hits

desember 2015

Sandberg i maskineriet

Det som er bra for Statoil er bra for Norge. Det som er dårlig for Statoil er dårlig for landet?

Oljeprisen ligger nede på historisk lave nivåer på 35-40 dollar. Den siste som går slukker lyset.

Med en fet sluttpakke under armen. Neida, pakker til 58-åringer med full lønn til 67-årsdagen er old news i en presset oljebransje. 

Ja, det hadde skapt store utfordringer hvis skattebetalernes penger skulle benyttes helt ukritisk (nordmenn eier 2/3 av Statoil).

Nye koster rydder bedre

Tilbud om sluttpakke til alle ansatte i Statoil skjer samme dag som ny statsrådkabal i Ernas regjering. Hvor mange har fått tilbud om sluttpakke der mon tro?

Er det et tilfeldig sammentreff eller en økonomisk-politisk nordavind som blåser over både landet og Regjeringen. Det er uansett ganske fornuftig å skifte flere statsråder etter halvveis Stortingsperiode. Det er også dyktige politikere som kommer inn på Erna-teamet.

Vi har en arbeidsledighet som stiger mot det verste på 10 år og som snart tilsvarer 5 prosent av arbeidsstyrken. Det er ingen enkel øvelse den sittende Regjeringen skal teste fram mot 2017. 

Omstilling er ikke så godt som det høres ut som egentlig. Mange mister en trygg arbeidsplass, men samtidig er det ikke bærekraftig med flere offentlige jobber enn private jobber. Spesielt hvis oljeprisen ligger på bånn. Rente på snart 0,5 prosent gir sitt positive bidrag. Lavere skatt på overskudd for 2016 er fint, men er det nok? 

The dark side of the force...

De borgerlige står foran en større utfordring enn under Finanskrisen. Virkemidlene er sløve. Rentevåpenet er (nesten) brukt opp. Pengebruken er allerede høy. En stor gruppe utsatte flyktninger søker asyl. Og det er fortsatt Krf som har det siste ordet i mange saker.

Hva gjør du med en regjering som ikke begeistrer nok i Krf, Venstre eller hos velgerne i offentlig sektor?

Du henter fram 'the dark side of the force'. Erna og Siv har bestemt seg for å gi Per Sandberg en ny sjanse. Høyre har skrevet bok om "Ny sjanse" i arbeidslivet lenge før denne statsrådkabalen. Det husker jeg fra min tid som finanspolitisk rådgiver i 2006-2010. 

Da snakker vi om politisk gambling med Sandberg i maskineriet til Erna sine stormtropper. Eller er det egentlig en gisselsituasjon hvor den kontroversielle nestlederen knebles frem til valgdagen i 2017.

Jeg er helt sikker på at det blir mer fart og spenning i Erna 2.0.

Og så er politikken nådeløs i den forstand at oljeprisen, arbeidsledigheten og nordmenns holdninger til flyktninger betyr mer enn hvem som sitter hvor ved Kongens bord.

Kanskje fisk er den nye oljen?

Uten IKT og internett stanser Norge

Det er 15 år siden dotcom-bølgen og troen på "ny økonomi" herjet landet og næringslivet. Børsen med teknologi-aksjer steg til himmels. Og falt pladask ned igjen.

Alle skulle vi utnytte de fantastiske mulighetene fra internett og IT-eventyret. Jeg var selv ansatt i IT-bransjen med den swungende tittelen "pre sales consultant", og trodde karrieren var sikret. Den gang ei.

Kræsjen i IT-markedet i 2001 gjorde at jeg og 70 andre mistet jobben i oktober 2001.   

Store samfunnsgevinster på sikt

Det er alltid slik med gjennombrudd og forventninger til ny teknologi. På kort sikt er virkningene og samfunnsendringene overvurdert, men på lang sikt er de oftest undervurdert.

På 80-tallet sa økonomen Robert Solow at "computere er overalt bortsett fra i produktivitetstallene".

 

Denne uken har selskapet jeg leder, NyAnalyse, og Samfunnsøkonomisk analyse lagt frem resultater på en Telenor-konferanse som viser nettopp hvor viktig IKT-investeringer er for norsk økonomi.

Årsaken er at IKT-investeringer har gjort næringslivet og hverdagen vår mer effektiv, og dette bidrar til høyere arbeidskraftproduktivitet. I neste runde er det offentlig sektor som kan oppleve bedre tjenester og innsparinger på budsjettene. Vi ser det hver eneste dag når ansatte henter informasjon via raske computere med internett og bredbånd.

Vi ser det på t-baner og tog hvordan mennesker henter ny kunnskap og rydder i epostkonto på vei til kontoret. Vi ser hvordan lavere pris på internett og dekning 96% overalt kombinert med smarttelefoner gjør at vi kan kjøpe Ruter-billett eller parkere bilen med Easypark.

Hvorfor er produktivitet viktig?



På lang sikt er det produktivitetsveksten som driver samfunnets vekst og levestandard
. Det er enkelt fortalt hva vi får ut av ansattes produksjon med hjelp av kapital og teknologi. Det er også hvor smart vi organiserer arbeidet og tiden vår. I de tre eksemplene over er det hhv. lav (1 %), moderat (1,5 %) og høy (2,5 %+) som er skissert i figuren. Så stort utslag får produktivitet at det er 3 helt ulike samfunn 20-30 år frem i tid.

Den høye effektiviteten på 1990-tallet kom bla. fra IKT-investeringer innen finanssektoren og varehandelen. Minibanker og ny organisering i bank. Strekkoder, smarte kasser og bedre lagerstyring innen varehandel.

Nordmenn lever i en "ny økonomi"

En av de viktigste bidragene fra IKT skjer gjennom investeringer i andre bransjer enn IT-bransjen selv. Det er like viktig som vann i springen eller strøm i veggen. På fagspråket heter det generisk teknologi, siden den bidrar på tvers av bransjer og produkter.

Videre gir det over tid nye, innovative produkter hvor de siste gjør seg gjeldende som Airbnb (reiseliv), Uber (transport) og Vipps (mobilbank). En utfordring for politikere å regulere nykommere i markedet, men forbrukere liker det.

Gjennom analysene vi gjorde for Telenor Norge fant vi at 30 prosent av arbeidskraftsproduktiviteten kom fra IKT-investeringer i perioden 1995-2005. Da var produktiviteten på hele 2,9 %. Det betyr at IT og internett er synlig i tallene som Solow ikke kunne se den gangen. 

 
Nå sliter AS Norge med lavere produktivitetsvekst, men bidraget fra IKT-investeringer er så høyt som 47 prosent av arbeidskraftsproduktiviteten i perioden 2006-2013. Direkte i egen bransje og indirekte gjennom andre private næringers IKT-investeringer betyr dette enormt mye! Det ser også ut som at vekstbidraget fra IKT er høyere i Norge enn de andre nordiske landene.

Vi kan trygt slå fast at uten IKT-investeringer og internett vil verdiskaping og vekst bremse kraftig i norsk økonomi.

"Vi kan ikke være billigst, derfor må vi være smartest" har statsminister Erna Solberg sagt. IKT og digitalisering er sammen med kloke mennesker en bidragsyter til nettopp det.

Om 20 år kan vi se tilbake og måle store samfunnsgevinster i offentlig sektor innen velferdsteknologi, pasientdata, digital postgang og innbyggerdialog.

For å lese mer om utredningene vi har gjort, gå inn på https://www.telenor.no/om/teknologi-norge/

**

IKT-låten: Computer World med Kraftwerk.

https://www.youtube.com/watch?v=5ybQWD6N6Zo