hits

november 2016

Regjeringen trenger en ny Finanskrise?

Miljøpartiet De Grønne har spurt Regjeringen tilknyttet Statsbudsjettet for 2017:

Hvilke tiltak kan utløse utslippsreduksjoner på hhv. 3, 6 og 9 % i 2017?

Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet som har utarbeidet følgende svar:

"Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Over 80 pst. av utslippene av klimagasser i Norge er underlagt en pris, gjennom kvoteplikt og/eller CO2-avgift. Norge innførte CO2-avgift i 1991, som ett av de første landene i verden. En evalueringsgruppe under FNs klimapanel skrev i fjor at «the combination of the comprehensive coverage of sectors and the considerable level of taxation in Norway is unique in the world.» (Skryt fra FN for allerede høye bilavgifter, men siden nordmenn er vant med disse - og har god råd - bidrar det lite i miljøregnskapet?)

I Norges siste rapportering under FNs klimakonvensjon ble det anslått at utslippene i 2010 ville ha vært 13-15 mill. tonn CO2-ekvivalenter høyere i 2010 uten de klimatiltakene som er innført siden 1990. Virkningen av tiltakene har kommet gradvis over tid, og tilsvarer en gjennomsnittlig reduksjon på i størrelsesorden 0,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter per år.

Statistisk sentralbyrås foreløpige tall for klimagassutslipp i 2015 viser at utslippene fra norske områder totalt var 53,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Sammenliknet med dette vil utslippsreduksjoner på 3 pst. tilsvare 1½ mill. tonn CO2. I perioden etter 1990 er det bare under den økonomiske nedgangskonjunkturen på begynnelsen av 1990-tallet og under det økonomiske tilbakeslaget i forbindelse med finanskrisen i 2009 at utslippene har falt så mye fra ett år til det neste.

(Min kommentar: Finanskrisen 2008-2009 ga Miljøutslipp - 3%, med økonomisk fall -1,6 %. For 2017 er vekstprognosen 1,7 %, så de får ikke noe gratis herfra. Nedtur i norsk økonomi, det trenger Regjeringen for å nå klimamålene?)

Sammenliknet med nivået i 2015 vil en reduksjon i utslippene av klimagasser på henholdsvis 6 og 9 pst. tilsvare om lag 3¼ og 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter, dvs. henholdsvis noe mer enn og nær det dobbelte av den reduksjonen i utslipp som ble observert for finanskriseåret 2009. Til sammenlikning var samlede utslipp fra alle personbiler i Norge om lag 5 ½ mill. tonn CO2-evkvialenter i 2014. (Regjeringen trenger: Hver femte personbil med kjøreforbud i ett helt år!)

Det vises også til omtale som gjelder oppfølging av anmodningsvedtak nr. 868 i KLDs budsjettproposisjon om utslippsbaner, der det er gitt en nærmere gjennomgang av potensialet for utslippsreduksjoner i de ikke-kvotepliktige sektorene. Gjennomgangen er blant annet basert på rapportene Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (rapport M229, 2014) og Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 (rapport M386, 2015) fra Miljødirektoratet. I dette kapitlet er det også vist til en studie fra Statistisk sentralbyrå fra 2016, hvor det analyseres hvor høy kostnadene kan bli dersom utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge skal reduseres med rundt 40 pst. i 2030 i forhold til 2005.

Etter at innsatsfordelingen i EU er klar, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan en vil arbeide for å nå målet om å redusere utslippene i 2030 med 40 pst. sammenlignet med 1990.

(Det er fremtidens politiske målsetninger - etter 5.desember - som blir virkelig vanskelige forhandlinger...)

Lykke til!

Statsbudsjett mot remis eller sjakk matt?

Sjakk og politikk følger for tiden de samme mønstrene og spenningsnivået er høyt. Etter 12 partier står det uavgjort i sjakk-VM. Det er tilsvarende stilling mellom blått og gulgrønt i forhandlingene om 2017-budsjettet. 

Spillets gang:  

Statsbudsjettet legges frem 6.oktober: Norsk åpning med mange bønder som sperrer for blå løper (Siv) og blå dronning (Erna).  



Grønn springer (Trine) med overraskelsesangrep på blått lag; tidenes gråeste åpning og løftebrudd på grønt skifte.

Blå rokade: Bilpakken er hellig og kan ikke på noen måte justeres. Blå stormester kommer med ultimatum før andre parti. Frp kan ikke ofre flere brikker uten grønn retrett.

Gul løper (Knut Arild) tar lang tenkepause. Kontantstøtte er jo viktigere enn bilpakken for 2017, men grønn springer er svært viktig alliert.

Remis-spill i flere uker.

De finanspolitiske (stor)bøndene i Finanskomiteen som Høyres Svein, FRPs Hans Andreas, KRFs Hans Olav og Venstres Terje spiller remis og enda flere remis. Etter slike lange partier med forhandlinger er det kun dronninger og enkelte løpere og springere tilbake på brettet.  

Spillerne tar lengre pauser mellom partiene med tøffe forhandlinger, men blå dronning har holdt en tilbaketrukken rolle. Nå skjer det omrokkeringer: En Nord-Norge reise måtte også ofres før det siste partiet. Nå er dronning Erna 100% med på sluttforhandlingene.

I omspillet før armageddon i Stortinget 5.desember, vil det bli både hurtig-forhandlinger og lyn-forhandlinger.

Kampen mellom blå stormester mot grønngul stormester er helt åpen.

Nervene er i helspenn, og sittende stormester med blå brikker har noe mindre erfaring med lyn-forhandlinger enn gulgrønn motstander. På den annen side har blå stormester flere tallmester-bønder i sitt finansdepartement. Problemet nå er at det er hurtig-regning på tiltak som gjelder.

Til slutt skal det kåres en vinner i budsjettforhandlingene i Stortingssalen 5.desember.

Det er kanskje tidenes politiske Armageddon i Norge siden Carl I. Hagen kastet Willoch-regjeringen i 1986.

Blir det sjakk matt for de blå med kabinettspørsmål eller remis hvor Krf redder regjeringen?

Grønn springer fra E6 slår ut blå rokade... Venstre bryter forhandlingene!

Konsekvens: Bondepartiet og rød stormester Jonas truer blå dronning, men det partiet varer i hele 9 måneder!        

Kronprinsen heier på gründere på Vestlandet

Kronprinsen heier på gründere i vest. 


Kilde: Stavanger Aftenblad, 17.nov 2016
 

AS Norge omstiller seg fra oljeøkonomi til alt mulig annet. Gründerskap og delingsøkonomi blomstrer om kapp med offentlige støtteordninger og tiltakspakker for Vestlandet. Det er mantra om kunnskap som den nye oljen som driver oss!

Renten er rekordlav som stimulerer til boligkjøp og forbruk i dag fremfor imorgen. 

En stor del av jobbveksten kommer innen bygg, reiseliv og offentlig sektor. Men det skjer også spennende utvikling på digitale løsninger, IKT og nye tjenester. Det er helt tydelig at oppstartere nyter mer respekt og beundring enn for 5-10 år siden. Fantastisk bra det!

Best i vest?

SSB har nylig lagt ut tall som viser hvor nyskapingen er høyest i landet vårt. Det er ingen overraskelse at det er Rogaland som topper listen. Det er slik at antallet som starter egen bedrift i årets første 9 måneder er ca 13 % høyere enn samme periode i 2015. Det er nærmere 4.000 nye bedrifter og enkeltmannsforetak som har startet opp i det tradisjonelle oljefylket.

Hvis 30% av oppstarterne overlever de neste 5 årene som er historisk trend, vil det kunne bety 3500 til 4000 arbeidsplasser mer årlig som regionen sårt trenger mot 2020. Det er svært sannsynlig at dette er mange dyktige ingeniører som ikke lenger har en jobb i oljenæringen. Nød lærer ingeniører å starte selv, kan vi omskrive ordtaket med. 

Jeg tror at både pisk (nedbemanninger og dårlig arbeidsmarked), og gulrot (lav rente, tiltakspakker) kombinert med oppsparte midler og ektefelle som jobber, betyr at mange kan søke lykken i entreprenørskap. 

Jeg håper selvsagt at flest mulig lykkes, men vi trenger å vite mer om hvilke bransjer som driver nyskapingen. 

Flest enkeltmannsforetak innen underholdning...

En indikasjon er at bygg, detaljhandel og tekniske fag dominerer - men det er også andre fag. Tallene jeg fant var kun på enkeltmannsforetak i 2015 (altså ikke i år!):

Oppsummert sier tallene om oppstartere som enkeltmann i fjor at det er 2800 totalt. Flest, eller 10 %, er innen kunst og underholdning med 285 personer, mens detaljhandel følger like bak med 9% andel. Innen bygg & anlegg er det også 9% andel. Ingeniører kan starte innen flere av bransjene, så de er representert. Legg også merke til helse og undervisning med 7-8% andel hver! 

NB! For aksjeselskap vil helt sikkert andre bransjer ligge på toppen av nyskapingsbarometeret. I den gruppen er også flere, rundt halvparten av bedriftene som overlever fem år eller lenger.

En ting er sikkert;

Vi trenger alle oppstartere som er villig til å ta risikoen for å sikre arbeidsplasser i region vest fremover!
  

Tap av jobber - før og etter Trump.

Trump vant med slagordet Make America great again. Verden tror ikke sine egne øyne.

Etter at de amerikanske velgerne har valgt Donald Trump som sin president er det lett å tenke at frihandelen vil bremse. USA vil være seg selv nok. 

Utfallet i USA-valget kan sammenliknes med Storbritannias valg om Brexit tidligere i år. Innbyggerne ønsker seg tilbake til storhetstiden i gamle dager. Årsakene bak er selvsagt sammensatte, men jeg forsøker meg på noen forklaringer.

Globalisering på speed.

Jeg tror det er liten tvil om at finanskrise, høy arbeidsledighet og lav utvikling i kjøpekraft (reallønn) for lavere middelklasse i USA har betydd mye. Kina spiller også en nøkkelrolle i utviklingen de siste 10-15 årene.

Handel skal være vinn - vinn i følge økonomisk teori om komparative fortrinn. Den enkleste modellen forutsetter ingen arbeidsledighet. Videre benyttes utviklingen med 1 milliard mennesker ut av ekstrem fattigdom, spesielt i Kina, som fasit på gevinstene. Selvsagt er dette fantastisk. Men det er viktig å huske på at kostnadene til flere millioner amerikanere (og arbeidsledige europeere) som ikke har fått vekst i kjøpekraften på 15 år. Så en riktigere konklusjon er at verdensøkonomien har tjent, de fleste land har tjent, men grupper innad i vestlige land har tapt. 

Samfunnsøkonomiske modeller forenkler ofte kostnader rundt menneskelig adferd. Det er netto antall nye jobber som viser at teorien fungerer, men det skaper en ustabil trykk-koker i landet hvis samfunnsgevinsten kun tilfaller 3/4 av innbyggerne. Derfor kan ikke politikerne prioritere helt uten å se på ulike grupper i et land. 

Tilbake til 2000-tallet

Store endringer var at Kina kom med i WTO i 2001, og tok over som verdens største industriprodusent. EU ble utvidet med flere land fra tidligere Øst-Europa i 2004. Arbeidsinnvandring, outsorcing og digitale kanaler ga ny spesialisering i handelen. For 10 år siden hadde NHO en stor globaliseringskonferanse, "Norge i Verden", hvor jeg satt i prosjektgruppen. En undersøkelse vi gjorde viste at nordmenn var mindre bekymret enn folk i andre land for virkningene fra økt globalisering. Videre var det slik at høyt utdannede menn var minst bekymret, mens lavt utdannede og kvinner var mer bekymret. Det har vist seg i ettertid at kvinner klarer seg best, da de i stor grad jobber i offentlig sektor. Menn innen deler av industrien og bygg & anlegg har fått det noe vanskeligere.

Den nordiske modellen er godt tilpasset en global og rask endring på det vis at ansatte beskyttes, mer enn at bedriftene som utkonkurreres skjermes. Vi skal heller ikke glemme at vi er gratispassasjer på FoU og innovasjon hvor USA og større land ofte ligger i front.        



Mer tap av jobber i USA fremover?

Fremtiden for arbeidere i USA blir ikke bedre mot 2030. Forskere ved Oxford Universitetet har spådd at 49 prosent av USAs jobber kan bli borte pga automatisering de neste 10-20 årene. Alle yrker med over 70% sannsynlighet for full automatisering (teknisk mulig, ikke politisk vurdert) faller innenfor kategorien. Dette kan i tilfelle bli veldig tilsvarende globaliseringen, men uten en synlig innvandringsbølge.  



Disse jobbene er mest utsatt for automatisering av 702 yrker i denne analysen. For Norges del har SSB brukt analysen og funnet at hver tredje arbeidsplass kan bli borte pga automatisering de neste 10-20 årene. Vi må selvsagt ikke glemme at det skapes nye jobber hele tiden, men det utfordrer arbeidsmarkedet og kompetansebehovet hos de ansatte. Det er verdt å nevne at antall industrijobber i Norge falt med 35% i 20-årsperioden fra 1981 til 2002. Men norsk olje gjør oss helt unike - frem til nå.

Svakheter med "tap av jobber analysen"

Noen viktige momenter som bør nevnes tilknyttet analysen er:

Omstilling, ny teknologi og utskifting av jobber skjer hele tiden. Nyskaping og konkurser, opp- og nedbemanninger nasjonalt er helt vanlig i en økonomi. Og 70% sannsynlighet for at jobben automatiseres bort gir 30% for at den ikke gjør det. Det er tilsvarende oddsen Trump slo i presidentvalget denne uken.

Demografi-utviklingen med sterk økning i etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester mangler. Analysen tar ikke hensyn til at høyere produktivitet sikrer høyere lønninger og bedre lønnsomhet som gir mer etterspørsel og flere jobber andre steder.

Økt utbredelse av digitale løsninger medfører som oftest lavere priser på produkter og dermed høyere etterspørsel. Det gir igjen høyere produksjon og isolert mer behov for arbeidskraft. Videre må det investeres i digitale løsninger og høy kompetanse, og det skaper behov for dyktige ansatte til å utvikle teknologien som gir nye ringvirkninger.

Det er likevel slik at grupper av ansatte innen spesifikke bransjer får problemer, og det varierer med velferdssystemene i de ulike landene om hvor negative konsekvensene blir. Jeg tror analyser av globalisering i en større kontekst vil komme de nærmeste årene og gi noen nyanser vi kan trenge.

En svært viktig prioritering for politikerne er å investere i økt kompetanse til ansatte og arbeidsledige slik at færre faller varig utenfor. 

Bolighaier og pensjonssparing: hvorfor stiger prisene?

Dagens tall for eiere av Oslo-boliger er 22 prosent opp med boligverdien på 12 måneder. Langt utenfor normalen. 

Hvorfor skjer dette?

Lav rente. Norges Bank holdt renten uendret på sitt september og oktober-møte, og signaliserte at renten vil holdes lavt de neste par årene. Det er ikke vår jobb å sette renten opp pga. boligprisutviklingen i en region, men vi er bekymret, sa Øystein Olsen. 


Kilde: Eiendom Norge

Nordmenn flest som eier en bolig og har 3-4 millioner i boliglån har opplevd at de beste boliglånsrentene falt fra rundt 4 prosent i 2014 til under 2 prosent i dag. Dermed faller årlige renteutgifter på 3 millioner kroner i lån fra drøyt 86.000 kroner etter skatt til mer moderate 45.000 kroner. Kombinasjonen av høy boligprisvekst og lavere renteutgifter har gjort det langt mer lukrativt å eie enn å leie. Unge mennesker i dag har heller aldri opplevd høye renter på boliglånet, og "ulv- ulv-ropet" om renteøkning i fremtiden har lite gjennomslag.   

Flere bolig nr 2-haier. Flere og flere nordmenn sparer til pensjon i form av bolig nummer to. Tallenes tale er at antallet sekundærboliger har steget med 14 prosent i Oslo fra 2010 til 2014. Rundt hver åttende person eier en sekundærbolig. For gruppen over 67 år er det en vekst på over 30 prosent i eiere av sekundærbolig. Verdien av disse boligene var i gjennomsnitt 3,6 millioner kroner i 2014. Da var grunnlaget for formuesskatt på kun 50 prosent, men bankinnskudd og aksjer var 100 prosent. Nå er det jevnet ut med 80 prosent for sekundærboligene. I statsbudsjettet for 2017 ble aksjer nedjustert til 90 %. Det er riktig og viktig medisin.

Lav avkastning i banken, Med de prisene som Oslo ligger på og avkastningen, så slår det knock out på alle alternative investeringer. Aksjer fremstår som mer risikofylt for mange, og inntekt fra utleie kombinert med sterk vekst i boligpriser gjør det lukrativt. Det er en forklaring når sparing i bank er tapsprosjekt ved høyere inflasjon enn avkastning årlig om dagen.

Forskudd på arv og bolighjelp høy.

Det er tendenser til panikk blant unge som ikke kommer inn i boligmarkedet. Særlig gjelder dette når prisene på mindre leiligheter øker med opptil 20 prosent årlig i Oslo. Jeg tror det er en kombinasjon av at langt flere får familiebidrag eller arv, bankene konkurrerer om kundene og status ved å eie i hovedstaden er på all time high. I følge en spørreundersøkelse gjennomført av NOVA høsten 2015, er utviklingen i andelen som får forskudd på arv steget fra 27 til 34 prosent fra 2014 til 2015. Det kan ha sammenheng med fjerningen av arveavgiften som gjør det enklere å hjelpe. Fra andre undersøkelser vet vi at 4 av 10 unge boligkjøpere får økonomisk støtte fra familien. De fleste får 200- 400.000 kroner, men 1 av 10 får over 900.000 kroner. Det er bidragsyter til Oslos prisboom i det siste.

Innbyggervekst. Befolkningsveksten er også en klar driver bak dette. Hver fjerde innvandrer til Norge havner i Oslo innen fem år. Det har gjennomgående vært bygget for lite og kanskje feil type boliger. 

Hvilke tiltak kan politikere gjøre i neste fase?

På etterspørselssiden er det mulig å begrense rentefradraget for boliger man ikke bor i selv, eventuelt trappe ned rentefradraget over 10 år. Det er mulig å gjøre grep som hindrer kjøp for direkte videresalg slik Obos har innført. Andre tiltak som hindrer spekulasjon kan vurderes, men Oslo trenger også utleieboliger - så det gjelder å vite hva man gjør. Videre kan det bygges mer i offentlig regi tiltenkt et bredere leiemarked for unge eller utsatte grupper, men dette er kontroversielt. Det politiske arbeidet som pågår med å forenkle byggeprosesser og planarbeidet er uansett viktig. Leilighetsnormen som skal sikre flere store boligenheter innenfor Ring 2 tror jeg blir endret. Det er rett og slett for eksklusivt å ha denne regelen når tusenvis står i kø etter mindre leiligheter.

Men slike tiltak kan være helt feil for boligmarkedet i Stavanger hvor prisene har falt 4 % siste 12 måneder. Ikke lett å løse denne floken..

Boligpolitikk er mer aktuelt enn noen gang ett år før Stortingsvalget. Stemningsbølgen er at arbeidsmarkedet er noe bedre enn for ett år siden, og at Vestlandsproblemet ikke rammer Oslo og Østlandet. 

Vil boligprisene i Oslo stige like mye frem mot valget?

Nettavisen lesere sier dette:



Innlegget er basert på bidraget i NEFs magasin Eiendomsmegleren nr6/2016.