hits

desember 2012

Boligprisene i 2013 – videre opp eller full stopp?

Boligpolitikk er i ferd med å bli en viktig sak foran valgkampen mot Stortingsvalget i 2013. Det er egentlig ikke så merkelig. For vi nordmenn, eller velgerne, er jo nærmest verdensmestere i å bygge og bo. Nordmenn sparer til pensjon i bolig. Vi pusser opp for milliarder av kroner hvert år, og følger nøye med på standarden hos naboene. Selvsagt har de økende boligprisene og et gunstig skatteregime medført at noen spekulerer i bolig som investeringsobjekt. Ja, det er også en velkjent måte å gjemme bort formue for å slippe unna formuesskatten. Men hvordan vil boligmarkedet utvikle seg gjennom 2013?

Norge – vi suser av gårde

I makro forstand er veksten i norsk økonomi svært sterk på slutten av 2012 med nær 4 prosent BNP-vekst. Statistisk sentralbyrå (SSB) spår også ca 3 prosent økonomisk vekst for fastlandsøkonomien i 2013. På grunn av nedgangstider i Europa opplever boliglånskundene her hjemme at Norges Bank tviholder på lav rente. Sammen med høy vekst i kjøpekraften som følge av lønnsvekst på ca 4 prosent årlig, betyr det at boligetterspørselen holder seg høy.

Andre faktorer som tilsier vekst i boligprisene er at innbyggerveksten ser ut til å bli rekordhøy. Det skyldes ikke minst en kraftig nettoinnvandring på 50-60.000 mennesker hvert eneste år. Altså like mange som antall innbyggere i Asker! De trenger også tak over hodet, og det påvirker nok både leie- og eiemarkedet i Norge for tiden. I 3.kvartal var nettoinnvandringen høyere enn noen gang før i ett enkelt kvartal, og utgjorde en vekst på 14.200 personer.

Oslo og Rogaland – en egen planet?

I 2013 kan de regionale forskjellene i boligmarkedet forsterke seg. En videre vekst i oljeinvesteringer gjør at Vestlandsregionen og oljeklyngen vokser kraftig. Dermed øker også boligprisene i denne regionen og særlig i randsonen til storbyene Stavanger og Bergen. I kommuner som Sola og Randaberg er det ikke utenkelig med rundt 10 prosent økning i boligprisene. Flere pendlerkommuner rundt Trondheim og Oslo vil også oppleve god prisvekst i 2013.

Vi vil også se at det er regionale forskjeller i boligmarkedet i året som kommer. Det følger naturlig fra ulik innbyggervekst, sysselsetting og kjøpekraft. Mange kommuner i områder med fraflytting og et svakt arbeidsmarked vil se fallende priser på brukte boliger. Nedenfor har jeg listet opp noen andre momenter for utviklingen i boligpriser fremover:

  • En byggenæring som opplever flere krav til nye boliger gjør at det blir ferdigstilt mindre boliger enn ønskelig.
  • Høyt nivå på oljepengebruk gir en lav ledighet og styrker nordmenns tro på egen økonomi.
  • Familienes samlede formue øker i et stigende eiendomsmarked med flere pensjonister, og flere hjelper barn eller barnebarn inn på markedet.
  • Høyere boligpriser har gjort flere prosjekter lønnsomme og vi ser nå en økende aktivitet i byggesektoren.

Rekordsterk boligomsetning

De nyeste tallene fra SSB viser hvor sterk boligomsetningen er i år. I løpet av 3.kvartal var omsetningen, målt ved tinglysninger, av bolig og hytter mv. på 95 milliarder kroner. Veksten er på 12 prosent målt mot samme kvartal i fjor og antall salg er økt med kun 2 prosent. Aldri noensinne har ett enkelt kvartal hatt så høy boligomsetning som forrige kvartal. Ola og Kari kjøper bolig som aldri før – og prisene har steget videre med ca 7,5 prosent siden 2011. En gjennomsnittlig pris på bolig i Oslo er økt til 4,3 millioner kroner. For hele landet er snittprisen på bolig på nær 3 millioner kroner. I Hedmark og Oppland lå boligomsetning per salg på ca 1,8 millioner kroner. Det er altså store regionale forskjeller i boligmarkedet.

Norges Bank – boligprisene roer seg

Pengepolitisk rapport fra Norges Bank i oktober nedjusterte rentebanen, og de spår den første renteøkningen først mellom mars og august i 2013. Videre skrev de at “veksten i boligprisene anslås å avta gradvis til 4 prosent mot slutten av 2015″. Det betyr at sentralbanken ligger noe lavere enn prognosen til SSB. Anslaget på boligprisvekst fra SSB ligger rundt 7 prosent årlig de neste 3 årene. November-rapporten fra Huseiernes landsforbund, i samarbeid med NyAnalyse, anslår videre boligprisvekst i intervallet 6-8 prosent i året som kommer. Se rapport her http://www.huseierne.no/Global/Markedsrapporter/2012/Huseiernes_Landsforbund_Rapport_4_2012_201112_1100.pdf Vi tror det er kommuner i randsonen til storbyene på Vestlandet og Oslo som vil øke boligverdiene mest i 2013.

Tilbakeblikk på 80-tallet

Tilbudssiden er virkelig jokeren i dagens boligmarked, og det var nesten skremmende å lese følgende: “Ikke siden 1987 har det vært registrert flere igangsettingstillatelser for boliger i månedene juni-september”. Dette stod i tilknytning til ny statistikk over igangsetting av boligprosjekter. Vi vet jo alle hva som skjedde et par år etterpå. I 1989 var det negativ BNP-vekst og resesjon i Norge. Jappetiden var over, boligverdiene falt kraftig og vår egen bankkrise fulgte. Mange familier opplevde store gjeldsproblemer som det tok lang tid å hente seg fra.

Jeg tror ikke det samme skjer igjen, men det er en påminnelse til ettertanke når vi går inn i boligåret 2013.

Innlegget stod også på trykk i siste nummer av “Eiendomsmegleren” som utgis av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

http://www.nef.no/xp/pub/topp/hovedside

EU: Norge er onkel Skrue og heldige Anton

Hvis Europa sammenliknes med Andeby, så er Norge en kombinasjon av rike Onkel Skrue og heldige fetter Anton!

Vi har rikdommen bortgjemt i Pensjonsfondet og har høyeste BNP per innbygger i verden. Vi er samtidig så heldige at vi har de naturressurser – råvarer – som verden, og særlig Kina, trenger. De billige ferdigvarene som Kina og Øst-Europa produserer, gir lavere priser og høyere reallønn for folket. Kina er vår tredje største importpartner.

EU er på mange måter Donald Duck med en masse sympatisk innsats og gode intensjoner, men uflaks dukker opp rundt hver eneste sving. Hellas har vært for kreative med tall for økonomien, rente og euro slår uheldig ut for land med svak konkurranseevne – og asiatiske land utkonkurrerer Europas ferdigvareindustri.

I makro forstand er veksten i norsk økonomi svært sterk på slutten av 2012 med nær 4 prosent BNP-vekst. Statistisk sentralbyrå spår også ca 3 prosent økonomisk vekst for fastlandsøkonomien i 2013. På grunn av nedgangstider i Europa opplever boliglånskundene her hjemme at Norges Bank tviholder på lav rente. Sammen med høy vekst i kjøpekraften som følge av lønnsvekst på ca 4 prosent årlig, betyr det at boligetterspørselen holder seg høy. I EU forventer man negativ BNP-utvikling eller resesjon. Verden er urettferdig!

Andre faktorer som tilsier vekst i boligprisene er at innbyggerveksten ser ut til å bli rekordhøy. Det skyldes ikke minst en kraftig nettoinnvandring på 50-60.000 mennesker hvert eneste år. Altså like mange som antall innbyggere i Asker! De trenger også tak over hodet, og det påvirker leie- og eiemarkedet i Norge. I 3.kvartal var nettoinnvandringen høyere enn noen gang før i ett enkelt kvartal, og utgjorde en vekst på 14.200 personer. Langt flere kan komme fra et EU til Norge med arbeidsløshet i sør på 20-25%, og 10-11% i snitt.

Det er en heldig nyhet for rike Norge, fordi vi får tilgang på arbeidskraft vi trenger i olje- og verftsboom, boligboom og veibyggingen. Uten arbeidsinnvandring fra EU stopper Norge?

De siste prognosene fra SSB spår at renten på boliglån går ned fra 3,8 til 3,6% i 2013. Boligeiere kan takke EU og sentralbanken som holder renten på lave 0,75%.I Norges Bank strever de veldig for tiden. Arbeidsledighet og BNP-vekst tilsier langt høyere renter, men inflasjon og kronekurs trekker i motsatt retning.

Vi leser i avisene om at feriehus i Spania og Hellas er på billigsalg.Andres krise er rike nordmenns fordel. Da hjelper også en krone mot euro som ligger rundt 7,30 kr. Nordmenn reiser 9% mer enn ifjor, og bruker milliarder mer i utlandet enn før. Flere og flere arbeidsinnvandrere gjør de skitne jobbene for oss.

Handel er en unik mulighet for å utvikle land og bygge økonomisk vekst. Norge har lenge vært gratispassasjer med tilgang på de europeiske markedene.

Det er vondt å se hvordan økonomiene i Europa og mennesker strever med store etterdønninger av en finanskrise som ingen forutså.

Norge, eller Jagland, har gitt EU en vel fortjent fredspris som sikkert gleder lederne i Europa. For de arbeidsledige er det ikke særlig til hjelp.

Det føles ikke riktig å stå heldig utenfor og være helt annerledes i en utrolig krevende tid for våre naboland. Donald er da også langt mer sympatisk enn onkel Skrue og fetter Anton i Andeby…

Norge er da fortsatt et land i Europa - Ja, alle nordmenn i hus og hytte – vi er også europeere!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Samfunnsnyttige kapitalister og skatt

Målet med skattesystemet er å gjøre kapitalistene til samfunnsnyttige jobbskapere! I dag går overskuddskapitalen til dyre leiligheter.

I dag legges det opp til at enhver mellomstor bedriftseier tar opp lån og investerer i luksusleiligheter. Det er slik man klarer å krympe ned formuesskatten.

Jeg holdt innledning på BedreSkatt seminaret hvor NyAnalyse la frem hovedfunn fra rapporten om fritak for arbeidskapitalen bak jobbene i distrikts-Norge.

Et viktig statement er at “99 av 100 som betaler formuesskatt er ikke milliardærer som Olav Thon eller Røkke. De er vanlige eiere, ofte familieeide, små og mellomstore bedrifter

Vi satte sammen en hjørnesteinsbedrift av 8 norsk eide bedrifter sine reelle regnskaper. Vi fant følgende:

  • Vår illustrasjon av en typisk lokal hjørnesteinsbedrift med 70 ansatte viser at hver arbeidsplass krever rundt en halv million kroner i egenkapital.
  • Samfunnsregnskapet viser at regionen kan få 10-15 nye jobber ved fjerning av formuesskatt på gjennomsnittsbedriften vår.
  • Bankenes øker for tiden kravene til egenkapital ved investeringer i bedrifts-Norge.
  • Bedriftene og eierne i svake næringsregioner blir hardere rammet av kombinasjonen stigende krav til egenkapital, høyt kostnadsnivå og særnorsk eierbeskatning.

De har ikke noen kø av alternative kapitalister som vil satse på investeringer i arbeidsplasser som skaper bredde i norsk næringsliv. Vi trenger altså den samfunnsnyttige jobbskaper, og derfor bør skattesystemet justeres. Tapping av arbeidskapital som enten trygger eller skaper jobber, og bidrar til mer innovasjon i norske bedrifter er uklok næringspolitikk.

En eier sa det slik; Gunnar Haagensen, Jangaard Export i Møre og Romsdal med 336 ansatte langs hele kysten:

“Slik formuesskatten er i dag oppmuntrer staten oss til å investere i «døde bygninger» i sentrale strøk i stedet for i bedrifter i utkant-Norge der vi opprettholder arbeidsplasser og aktivitet”.

Mer skatteinngang. Sist fredag kom nye anslag for oljepengebruk for 2012, den såkalte NySalderingen av budsjettet. Her dukket det opp nye 11 milliarder fra skatter i fastlandsøkonomien, som hypotetisk kunne finansiert store kutt i formuesskatten eller andre lettelser. Se nye tall her http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2012/oppdaterte-budsjettall-for-2012.html?id=708835

Varig oljepengebruk er nedjustert med 7 mrd. Tilfeldigvis det samme som skatten på arbeidende kapital, og som tilsvarer ca 0,7% av samlet skatteinngang gjennom året. Se figur under. Jeg ser heller ikke dette som velferdens undergang, særlig med tanke på at Sverige og de fleste andre OECD-land klarer seg uten…

Norge trenger ikke enda flere eiendomsbaroner, men vi behøver flere som satser tid og krefter på å bli samfunnsnyttige, jobbskapende kapitalister!