sirkus slik at partiene kun driver taktikk og lureri. Både Regjeringens budsjett og småpartienes svar har "strategi" som etterlatt inntrykk.

Ikke misforstå, jeg liker store deler av budsjettinnholdet. Men media og småpartiene river helheten i fillebiter, og ennå har ikke Ap startet sitt kjør. 

Min tippoldefar, Sivert Andreas Nielsen, Stortingspresident fra Nordland og Venstre i 1890-årene ville aldri gått med på dette. Tror jeg da. 




Videre er jo det virkelig store spørsmålet "hva som kan overta etter nedjusteringen innen olje?" 

Torsdag morgen arrangerer 3 gründerbedrifter i samarbeid med 3in.no og NyAnalyse ett frokost-treff http://www.3in.no/kalender/grunder-cafe-nyanalyse/

Innovasjon og entreprenørskap er ekstremt viktig for fremtidens verdiskaping. Miljø og klimatiltak kan være en del av dette, men satsingen og arbeidet til 1000-vis av småbedrifter i hele landet betyr mer. 

Kun 1 av 100 bedrifter har mer enn 100 ansatte. Halvparten av jobbene skapes i bedrifter med under 50 ansatte. NyAnalyse beregnet nylig at 3 SMB bedrifter betaler for 30 lærerårsverk i året. Denne kampanjen om å vise bedriftsbidraget skal vi forenkle & forklare frem mot kommunevalget. Spørsmål: 

·         Hvorfor er SMB og gründerpolitikk helt fraværende i budsjettforhandlingene?

·         Hva skal ta over etter oljeklyngen, at de store statsselskapene utvider eller kanskje at SMB?er vokser?

 

·         I Sverige har de en kampanje, som sier 4 av 5 jobb skapes av SMB.

 

I verdens rikeste land legger partikampanjen til Venstre snubletråder for Frp pga noe småpenger til norske bilister. Krf motsetter seg sin egen skattepolitikk fra to valgkamper. Og Høyre og Frp fremstår som det perfekte fornuftsekteskap uten noen kjærlighet for prosjektet.

 

Oljen skygger for viktige reformer. Men politikken skygger også for fornuftige tanker på tvers av partiene og blokkene i norsk politikk.

 

 

Min oppfordring til Siv og Erna: Bruk sunn fornuft og gjør det rette for landet.

  

Viktige svar fra Finansdepartement om skatt!

  • Svar fra Finansdepartementet om skatt i Budsjettopplegg 2015:
  • Svar på spm. 710 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 22. okt 2014
    Vedr. formuesskatt og arbeidsplasser
    Hvor mange arbeidsplasser regner regjeringen med har gått tapt som følge av formuesskatten?

    Skatter som påvirker investeringene negativt, bidrar til en lavere kapitalbeholdning i norsk økonomi enn man ville hatt i fravær av skatten og til en lavere strukturell sysselsetting.

    Departementet viser til omtale av dynamiske effekter av formuesskatten i Prop. 1 LS (2014-2015) Skatter, avgifter og toll 2015, kapittel 1.3 (s. 20-21):

    «Den foreslåtte reduksjonen i formuesskatten antas også å ha en positiv dynamisk virkning. Under bestemte forutsetninger om frie kapitalbevegelser overfor utlandet og perfekte kapitalmarkeder vil en formuesskatt kun påvirke nivået på sparingen og ikke investeringsnivået. Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen. De fleste empiriske studiene antyder at effekten av lavere skatt på sparing er positiv. Det kan imidlertid også tenkes at lavere formuesskatt kan øke tilgangen på kapital til prosjekter der det er vanskelig å finne finansiering i det ordinære kapitalmarkedet. OECD peker i sin rapport om norsk økonomi på at formuesskatten kan virke negativt på entreprenørskap. Videre kan verdsettingsreglene i formuesskatten ha betydning for fordelingen av investeringene på ulike typer real- og finanskapital. Forskjellig verdsetting av formuesobjekter i dagens formuesskatt stimulerer til overinvestering i bolig og annen fast eiendom. Det reduserer avkastningen på sparing i Norge.

    Regjeringens forslag om lavere formuesskattesats, økt bunnfradrag og økt verdsetting av næringseiendom og visse sekundærboliger antas på denne bakgrunn å ha en positiv langsiktig virkning på økonomien. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å tallfeste virkningen.»

    På bakgrunn av dette antar departementet at formuesskatten i første rekke vil påvirke sparingen, selv om det ikke kan utelukkes at formuesskatten svekker tilgangen til kapital til enkelte prosjekter. Det antas følgelig at eventuelle virkninger formuesskatten har på sysselsettingen er relativt beskjedne.

  • **

    • Svar på spm. 365 fra Finanskomiteen/Venstres fraksjon av 22. okt 2014
      Vedr. utvikling i formuesskatt
      Hvordan har utviklingen i total formuesskatt og formuesskatt på næringsrelatert kapital vært fra 2000 til 2015, målt respektivt ved proveny og antall personer som betaler skattene?

      Det er ikke klart hvordan næringsrelatert kapital skal defineres. Anslag på formuesskatt knyttet til næringsrelatert kapital må baseres på en rekke forutsetninger og beregninger. Slike anslag for årene 2000 til 2015 lar seg ikke gjøre innenfor rammen for ordinære budsjettspørsmål. Tabell 1 viser derfor kun utviklingen i samlet formuesskatt og antall formuesskatteytere.

      Tabell 1 Antall formuesskatteytere og samlet formuesskatt. 2000-2015. Anslag for 2013-2015

       

        Antall formuesskatteytere Samlet formuesskatt. Mill. kroner
      2000 1 294 200 6 979
      2001 1 324 400 7 411
      2002 1 302 800 7 525
      2003 1 274 300 7 855
      2004 1 256 800 8 480
      2005 1 175 700 8 710
      2006 1 054 500 9 648
      2007 1 060 600 11 542
      2008 863 000 11 394
      2009 746 900 11 697
      2010 613 000 11 936
      2011 650 500 12 547
      2012 657 400 13 103
      2013* 616 900 13 900
      2014* 571 200 13 200
      2015** 495 200 10 100

      *Anslag.

      **Anslag gitt regjeringens forslag for 2015.

      Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

    • **

      • Svar på spm. 314 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 13. okt 2014
        Vedr. proveny av å øke bunnfradraget i formuesskatten
        Hva er provenyet av å øke bunnfradraget i formueskatten og hvor mye vil det utgjøre for hver kommune?

        Departementet antar at spørsmålet dreier seg om den isolerte provenyvirkningen av regjeringens forslag om å øke bunnfradraget fra 1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner.

        Med regjeringens forslag reduseres satsen i formuesskatten fra 1 prosent til 0,75 prosent og bunnfradraget økes fra 1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner samlet for ektepar) i 2015. Ligningsverdiandelen for primærbolig og sekundærbolig og første anskaffede sekundærbolig holdes uendret på hhv. 25 pst. og 60 pst. av markedsverdi. Ligningsverdiandelen for næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede økes fra 60 pst. til 80 pst.

        Ved store samtidige endringer i en skattesats og det tilhørende skattegrunnlaget vil ikke anslag på den isolerte provenyendringen av henholdsvis satsendringen og grunnlagsendringen kunne gis særlig presist. For eksempel vil den isolerte anslåtte provenyendringen av endret skattesats avhenge av om beregningen gjøres med eller uten grunnlagsendringen. På grunn av slike samspillsvirkninger mellom sats og grunnlag vil det samlede netto provenytapet av de foreslåtte endringene i formuesskatten i 2015 avvike fra summen av de isolerte provenyvirkningene av de ulike enkeltforslagene. Dette er bakgrunnen for at departementet i proposisjonen kun oppgir den samlede provenyeffekten av alle de foreslåtte endringene i formuesskatten.

        Departementet har foretatt en trinnvis beregning for å illustrere isolerte provenyvirkninger av de foreslåtte endringene i formuesskatten. Først er provenyvirkningen av kun å redusere satsen beregnet. Deretter er samlet provenyvirkning av å redusere satsen og øke bunnfradraget beregnet. Differansen mellom disse to beregningene gir den isolerte provenyvirkningen av å øke bunnfradraget (punkt 2 i tabellen). Så gjøres tilsvarende beregninger ved å legge til endringer i ligningsverdiene på henholdsvis næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede.

        Det gjøres oppmerksom på at de isolerte provenyanslagene vil avhenge av i hvilken rekkefølge de ulike forslagene tas inn i beregningene. Det betyr at anslagene i tabellen ikke er godt egnet som utgangspunkt for å anslå den samlede provenyvirkningen av alternative formuesskatteopplegg. Provenyvirkningen av alternative opplegg bør beregnes samlet. Eksempelvis vil provenyvirkningen av å øke bunnfradraget bli større dersom satsen ikke blir redusert.

        Isolerte påløpte provenyvirkninger av de ulike endringene i formuesskatten dersom de legges til i fire trinn.1 Sammenlignet med referansesystemet for 2015. Negative tall betyr lettelser. 2015. Mill. kroner

         

        1. Redusert sats -3 690
        2. Økt bunnfradrag -750
        3. Økt ligningsverdi på næringseiendom 210
        4. Økt ligningsverdi på sekundærbolig utover den først anskaffede 100
          Samlet -4 130
        1. De isolerte provenyvirkningene avhenger av rekkefølgen som velges.

        Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

        Beregningene er hovedsakelig basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2012. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2015. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

        Modellen er ikke egnet til å fordele skatteendringer på ulike kommuner.

      • **

      • Svar på spm. 27 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 13. okt 2014

        Vedr. formuesskatt

         

        Spørsmål nr. 25 fra KrF trekkes og erstattes med følgende spørsmål. Hva er provenyeffekten av å øke verdsettingen i formuesskatten av næringseiendom og sekundærboliger utover den først anskaffede sekundærboligen fra 60 til

        a. 80 pst. av markedsverdien

        b. 85 pst. av markedsverdien

        c. 90 pst. av markedsverdien

        d. 95 pst. av markedsverdien

        e. 100 pst. av markedsverdien

        forutsatt at formuesskatten for øvrig hhv. holdes uendret som i dag, at bunnfradraget økes til 1,1 mill. kroner (2,2 mill. kroner for ektepar) eller 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner for ektepar). Det forutsettes at den statlige og kommunale satsen ikke endres, og at den såkalte sikkerhetsventilen settes til markedsverdi. Det bes om lovteknisk bistand til utforming av lovforslag.

        Med regjeringens forslag er satsen i formuesskatten 0,75 prosent og bunnfradraget 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner samlet for ektepar) i 2015. Ligningsverdiandelen for primærbolig og første anskaffede sekundærbolig er hhv. 25 pst. og 60 pst. av markedsverdi. Ligningsverdiandelen for næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede er 80 pst.

        Tabellen nedenfor viser påløpt og bokført provenyvirkning sammenlignet med regjeringens forslag av å øke satsen i formuesskatten til 1 pst. kombinert med ulike alternative ligningsverdiandeler for næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede og for et bunnfradrag på hhv. 1,2 mill. kroner og 1,1 mill. kroner.

        Provenyvirkning av å øke formuesskattesatsen til 1 pst. kombinert med ulike ligningsverdiandeler for næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede og ulike bunnfradrag. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2015. Mill. kroner

        Ligningsverdiandel næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede   Bunnfradrag 1,2 mill. kroner  Bunnfradrag 1,1 mill. kroner
          Påløpt Bokført Påløpt Bokført
        80 pst. 3 540 2 630 4 070 3 060
        85 pst. 3 650 2 690 4 180 3 110
        90 pst. 3 760 2 750 4 290 3 180
        95 pst. 3 860 2 800 4 390 3 230
        100 pst. 3 960 2 860 4 500 3 300

        Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Skatt = the dark side of the force?

 

I går deltok jeg på et seminar hvor Siv Jensen og Marianne Marthinsen (Ap) var deltagere. Da slo det meg at Regjeringen har glemt en barnelærdom i den "store" næringspolitikken og vurderingene ifm. virkemiddelbruk.

Det er velkjent og viktig at både motkonjunktur-politikk og nasjonal næringspolitikk skal ha en balansert virkemiddelbruk for å sikre god effekt. Grensenytten av ett tiltak vil oftest være avtagende, og det er viktig med flere innganger på tilbudssiden i økonomien.  

I forbindelse med krisepakken og Keynes-tiltak i perioden 2009-2010 er det nesten utelukkende benyttet den ene siden av verktøykassa. Nemlig mer offentlig utgifter og offentlige investeringer (særlig samferdsel).

 

 

 

Skatt, som mange andre land har benyttet, og AP regjeringen brukte i en utfordrende krise i 1992 har stått nesten ubrukt.

 

Basert på misforstått ideologi lager partiene overdrevent bråk for hverandre, og glemmer landets beste. Egentlig er 8 mrd kr i skattekutt moderat mengde i norsk økonomi, og kan delvis skyldes Scheel-utvalgets rapport. Jeg tror nok at H-FRP angrer stort på at de ikke la inn 12 mrd i skattekutt, siden forhandlingene blir tøffere enn beregnet?

  

Nestleder i Frp, Sandberg, snakker om lysår mellom V og Frp. Da er det naturlig å ta Star Wars begrepet videre. Gruppen tilhengere av kutt i formuesskatt =  'the dark side of the force' i norsk debatt. Det er den eneste store forskjell i norsk skatte- og næringspolitikk. Derfor tør nesten ingen akademikere å støtte kutt i denne skatten. Mange mener fordeling er viktigst, men nyansene kommer ikke frem. Belastningen av H/FRP merkelapp kan kanskje være 'dødens posisjon' for uavhengige forskere?

Se dagens Finansavis for NHH-professor Johnsens gode argumenter.  

Hvordan er det mulig at politiske tiltak i nabolandet Sverige, ofte kalt velferdsstatens vugge, er så omstridt i oljelandet Norge? 

 

Kan det være at staten og akademia ser seg blind på offentlig sysselsetting?

 

 

 

Jeg mener faktisk at balansert virkemiddelbruk er bedre. Videre er et land mer bærekraftig hvis den private motoren er omtrent like sterk som den statlige. SMB bedrifter samt store og små eiere betyr svært mye for AS Norges fremtid.

 

Eller hva synes dere?

Ringer i vannet fra bedrifts-Norge - hva gir bedriftene tilbake?




Oppklaring nr1: Aktivitet i bedrifts-Norge skaper jobber. Jobber gir lønnsinntekter. Vi betaler skatt på lønninger. 




Oppklaring nr2: Bedrifter skaper overskudd og ringvirkninger via underleverandører. De betaler skatter og avgifter mv.




Oppklaring nr3: Ikke alle bedrifter er enorme som Statoil, Telenor, Statskraft og DnB.

99% av norske bedrifter har under 100 ansatte!  Rundt halvparten av alle jobber som skapes i næringslivet skjer i småbedrifter med under 20 ansatte.

 

Oppklaring nr4: Vi lever ikke av oljen alene. Vi lever av folks arbeid, og arbeidet til 2/3 av nordmenn foregår i private bedrifter. Hver 7.ende kr på statsbudsjett kommer fra oljen. Det er bonuspenger, men 6/7 kommer fra SMB, verdiskaping og skatteinntekter.




Oppklaring nr5: Uten god SMB og eierpolitikk vil vi ha langt mindre å leve av i fremtiden. I Sverige har de en kampanje 4 av 5 jobb skapas i private SMB. I Norge er kampanjen "olje, statsforetak og flere offentlige jobber."?




Oppklaring nr6: Gode rammevilkår og lavere skatt for bedrifter og eiere er ikke for å gi penger til de rikeste. Det er for å sikre jobbene til alle nordmenn. Din onkel på Karmøy, din kusine i Drammen, fetter'n din på Hedmarken.

Målet er å støtte grunnlaget for velferd. For å betale lærerlønninger og sykepleiere.

 

 



*Tusen takk til Terje B. i Brandlab for fine illustrasjoner. Tall alene er ikke nok for å vekke opp AS Norge.