hits

PokemonGO

Overdrivelser om yrkesandeler?

Det er mye støy gjennom en valgkamp om arbeidsmarkedet og andelen i jobb. Er det slik at mange politikere ser bort fra underliggende trender på demografi?

Eldrebølgen har slått inn over det norske arbeidsmarkedet de siste 5-10 årene. Når yrkesandeler måles i befolkningen fra 15 til 74 år, vil det trekke ned yrkesandelen. Det er helt naturgitt at flere er pensjonister i alderen 65-74 år. En overgang fra høy arbeidsinnvandring til en større andel flyktninger, vil også påvirke andelen som er i arbeid. 

Nedgang i yrkesandel siden 2008

Vi hører stadig vekk at andelen som jobber er den laveste på 20 år. Selvsagt har en særnorsk nedgangskonjunktur med kraftig nedgang i oljeprisen redusert andelen som arbeider i Norge. Det er helt normalt at dette skjer.

Jeg leste med stor interesse SSB-notatet "Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten" som ble publisert 25.august. Der bekrefter de blant annet eldrebølgens effekt på andelen i jobb. De skriver: " ...andelen eldre som jobber er lavere enn blant dem i «kjernegruppen», så det at vi blir flere eldre drar sakte men sikkert ned sysselsettingsprosenten". Det er viktig at slike nyanser kommer frem i samfunnsdebatten.

Kilde: NAV.

Unge jobber mindre enn før

Videre er det mindre andel unge som jobber ved siden av videregående skole og studier. Aldersgruppen 15-25 år og deres yrkesdeltakelse har over tid gitt noe lavere yrkesandel. Så lenge flere tar høyere utdanning er ikke dette nødvendigvis et samfunnsproblem. Gruppen 25-30 åringer hvor mange kommer ut av utdanningen er rekordstor på rundt 350.000 personer. At flere av disse går lenger på utdanning skyldes at lavkonjunkturen traff denne yngrebølgen.

Hvis vi i tillegg tar med den store strukturendringen innen innvandring, hvor andelen arbeidsinnvandrere bremset sterkt. Mange flyttet hjem og faller dermed ut av arbeidsstyrken, mens det kom mange flyktninger til landet i 2014-2015. De har naturlig nok lenger vei mot fast sysselsetting.

Samfunnsproblem

Jeg mener at det er et samfunnsproblem, med særlig gutta og utfordringen innen drop out, og som ikke får arbeidserfaring. Det er bare viktig at ikke det overdrives hvor svakt arbeidsmarkedet har utviklet seg de senere årene. I en opphetet valgkamp er dette ekstra viktig.

Les relevant SSB notat her http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/atte-ar-med-nedgang-i-sysselsettingsprosenten

 

Hvor mange mister jobben ved robotisering?

Imorgen kommer en spennende rapport fra Delingsøkonomi-utvalget som Siv Jensen nedsatte for rundt ett år siden.

Utfordringen for nordiske politikere er at kampen mot arbeidsledigheten og for arbeidslinja står sterkt i befolkningen.

Derfor er det ikke slik at alle innovasjoner (Uber og Airbnb, ny facebook "bank" osv) vil komme forbrukeren tilgode like raskt som teknologien er tilgjengelig og utprøvd. Samtidig er vi de husholdningene i verden med mest kompetanse på digitalisering i "privatsfæren". Det krever endring som forbrukerne vil ha. Tempo på revolusjonen er utfordringen.

Innen helse er det enklere politisk fordi det vil mangle mange tusen helsearbeidere og varme hender. Dermed kan IKT og velferdsteknologi være langt enklere å prioritere enn ny teknologi innen transportbransjene.

Under er en figur fra en McKinsey-studie (2016) som viser hvor potensial for innsparinger av tid på ulike arbeidsoppgaver:

Blir halve arbeidsstokken borte innen varehandel og transport?

Det er verdt å legge merke til at rundt 50% av arbeidstiden (oppgavene) vil kunne automatiseres innen både varehandel og transport i fremtiden. Videre vil det kunne effektiviseres bort 38% av tiden innen offentlig adm, forsvar og politi. Også bygg & anlegg er utsatt med ca 47% som kan automatiseres bort. 

Elefanten i rommet: Politikere og arbeidslinja

Både Ap og Høyre satser velvillig på grep som sikrer moderne og digitale løsninger, men det gjelder å sikre at de fleste henger med og arbeidslinja står sterkt i Norden. 

Valget til høsten vil vinnes av den siden som viser tydelige visjoner for fremtiden, men ikke er naiv optimist ved å slippe internasjonale aktører for raskt inn i nasjonale markeder. Da vil norske arbeidstakere si nei til hurtigtoget digitalisering, og fagforeninger bygge større hindre enn vi trenger. Det gjelder å finne en gyllen balanse som vi ofte har klart tidligere i Norge.

Derfor er det alltid slik at fremtiden kommer saktere enn nyskapende IKT-aktører ønsker seg, men likevel raskere enn deler av arbeidsstyrken ønsker seg. Her har vi et stort dilemma som stortingspolitikere og andre må vurdere nøye.

Både skattesystemet, rettigheter til ansatte, ansvar for robotens feil og masse annet står på agendaen. 

Jeg ser frem til å lese utvalgsrapporten imorgen, og håper de har tenkt på både fornyelse og varig jobbskaping.

PokemonGO - Digital trening for ungdom?

Årets sommertrend er overalt - du ser dem på gatehjørnet, på tur i skog og mark, i Frognerparken. I storbyen hjemme og i utlandet. 

Hvem? Pokemon-Gåerne selvfølgelig.



Kilde, Wikipedia.

"Catch them all" er deres motto!

Gutta som har slitt ned gaming-stoler og brukt netter på LAN er i juli 2016 på fysisk tur i den virkelige verden, i kombinasjon med virtual reality selvsagt. Nå kalles det Augmentet reality, en smart kombinasjon av fysiske steder, digitale kart og kreative utviklere. Apostlenes hester er hot stuff.

Super helse-APP?

Der vi voksne bruker skritt-teller og pulsklokker i vår trening, er det kommet et folkehelsetiltak fra IKT- og spillindustrien. Som alle trender innen IT, vil dette videreutvikles og kunne bli stort i andre tjenester hvor digitale verktøy og mennesker utfyller hverandre.

Ungdom og unge voksne i alle aldre, siden Pokemon slo gjennom på slutten av 1990-tallet er det Pokemon-gåere i aldre, men flest er 10 - 35 år.

Det er svært mange mennesker som potensielle turgåere og markedspotensialet er enormt. Allerede nå har flere butikker og kjeder kastet seg på, og det er potensial for å tjene store penger. Den norske Turistforeningen er også på hugget, naturlig nok!

Nye walkman joggebølge

Dette kan bli det viktigste folkehelse-tiltaket siden walkman skapte jogge-bølgen på 80-tallet. Fantastisk bra mosjon med spill ute i naturen.

Siden det øker fysisk aktivitet for en gruppe som normalt sitter mye inne foran PC'en, kan det være veldig positivt for helsen. Det kan også medføre positive samfunnsgevinster på sikt, hvis 300 - 500.000 nordmenn sitter mindre bak PC'en. Det kan føre til mindre sykdom og bedre livskvalitet. Vi vet ikke om trenden fortsetter, men det er sikkert flere kreative med tilsvarende gode (og dårlige) ideer som vil gi mangfold i tilbudet. 

I neste fase kan det sikkert beregnes samfunnsgevinster ved bedre helse, mer eller mindre skulk fra skole og arbeid osv., men da kreves det en noe lengre periode med erfaringer. 

Utfordringene: Uvettig bilkjøring og lite søvn?

Det er selvsagt kostnader ved en slik aktivitet også. Bilkjøring er et alternativ for mange og kan gi kollisjoner og miljøskader. 

Jakt med bil eller til fots på nattestid kan gi kostnader for skoleløpet eller arbeidslivet, men foreløpig er det mest gøy å se de tydelige virkninger på fysisk aktivitet; 

Robot som personlig trener 

En jakt som gir mer fysisk aktivitet, folk treffes ute, bedrifter som skaper nye konsepter - og foreldre som krysser fingrene for at det ikke er farligere enn andre aktiviteter for de unge. 

Robot, spill eller menneske som personlig trener. Det kan funke det!

lenke DN sak http://www.dn.no/etterBors/2016/07/14/2038/Teknologi/fant-opp-monsterjakt-allerede-i-2009