hits

Skatt og verdiskaping

Hurdal: Borgerlig budsjettbrems?

Norske politikere har brukt 700 milliarder oljekroner for å redde oss fra høy arbeidsledighet. 

Nå er det opp til privat sektor å ta over gass-pedalen!

Trekløver med 2019-budsjettt: Spare oljepenger til neste krise!

Det har vært svinedyrt, men nødvendig i et land hvor over 5 prosent ledighet er katastrofalt - særlig i ett valgår. Samtidig har vi fått bygget vei og jernbane som innbyggerne får nytte av i mange tiår. Skattene for bedrifts-Norge er satt ned som gir bedre konkurranseevne.

Renten ble også satt helt i bånn fra Norges Bank, og det har holdt kronen svak, privat forbruk og boligpriser oppe. Norske politikere har en bred verktøykasse.

Men på Hurdal er det på tide at Regjeringen legger opp til brems i pengebruken for 2019.

Økonomien friskmeldt

Nå kommer en ny privatdrevet opptur, ifølge SSBs siste prognoser, hvor økonomien vokser med 2,4 prosent. I tillegg kommer arbeidsledigheten ned til 3,7 prosent, og jobbskapingen stiger med 1,2 %. Det tilsvarer ca 30-35.000 nye jobber netto. De neste 2 årene stiger jobbskapingen med kanskje 65.000 personer, og 2 av 3 bør komme i privat næringsliv.   

Privat sektor drar på igjen

Etter mange år med sterke drivkrefter fra offentlig sektor, klarer privat sektor å løfte norsk økonomi i 2018.

- Private investeringer øker med ca 6 prosent årlig

- Fall på over 30 % i oljeinvesteringer i perioden 2014-2017 snur til 15 % oppgang i 2018-2019.

- Sysselsettingen vokser mer i privat enn i offentlig sektor

- Bedring i utlandet gir bra trøkk i eksporten vår med nær 5 prosent oppgang for tradisjonelle varer

Omstilling viktig X-faktor også i fremtiden

SSB skriver følgende i sine Perspektiver 8.mars: "I hvert år etter finanskriseåret 2008 frem til 2017 forsvant rundt 10 prosent, ca. ¼ million, av alle arbeidsplassene i norsk økonomi. I de fleste av disse årene har jobbtilgangen vært noe høyere. I tillegg beveger et stort antall arbeidstakere seg mellom ulike jobber.

En del av etableringene og nedleggelsene av arbeidsplasser faller sammen med etablering og nedleggelse av foretak. Vel 60 000 foretak (nær 15 prosent) ble etablert i Norge i 2016, mens antall foretaksnedleggelser lå på vel 55 000." 

Det er ingen tvil om at tusenvis av jobber kommer og går, og slik vil det fortsette. En positiv trend de neste årene er at Norge blir mindre avhengig av oljepengene. Da trenger vi at store og små kapitalister bidrar med økte investeringer og jobbskaping! De positive ringvirkningene vil igjen finansiere viktig velferd.   

Det er altså en langt mer selvgående norsk økonomi i perioden 2018 til 2020 enn årene vi har bak oss. Derfor vil renten settes sakte opp.

På Hurdalsjøen vil det bli harde forhandlinger. Statsråder som finner gode kuttforslag til Siv får nok stjerne i boka.

Så vet vi ikke om det lurer en ny krise bak neste sving. La oss håpe den ligger noen år frem i tid.

Renten skal raskere opp

160 milliarder kroner i oljeproblemer?

Hvis det stemmer at oljeinvesteringene stiger med 7% i 2018, er det krise for Rogaland. 

Lønningene vil igjen kunne øke langt mer en produktiviteten, og lønnsomheten kommer under press. 

Det verste er kanskje at regionen ikke vil sette nok pris på sine små og mellomstore bedrifter. Det blir for dyr arbeidskraft.

Alt det gode arbeidet med effektivisering kan være til ingen nytte. Renten skal raskere opp.

Tallenes tale for Rogaland er klare: 

Arbeidsmarkedet er i betydelig bedring. Nedgangen i varslede permitteringer og oppsigelser er hele 71%, ifølge NAV.

Snart blir regionen igjen smittet av boom innen lønn, bolig og bonuser.

Det er selvsagt positivt med vekst i antall jobber, og ny optimisme.

Oljeinvesteringer opp 7,1 % i 2018?

Operatørene på norsk sokkel anslår nå investeringene innen næringene rørtransport og utvinning av olje og gass til å bli 160 milliarder kroner for 2018. Dette er 7,1 prosent høyere enn sammenlignbare tall for 2017, ifølge SSB. Det gir nye store ringvirkninger på leverandør-industrien. 

På den annen side:

De nyetablerte virksomheter vil oppleve problemer med å skaffe arbeidskraft og kompetanse, til en moderat pris. Dermed vil de kunne brekke nakken før de har fått etablert seg i markedet. Det kan også gå utover det grønne skifte og hindre nødvendig omstilling.

Skatteinntektene øker i Rogaland

I januar steg skatteinntektene til Rogaland med 1,6% sammenliknet med året før. Det vil mest sannsynlig øke ytterligere utover i året.

Det er gode nyheter for ordføreren i Stavanger, Sandnes og Sola. Dermed kan næringslivet og de ansatte finansiere mer lokal velferd. 

La oss håpe at ny optimisme ikke ødelegger for nyskapingen som har vært rekordhøy de siste årene.

Hvis renten stiger, lønningene øker og boligprisene opplever boom, faller man raskt tilbake i tidligere problemer.

Drivkraften for AS Norge blir olje- og gassdrevet som ved forrige opptur. Vi trenger flere ben å stå på. 

Spørsmålet er om regionen har lært noe fra forrige oppgang? 

Grått gull for Norge

Fokuset på nyskaping og entreprenørskap har fått et betydelig løft de siste 5 årene. Men er det bare 20-åringer med en APP som starter egen bedrift?

Nei, seniorer over 50 år i norsk arbeidsliv starter hver fjerde bedrift. 

Norsk økonomi er inne i en omstillingsfase, drevet av prisfallet på olje - og av behovet for nytenkning og satsing på andre vekstnæringer. I en markedsbasert økonomi trenger vi den risikovillige entreprenøren. Både gammel og ung!

I dagens Norge er vi blitt langt mer opptatt av positive effekter knyttet til oppstartvirksomhet og gründerskap. Hvordan kan vi sikre oss at det skapes nok arbeidsplasser i privat sektor, som i neste runde kan finansiere velferden vår?

Oljekrisen i 2014 gjorde det nødvendig for mange å prøve lykken som entreprenør. En ny KapitalFunn-ordning med skattefradrag for investeringer i oppstartselskaper vil også bidra positivt de neste årene.

Regjeringen satser på å gjøre Norge til et bedre gründerland og har pekt på behovet for mer gründerskap blant seniorer. På oppdrag for Innovasjon Norge og Senter for seniorpolitikk har NyAnalyse funnet ny innsikt. 

1 av 4 entreprenører er over 50 år

I vår big data bedriftsbase er over 1 av 4 startet av en person over 50 år i 2016. Overført på hele gruppen i Brønnøysundregisteret står seniorene for nesten 6.500 oppstartsbedrifter det året. Det er dermed et betydelig antall senior-gründere som medvirker til verdiskaping og sysselsetting i norsk økonomi.

Halvparten av disse bedriftene vil overleve 5 år og tallet på ansatte vil øke med 4-6 gangen antallet ved oppstart. Det sikrer grunnlaget for velferden i mange lokalsamfunn.

Kilde: SSB.

  • Bedrifter eid av personer under 50 år har høyere årlig vekstrate med hensyn til omsetning og antall ansatte enn bedrifter eid av 50+ gruppen.
  • Det er i perioden hvor oljekrisen rammet Norge hardt, og det gikk i stor grad utover rådgivnings- og konsulentbransjer (i tillegg til selve oljeklyngen). Forskjeller på hvilke bransjer hvor yngre og seniorer starter bedrifter forklarer noe av forskjellen.

Figuren under viser forskjellene fordelt på over/ under 50 år på entreprenøren i perioden 2014-2016.

Vi kan slå fast at entreprenører er svært viktig for dagens og fremtidens arbeidsplasser og velferd. I 2016 var det i følge vår undersøkelse 1 av 4 som var over 50 år ved oppstart. Det tilsvarte 6.500 oppstartsbedrifter i hele landet. 

Med kompetanse og erfaring, vil disse senior-gründerne sikre landet jobber til seg selv og mange andre. 

Det kan bli mye mer grått gull for Norge i fremtiden!  

Ringvirkninger: Norge ut av oljeskyggen

Kun 50% av aksjeselskaper overlever 5 årsdagen

Statens virksomhet har vokst og eksportnæringene innen olje og gass har opplevd svært god lønnsomhet. Derfor har vi på mange måter glemt en stor del av næringslivet, nemlig de små og mellomstore bedriftene, og deres viktige samfunnsbidrag over tid.

Det er slik at 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte i Norge. Halvparten av alle aksjeselskaper som startes, overlever ikke 5 årsdagen. Likevel er det stadig flere som tar sjansen og satser på en oppstartsvirksomhet. Slike entreprenører trenger AS Norge, og den innovasjonen som skjer i eksisterende næringsliv gir landet konkurransedyktighet i møte med internasjonalt næringsliv. Slike arbeidshester i norsk økonomi som jobber hver eneste dag for å skaffe seg inntekter og holde ansatte i arbeid, er viktig å synliggjøre for politikerne våre. 

SMB-bedriftenes skattebidrag kan finansiere alle lærerårsverk, politiårsverk og kommunale sykehjemsplasser. Og mer til.

     

Unge mennesker med negativt syn på næringslivet

Det er i stor grad de vanlige bedriftene som er ryggraden i norsk næringsliv. I den store sammenhengen er det ikke oljepengene som betaler for velferden. Det er arbeidet ansatte og bedrifter utfører gjennom å produsere varer og tjenester. Samtidig er dette ikke noe folk flest kjenner til. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har undersøkt nordmenns holdninger til næringslivet i landet. Hovedfunnene fra undersøkelsen er at unge mennesker har et mer negativt syn på bedrifts-Norge.

En viktig årsak til dette kan være at privat næringsliv som oftest er i media når det har skjedd noe galt. Det kan være knyttet til økonomisk kriminalitet, nedbemanning eller konkurser. Mediene slår også opp saker hvor toppledere har måttet gå av og størrelsen på sluttpakker. Det er på ingen måte representativt for vanlige bedrifter, men påvirker folks oppfatninger. De positive ringvirkningene fra bedriftene på arbeidsplasser, underleverandører og velferden får dessverre langt mindre oppmerksomhet.

Dersom vi får frem et mer nyansert og optimistisk budskap om næringslivet, vil flere unge velge å jobbe i privat sektor. Med økt tilgang på talent vil kompetansen styrke seg i bedriftene, og det vil igjen generere større verdiskaping.

Vi trenger nyskaping og SMB'er

Målet er å vise frem positive ringvirkninger fra næringslivet som ikke får så mye rosende omtale. Vi bør heie mer på de hundretusenvis av norske bedrifter som skaper varige verdier for sine lokalsamfunn!

Verktøyet som NyAnalyse og DNB har utviklet viser Ringvirkninger fra din bedrift. Se lenke her https://ringvirkninger.dnb.no/

Ledere og ansatte i både små og store bedrifter, vil nå bli enda mer stolte av sitt samfunnsbidrag. Vi trenger å minne politikerne våre på hvor inntektene til alle gode formål kommer fra. 

Barnefamilier tapte 42.000 kr

Det er spådd noe økende renter, men er det egentlig negativt?

Økonomien bedrer seg. Kronen er helt usikker, men arbeidsmarkedet lysner. 

Renten opp litt om et år

På rentemøte tok sjefen i Norges Bank, Øystein Olsen, frem rentespøkelset igjen. Han sa at renteøkningen kommer innen ett år.    

Det betyr at lånet ditt blir litt dyrere i 2019 enn i 2017. Men når flere kommer i jobb og lønningene stiger, betyr det at familier flest har råd til høyere rente.

Økt rente er dermed en god nyhet for landet, arbeidsmarkedet - men dårligere nytt for de som har lånt aller mest (eller mister jobben).

Bedring på arbeidsmarkedet

Norges Bank sier samtidig at veksten i norsk økonomi stiger markant fra 1 % i 2016 til 2,3 % i 2018. 

Oljeinvesteringene skal stige igjen i 2018, og arbeidsledigheten faller til 3,7%.

Så hvorfor er det negative nyheter som får mest oppmerksomhet? Det gir større overskrifter kanskje.

Vestlandet i trøbbel?

Andre tall sier at barnefamilier i Rogaland har møtt "veggen". SSB skriver følgende:

"Barnefamiliene i Rogaland hadde den største nedgangen i kjøpekraft fra 2015 til 2016. Medianinntekten etter skatt blant par med yngste barn i alderen 6-17 år, falt med nesten 42 000 kroner i Rogaland"

 

Med oljekrisen er det selvfølgelig slik at det svinger mer i fylker hvor oljenæringens ringvirkninger treffer, både i oppgangs- og nedgangstider.

Jeg tror ikke en typisk Rogalending sliter med økonomien, men det har gått noen hakk tilbake fra toppen. Og det er flere langtidsledige enn i de fleste andre fylkene.  

Hvis vi ser på en annen statistikk som sammenlikner lønninger i Akershus og Rogaland, finner vi at lønninger har steget over 9 % i Akershus i perioden 2013-2016. Tilsvarende for Rogaland er mer forsiktige 2%, jf tabell under (gjennomsnitt). 

Årslønn er ventet å stige igjen, fra historisk lave 1,6 % i 2016 til mer normale 3 % i 2018. SSB og Norges Bank spår 4 % lønnsvekst innen 2020. At det kommer så høyt i snitt er jeg skeptisk til. Vil ikke roboter og arbeidsinnvandring holde det mer i sjakk?

De regionale forskjellene er i ferd med å utjevne seg, skriver NHO i sitt siste Økonomiske overblikk. Det er nok riktig.

Men med oljeprisene på vei opp, og store leverandør-kontrakter til norske selskaper - vil Rogaland kunne slå tilbake i 2018?

Nyskapingen er høyere enn ellers i landet. Og boligprisene holder seg greit om dagen.

Mulig det ganske enkelt ordner seg...

**

Se tall her http://www.norges-bank.no/Publisert/Publikasjoner/Pengepolitisk-rapport-med-vurdering-av-finansiell-stabilitet/2017/417-pengepolitisk-rapport/

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/betydelig-realinntektsnedgang

 

Budsjett 2018: Her kommer tøffe-tøffe Siv

På torsdag skal tøffe-Siv legge frem Statsbudsjettet for 2018. 

Det er statsbudsjett som svært mange trodde en AP-regjering skulle "arve". Spørsmålet er om det ligger inne snubletråder i form av kutt i velferd? 

Blir det stormfylte dager fra budsjettfremleggelsen på torsdag? Stortinget er nytt, og mange vil vise seg frem.

Hvor går Norge i 2018?

Etter tre strevsomme år med oljekrise og svakt arbeidsmarked har norsk økonomi frisknet til igjen. Det snur sakte opp fra bunn.

Det var også en viktig årsak til at de borgerlige vant valget i september. 

SSB og Norges Bank spår 2 % vekst i norsk økonomi, og sysselsettingsveksten er tilbake på mer normale nivåer (+1% årlig). Arbeidsledigheten går ned, men det tar tid. Både effektivisering og at arbeidsledige mangler kompetansen arbeidsgivere etterspør (mismatch) spiller inn. 

Det er usikkerhet om oljeinvesteringene og ringvirkningene derfra. For region vestlandet er det godt at Norges Bank og SSB sier at bunn for oljeinvesteringene er i 2017. Neste år spår de en marginal vekst i oljeinvesteringene, og er i tilfelle godt nytt. 

På torsdag kommer Statsbudsjettet for 2018 med milliarder på milliarder med satsinger til gode formål.  

I Trontalen sier man at «Et bærekraftig velferdssamfunn» blir overskriften på regjeringens arbeid kommende år.

 

Betyr dette en tydelig endring i oljepengebruken? Eller er det et varsel om mer radikal miljøpolitikk?

Det kan typisk bety at reduksjoner i selskapsskatten blir motvirket av nye miljøavgifter. Regjeringen vet jo at Venstre vil ha fokus på grønt skifte!

I et Statsbudsjett ligger det også alltid harry-penger, som feks er å skru opp utbytte-prosenter på statsselskaper.  

Realøkonomisk handlingsrom på 4 til 20 milliarder

Finansdepartementet svarer selv dette på APs spørsmål ifm. Revidert budsjett 2017:

"For perioden 2014-2017 ble dette handlingsrommet anslått til 155,8 mrd. 2017-kroner i Perspektivmeldingen 2017."

"De nærmeste årene ventes 3-prosentbanen å gi rom for en gjennomsnittlig vekst i bruken av fondsinntekter på 3-4 mrd. 2017-kroner i året. Rundt en slik bane skal det i fastsettelsen av de årlige budsjettene også tas hensyn til konjunktursituasjonen i norsk økonomi. Videre anslås den underliggende veksten i skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien til om lag 16 mrd. 2017-kroner per år. Tidligere vedtak, samt politiske målsetninger som kommer til uttrykk i intensjonserklæringer, stortingsmeldinger og flertallsmerknader i Stortinget, kan legge betydelige bindinger på fremtidige budsjetter."

En fordel for Regjeringen er at skatteinntektene er i ferd med å vokse. Strengt tatt skal konjunkturfasen korrigere oljepengebruk, men vrient å etterprøve. 

Hva som blir de store diskusjonene på budsjettdagen?

Skattekuttene som alltid. Oljepengebruken hvis den ikke er stram nok. Om regionale tiltakspakker mot ledighet er helt eller delvis reversert?

Og selvsagt hvis helsesektoren ikke får nok bevilgninger, på vei inn i eldrebølgens tidsalder. 

En dark horse er økte egenandeler innen helse for grupper med best økonomi.

På torsdag får vi svaret fra Siv og co. Tøff eller ikke.

**

Lenke Kongens tale (Trontalen) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hans-majestet-kongens-tale-til-det-162.-storting-ved-dets-apning/id2573668/

Lenke til tidligere Statsbudsjetter https://www.statsbudsjettet.no/Revidert-budsjett-2017/

Klar jobbvekst i Norge

I dag ble norsk økonomi friskmeldt av SSB. En vekst på 0,7 % fra forrige kvartal er svært godt for en økonomi som kun steg med 1% i hele 2016. 

Også 1.kvartal 2017 er oppjustert til 0,7%. 

De siste kvartalstallene på Nasjonalregnskapet som viser all produksjon i hele landet er en viktig indikator. 

Vi ser da også at både DnB og Nordea konkluderer med en klar oppgang for Norge de neste årene. Det er svært viktig for de arbeidsledige og studenter som er på slutten av studiet.

Betydelig jobbvekst, pluss 24.000 jobber netto

Det er ganske klart at arbeidsmarkedet også er i bedring.

SSB skriver dette: "Foreløpige beregninger viser at den sesongjusterte sysselsettingen økte med 0,4 prosent, eller om lag 10 600 personer i 2. kvartal, etter mer enn to år med beskjeden vekst. Det var i 2. kvartal om lag 23 700 flere sysselsatte enn i samme kvartal i fjor. Veksten kommer i hovedsak innenfor bygg- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet. Samtidig ser det ut til at nedgangen i petroleumsvirksomhet og oljerelaterte tjenestenæringer har avtatt noe."

Les mer her http://ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/moderat-konjunkturoppgang-i-forste-halvar-2017

Yrkesandel i forsiktig bedring

Det er også slik at andelen som er i jobb i hele befolkningen forsiktig øker fra 1. til 2.kvartal. Hvis økonomien og arbeidsmarkedet fortsetter oppturen, vil også yrkesandelen bedre seg igjen. Mange glemmer også de underliggende strukturer med en eldrebølge som er mindre tilknyttet arbeidslivet. Når det blir flere i alderen 67-74 år, faller yrkesandelen noe samlet sett. Videre er det snudd fra arbeidsinnvandring til flyktninger i 2015 til 2016/17. De er mindre yrkesaktive. Derfor er jeg nokså sikker på at eldrebølgen spiller statistikere et puss. Dersom det i tillegg er store kull 25-30 åringer som ikke får jobb i en lavkonjunktur (2014-2016), så spiller det også en rolle.

For å illustrere poenget med "eldrebølgen" vil jeg vise veksten i pensjonister siste 10 år:

 

Det er dermed slik at når "hele" arbeidsstokken blir eldre, så vil det påvirke yrkesandelen, selv om seniorer har holdt god yrkesdeltakelse.

Relativt til gruppene 30-55 år ligger de lavere.

Det er dermed både konjunkturer, politikk og struktur som drar opp/ned yrkesandelen i en økonomi.

Se relevant figur her:

Hvem har skylda for lav jobbskaping?

I dag samles Regjeringen til den første budsjettkonferansen på Hurdalsjøen for å sikre faktagrunnlaget for Statsbudsjettet 2018. 

Erna og Siv vil fortelle mye om hvor mye mindre handlingsrom det er i dette budsjettet, og at bedre tider (se forrige blogg, Good Times) - betyr at Keynes-tiltakene bør ta en pause.

Arbeidsliv og utenforskap: Gutta på randen?

Det kommer naturlig nok stadig mediesaker om at yrkesdeltagelsen er på vei nedover, og at gutta mellom 20 og 29 år er i mest trøbbel. Basert på SSBs økonomiske utsyn fra forrige uke, vil jeg nyansere dette bildet. Det er ingen tvil om at oljekrisen og svake konjunkturer betyr endel for yrkesaktivitet, men det er andre "skjulte" årsaker.

Ny figur fra Norges Bank:



 

Visste du at: 

- Norge har en av de høyeste andeler i arbeid, og særlig gjelder dette seniorer og kvinner. Rundt 70 % av alle 15-74-åringer er i arbeidsstyrken.

- Ca 2 prosentpoeng fall på yrkesandel i norsk arbeidsliv fra 2010 til 2016, følger av relativt høy pensjonering av "babyboomers" født i 1946 - 1950. Sjekk ut tabell under.

SSB skriver: "... de store barnekullene født etter krigen har begynt å pensjonere seg."  Vi snakker trolig om 150-200.000 personer over noen få år.


- Kvinner som er hjemmeværende har gått ned fra 3 til ca 1 % siden år 2000.

- Videre har innvandringen endret karakter fra arbeidsinnvandring i "boom-tider" fra 2005 til 2009, til nedgangstider i 2014-2016 kombinert med langt flere flyktninger, og at polakker og svensker drar hjem igjen.

Utsagnet om at all netto sysselsettingsvekst følger av innvandrere skjuler selvsagt også at mange unge i arbeidsfør alder har kommet hit, mens de store gruppene født i 1946-1950 har gått ut av arbeidslivet. 

Gutta vs jenter, urettferdig?

Videre vet vi at kvinner i langt større grad enn tidligere velger høyere utdanning, og fullfører denne utdanningen. Det betyr selvfølgelig at det er vanskeligere for gutta (og jenter) å finne akademiske jobber. Det hjelper med offentlig investeringer på ansatte innen bygg& anlegg, men på byråkrater er det pendel nedover som er mantra.  

At yrkesandelen er dårligere følger både av struktur, demografi og konjunkturer. 

Videre er det helt naturlig at kvinneboom i høyere utdanning, og unge menn som innvandrer, betyr at yrkesandeler endres negativt over en 5-10 årsperiode. 

Og en aha-opplevelse: At tusenvis av babyboomers går av med pensjon som 67 eller 70-åringer, er ikke et stort samfunnsproblem.

I denne bloggen har jeg ikke kommet inn på digitaliseringens virkning på sysselsetting i fremtidens Norge. Det er uansett en usikker megatrend som bør utredes grundig fremover.

Frivillig skatt til hjembygda?

Flere og flere har tatt høyere utdannelse. Mange unge mennesker flytter inn til storbyen og blir rike. Ofte er det par med høy utdannelse hvor en jobber i privat og den andre i offentlig sektor. De har fortsatt familie og besteforeldre på landet ett sted. Kan den nye økonomiske eliten gi noe mer tilbake til hjembygda?

Det står mye om hvor store motsetninger det er mellom distrikts-Norge og storbyene, særlig til hovedstaden. Alle de samfunnsøkonomiske reformer som støtter stordriftsfordeler gir en slik retning. Dermed spår mange, inkludert meg selv, et kraftig valgskred for Senterpartiet i høstens valg. Derfor er det viktig for borgerlig side å tenke nytt om fordelingen av godene.


Bilde: Kviteseid kommune, MS Victoria på Telemarkskanalen.
 

Bare digger, digger å leve utenfor Ring 3...

Livet utenfor Ring 3 i Oslo er fantastisk. Vi har gleden av å bo like ved storbyen, og har naturen tett inn på hverdagen. Ski in, ski out. Renere luft, mindre stress og litt lavere boligpriser. Gjennom de siste 20-30 årene har mange flyttet til kommuner innen 1 times vei fra Oslo-gryta. Flinke folk fra mindre steder på vestlandet, i Nord-Norge osv. som er pliktoppfyllende, betaler skatten (nesten) med glede, særlig når lokalsamfunnet leverer god velferd.   

Men skattepengene våre spres over hele landet, nærmest tilfeldig og det er ikke en slik dugnad velgerne ønsker seg. Norsk Tipping har en smart ordning, grasrotandel, som gir deg muligheten til å støtte idrettslaget lokalt eller musikkkorpset. Det gir meg en ny idé.

Hva med å innføre en mulighet til å skatte direkte til hjembygda? For å sikre bestemor et godt eldretilbud, eller ha mer til næringsutvikling lokalt? 

 

Småbedrifter skaper inntekter som betaler for lærere

I tillegg er det svært mange små og mellomstore bedrifter som bygger seg opp, og skaper jobber i hele landet. NyAnalyse har beregnet disse skattebidragene for finansiering av velferd. Jeg holdt foredrag på Vest- Telemark konferansen i Vrådal nylig, og hele salen applauderte en lokal jobbskaper (Faun AS) som stolt sto frem som lokalsamfunnets helt. Hans bedrift med 9 ansatte betalte for 6-7 lærere hvert år gjennom sitt skattebidrag (både ansatte og bedrift). Det var godt å kunne bidra til denne anerkjennelsen med 30-40 politikere tilstede i salen. Videre så vi på Dyrud Elektro med ca 20 ansatte og 4 lærlinger i Seljord som la til rette for rundt 20 lærere eller sykepleiere. Kjempeviktig bidrag som også tar med seg virkningen på alle underleverandører.

Det som er synd er at bedriftslederen ikke kan styre mer direkte hvor samfunnsbidraget får ha størst fotavtrykk. Selvsagt er det slik at de ansattes lønnsskatt i nokså stor grad kommer kommunen de bor i tilgode, men på bedriftssiden er det fint lite lokalt økonomisk tilskudd. 

Vel, uansett hvor eliten bosetter seg, får seg jobb - og kjøper sine kaffelatter, er det tungt for bygda å skape nok inntekter.


Kilde: Boken The Norway Way, av Jenny K. Blake (2011).

En positiv utvikling for distriktene kan være muligheten for det "grønne hjemmekontoret". I disse tider med samarbeid over landegrenser, helt til Asia og USA, på digitale plattformer, bør det være mulig å ha ansatte på den ytterste øy eller det høyeste fjell. Så lenge bredbåndsdekningen er god nok. 

Et slikt samarbeid på tvers av kommunegrenser vil kunne sikre jobber, skatteinngang og levende bygder. 

 

Og de som ikke vil flytte hjem igjen, får vurdere å skatte mer direkte gjennom en "grasrotandel" til Kviteseid, Vinje eller Åmli. Eller til kommuner som Torsken, Loppa og Karasjok, samt Røyrvik og Trysil. Brems fraflyttingen og støtt om eldreomsorgen! 

Frivillighet og deling er en positiv trend, og skattemoralen til nordmenn og følelsene for hjembygda er der. 

Nå gjelder det å tenke og handle raskt, før valget til høsten er avgjort. 

 

Kronprinsen heier på gründere på Vestlandet

Kronprinsen heier på gründere i vest. 


Kilde: Stavanger Aftenblad, 17.nov 2016
 

AS Norge omstiller seg fra oljeøkonomi til alt mulig annet. Gründerskap og delingsøkonomi blomstrer om kapp med offentlige støtteordninger og tiltakspakker for Vestlandet. Det er mantra om kunnskap som den nye oljen som driver oss!

Renten er rekordlav som stimulerer til boligkjøp og forbruk i dag fremfor imorgen. 

En stor del av jobbveksten kommer innen bygg, reiseliv og offentlig sektor. Men det skjer også spennende utvikling på digitale løsninger, IKT og nye tjenester. Det er helt tydelig at oppstartere nyter mer respekt og beundring enn for 5-10 år siden. Fantastisk bra det!

Best i vest?

SSB har nylig lagt ut tall som viser hvor nyskapingen er høyest i landet vårt. Det er ingen overraskelse at det er Rogaland som topper listen. Det er slik at antallet som starter egen bedrift i årets første 9 måneder er ca 13 % høyere enn samme periode i 2015. Det er nærmere 4.000 nye bedrifter og enkeltmannsforetak som har startet opp i det tradisjonelle oljefylket.

Hvis 30% av oppstarterne overlever de neste 5 årene som er historisk trend, vil det kunne bety 3500 til 4000 arbeidsplasser mer årlig som regionen sårt trenger mot 2020. Det er svært sannsynlig at dette er mange dyktige ingeniører som ikke lenger har en jobb i oljenæringen. Nød lærer ingeniører å starte selv, kan vi omskrive ordtaket med. 

Jeg tror at både pisk (nedbemanninger og dårlig arbeidsmarked), og gulrot (lav rente, tiltakspakker) kombinert med oppsparte midler og ektefelle som jobber, betyr at mange kan søke lykken i entreprenørskap. 

Jeg håper selvsagt at flest mulig lykkes, men vi trenger å vite mer om hvilke bransjer som driver nyskapingen. 

Flest enkeltmannsforetak innen underholdning...

En indikasjon er at bygg, detaljhandel og tekniske fag dominerer - men det er også andre fag. Tallene jeg fant var kun på enkeltmannsforetak i 2015 (altså ikke i år!):

Oppsummert sier tallene om oppstartere som enkeltmann i fjor at det er 2800 totalt. Flest, eller 10 %, er innen kunst og underholdning med 285 personer, mens detaljhandel følger like bak med 9% andel. Innen bygg & anlegg er det også 9% andel. Ingeniører kan starte innen flere av bransjene, så de er representert. Legg også merke til helse og undervisning med 7-8% andel hver! 

NB! For aksjeselskap vil helt sikkert andre bransjer ligge på toppen av nyskapingsbarometeret. I den gruppen er også flere, rundt halvparten av bedriftene som overlever fem år eller lenger.

En ting er sikkert;

Vi trenger alle oppstartere som er villig til å ta risikoen for å sikre arbeidsplasser i region vest fremover!
  

Tap av jobber - før og etter Trump.

Trump vant med slagordet Make America great again. Verden tror ikke sine egne øyne.

Etter at de amerikanske velgerne har valgt Donald Trump som sin president er det lett å tenke at frihandelen vil bremse. USA vil være seg selv nok. 

Utfallet i USA-valget kan sammenliknes med Storbritannias valg om Brexit tidligere i år. Innbyggerne ønsker seg tilbake til storhetstiden i gamle dager. Årsakene bak er selvsagt sammensatte, men jeg forsøker meg på noen forklaringer.

Globalisering på speed.

Jeg tror det er liten tvil om at finanskrise, høy arbeidsledighet og lav utvikling i kjøpekraft (reallønn) for lavere middelklasse i USA har betydd mye. Kina spiller også en nøkkelrolle i utviklingen de siste 10-15 årene.

Handel skal være vinn - vinn i følge økonomisk teori om komparative fortrinn. Den enkleste modellen forutsetter ingen arbeidsledighet. Videre benyttes utviklingen med 1 milliard mennesker ut av ekstrem fattigdom, spesielt i Kina, som fasit på gevinstene. Selvsagt er dette fantastisk. Men det er viktig å huske på at kostnadene til flere millioner amerikanere (og arbeidsledige europeere) som ikke har fått vekst i kjøpekraften på 15 år. Så en riktigere konklusjon er at verdensøkonomien har tjent, de fleste land har tjent, men grupper innad i vestlige land har tapt. 

Samfunnsøkonomiske modeller forenkler ofte kostnader rundt menneskelig adferd. Det er netto antall nye jobber som viser at teorien fungerer, men det skaper en ustabil trykk-koker i landet hvis samfunnsgevinsten kun tilfaller 3/4 av innbyggerne. Derfor kan ikke politikerne prioritere helt uten å se på ulike grupper i et land. 

Tilbake til 2000-tallet

Store endringer var at Kina kom med i WTO i 2001, og tok over som verdens største industriprodusent. EU ble utvidet med flere land fra tidligere Øst-Europa i 2004. Arbeidsinnvandring, outsorcing og digitale kanaler ga ny spesialisering i handelen. For 10 år siden hadde NHO en stor globaliseringskonferanse, "Norge i Verden", hvor jeg satt i prosjektgruppen. En undersøkelse vi gjorde viste at nordmenn var mindre bekymret enn folk i andre land for virkningene fra økt globalisering. Videre var det slik at høyt utdannede menn var minst bekymret, mens lavt utdannede og kvinner var mer bekymret. Det har vist seg i ettertid at kvinner klarer seg best, da de i stor grad jobber i offentlig sektor. Menn innen deler av industrien og bygg & anlegg har fått det noe vanskeligere.

Den nordiske modellen er godt tilpasset en global og rask endring på det vis at ansatte beskyttes, mer enn at bedriftene som utkonkurreres skjermes. Vi skal heller ikke glemme at vi er gratispassasjer på FoU og innovasjon hvor USA og større land ofte ligger i front.        



Mer tap av jobber i USA fremover?

Fremtiden for arbeidere i USA blir ikke bedre mot 2030. Forskere ved Oxford Universitetet har spådd at 49 prosent av USAs jobber kan bli borte pga automatisering de neste 10-20 årene. Alle yrker med over 70% sannsynlighet for full automatisering (teknisk mulig, ikke politisk vurdert) faller innenfor kategorien. Dette kan i tilfelle bli veldig tilsvarende globaliseringen, men uten en synlig innvandringsbølge.  



Disse jobbene er mest utsatt for automatisering av 702 yrker i denne analysen. For Norges del har SSB brukt analysen og funnet at hver tredje arbeidsplass kan bli borte pga automatisering de neste 10-20 årene. Vi må selvsagt ikke glemme at det skapes nye jobber hele tiden, men det utfordrer arbeidsmarkedet og kompetansebehovet hos de ansatte. Det er verdt å nevne at antall industrijobber i Norge falt med 35% i 20-årsperioden fra 1981 til 2002. Men norsk olje gjør oss helt unike - frem til nå.

Svakheter med "tap av jobber analysen"

Noen viktige momenter som bør nevnes tilknyttet analysen er:

Omstilling, ny teknologi og utskifting av jobber skjer hele tiden. Nyskaping og konkurser, opp- og nedbemanninger nasjonalt er helt vanlig i en økonomi. Og 70% sannsynlighet for at jobben automatiseres bort gir 30% for at den ikke gjør det. Det er tilsvarende oddsen Trump slo i presidentvalget denne uken.

Demografi-utviklingen med sterk økning i etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester mangler. Analysen tar ikke hensyn til at høyere produktivitet sikrer høyere lønninger og bedre lønnsomhet som gir mer etterspørsel og flere jobber andre steder.

Økt utbredelse av digitale løsninger medfører som oftest lavere priser på produkter og dermed høyere etterspørsel. Det gir igjen høyere produksjon og isolert mer behov for arbeidskraft. Videre må det investeres i digitale løsninger og høy kompetanse, og det skaper behov for dyktige ansatte til å utvikle teknologien som gir nye ringvirkninger.

Det er likevel slik at grupper av ansatte innen spesifikke bransjer får problemer, og det varierer med velferdssystemene i de ulike landene om hvor negative konsekvensene blir. Jeg tror analyser av globalisering i en større kontekst vil komme de nærmeste årene og gi noen nyanser vi kan trenge.

En svært viktig prioritering for politikerne er å investere i økt kompetanse til ansatte og arbeidsledige slik at færre faller varig utenfor. 

Hvilken region lykkes best med nyskaping?

Nyskaping og innovasjon er på dagsorden under Innovation week i Oslo.

Hvorfor er det så viktig med oppstartere? De skaper nye produkter - de øker sysselsettingen - og finansierer en stor del av velferden.

Men svært mange bedrifter overlever ikke de første årene! Tallene fra SSB viser at halvparten dør det første året. En viktig nyanse: Aksjeselskaper klarer seg bedre.

Olje ned - nyskaping opp.

Hovedårsaken til at vi trenger flere bedrifter er at oljenæringene sliter, og arbeidsledigheten er høy i norsk målestokk. Dermed er det behov for gründere og andre jobbskapere.

Norges statsfinanser er fortsatt solide, men det er bestemt at oljefondet skal fordeles til velferd i "evig tid". Vi trenger naturlig nok de private og innovasjonsdrevne markedsaktørene.  

En spennende indikator på innovasjon og tilhørende suksess er SSBs oversikt over andelen bedrifter som overlever de første årene.


3 av 10 overlever på Vestlandet (2009-2014)

Figuren over viser at nesten 3 av 10 bedrifter på Vestlandet har overlevd de første fem årene. Det er betydelig høyere enn i Oslo, hvor under 1 av 4 oppstartere overlever. Regioner på sør - og Østlandet ligger mellom disse ytterpunktene. Nord- og Midt-Norge er ikke beregnet i vår oversikt her.

Hvis vi ser nærmere på Stavanger-gründere etter 2014, er det mulig tallene er mindre positive. Oljekrisen har nok drevet mange til oppstart, men det er for tidlig å si hvor mange som klarer seg. Her trenger vi mer utredning.

Samfunnsregnskapet - bidraget fra næringslivet?

NyAnalyse har gjort mange beregninger på hvordan bedrifter og de ansatte skaper viktige verdier i norske lokalsamfunn.

En SMB-bedrift innen bygg & anlegg med 7 årsverk og 15 millioner i omsetning kan finansiere velferd tilsvarende 13 sykepleiere årlig.

For store virksomheter er det snakk om hundrevis og av og til tusenvis av lærere eller sykepleiere.

Det gir stolthet til både ansatte, eiere og ledelse i en samfunnsansvarlig virksomhet.

 

Hva har Regjeringen bidratt med for å sikre nyskaping?

I tillegg til skattereduksjoner er dette noen av satsingene fra Regjeringen på bedriftsetablering og innovasjon:



På toppen av det kommer ganske mange andre ordninger under Innovasjon Norge. Feks Presåkorn-fond med 100 millioner i 2016 og 50 millioner som forslag for 2017. 

Hvilke tiltak som har best virkning på nyetableringer og innovasjon? 

Det vet man altfor lite om i dag.

**

Figuren nedenfor viser hvor mange flere aksjeselskaper som klarer seg sammenliknet med enkeltpersonforetak.

Det var 100.000 kr i oppstartskapital, men det er redusert til 30.000 kr. Kanskje betyr det lavere overlevelses-grad blant aksjeselskaper?  



 

Overlever Regjeringen høsten?

Historikk:

Da Regjeringen Solberg-Jensen la frem sitt første Statsbudsjett høsten 2013, trodde finansdepartementet at Oljefondet ville inneholde ca 5600 milliarder i 2016. 

Fasit ble godt over 7400 milliarder. Det er faktisk gode nyheter. Rundt 1800 milliarder kroner med gode nyheter. 1,5 ekstra statsbudsjett i bonus for Jensen. Samtidig ble norsk økonomi slått kraftig tilbake av oljeprisfallet. Disse reservene ble dermed benyttet i årene med nedgangstider uten at renten økte eller kronekursen ble for sterk. Spøkelset som alle samfunnsøkonomer er opptatt av. 

 

Statens pensjonsfond (kilde NB 2014) Statens pensjonsfond (kilde NB 2017)
2016: 5594,5 mrd kr 2016: 7460,8 mrd kr
2020: 7126,5 mrd kr 2020: 8236 mrd kr

 

Ledigheten steg mye (aku = 5% nå) og politikerne brukte muligheten til å satse på samferdsel og skattekutt. Det bygger opp landets verdiskaping og holder arbeidsledigheten i sjakk. Regionalt på Vestlandet er det større problemer, men tiltakspakken hjelper på i 2016 og 2017. Trygdeavgifter og arbeidsgiveravgifter trekker inn mer skatter enn før, selv om olje gir langt mindre.

Derfor er det ikke så rart at dagens Regjering har satset på store omstillingsprosjekter. Både færre kommuner, politireform, sammenhengende veibygging og andre prosjekter trekker opp linjene som Produktivitetskommisjonen foreslo. Det tar laaaang tid før det gir innsparinger.

For mange byråkrater - for lite digitale løsninger?

At offentlig sektor ikke klarer å redusere sysselsettingen er kanskje ikke overraskende, men det gjelder å fremme flere produktive løsninger. 

Her ligger den største skuffelsen til Regjeringen. NyAnalyse har tidligere vist hvor smart velferdsteknologi kan være for å hindre kostnadsboom i kommune-Norge. Det er mulig å regne på andre områder også.

Hvor godt er Statsbudsjettet? 

- Dette er et budsjett for å gå i valgkampen med. De fleste områder får mer, og ingen dramatiske kutt som jeg har sett. En fortsatt høy oljepengebruk som ventet, men det har vist seg riktig i en svak periode for norsk økonomi.

Det gjøres riktige grep på skattesiden som lavere selskapsskatt og formuesskatt, men dette følger i stor grad Skatteforliket. Det kunne vært et skattefradrag for oppstartsbedrifter, men de sier at mer utredning trengs. Veldig riktig at Vestlandet får mer der problemene er størst.

På den annen side bør flere flytte mot andre regioner? Siden det er valg neste år blir det umulig å endre sykelønn eller egenandeler for helse som kunne gitt lavere offentlig utgifter. 

De er nokså optimistiske for norsk økonomi og har undervurdert dette tidligere. På den annen side treffer oljepengebruken bedre med arbeidsledighet på 5% (AKU) enn 3 % (NAV).

Terningkast 5 (minus).

Derfor tror jeg at Venstre vil bråke høylytt, men forstå at landet trenger et Statsbudsjett - i siste runde. Noen miljøsaker vil komme inn i budsjettet, men 99 % beholdes uendret.

Se DN lenke

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/10/06/2143/Statsbudsjettet-2017/karakterfall-for-finansminister-siv-jensen

 

Nyskaping: Nød lærer naken mann å spinne?

For å vite hvor nyskapende bedrifts-Norge er for tiden, er det fornuftig å følge SSBs tallserie om antall nye bedrifter. 

Det viser seg at kun 3 av 10 foretak overlever 5-årsdagen sin. Samtidig har svært mange nordmenn en positiv tro på at de kan lykkes med å skape egen bedrift. 

Men de gidder ikke! Jobbmarkedet har vært for godt og faglig spennende i oljenæringen og offentlig sektor, kanskje? 


Gjennom 2015-2016 har bakteppe endret seg til det verre.

Når arbeidsmarkedet er tøffere, omstillingene raskere og sluttpakkene større, vil det komme flere oppstartere.

Ja, det ser slik ut. 

Hva sier så tallene til SSB om antallet nye bedrifter?

Det er startet 600 flere bedrifter i 2.kvartal i år, sammenliknet med i 2015. Hvis vi ser på hvilke fylker som trekker opp trenden, er dette i stor grad vestlandet, Telemark, Finnmark og Sør-Trøndelag. 

 Hvilke bransjer er det som får flere bedrifter?



Tallene over er selvsagt en kombinasjon av ulike nyskapere, men ingeniører, seniorer innen prosjektledelse, bygg og tekniske fag - er en voksende gruppe.

Store mannsdominerte bransjer er det. 

Når vi vet fra annen statistikk at sysselsettingen tredoblet seg på 5 år for bedrifter som startet opp i 2008, er dette spennende tall. Merk at aksjeselskaper har langt større suksessrate og vekstpotensial enn andre entreprenører.

Konjunkturfasen er selvfølgelig noe forskjellig. Arbeidsmarkedet er svakere i dag.

Så kan det være at ordtaket i 2016 egentlig bør være:  "nød lærer naken mann å spinne"?

Tolkningen er: Arbeidsledighet lærer ingeniører å starte bedrift, flytte eller bytte bransje?

På Abelias Årskonferanse 25.august vil tema omstilling, innovasjon og Norges fortrinn/ ulemper diskuteres.

Sjekk ut https://www.abelia.no/arrangementer/abelia-open-2016/  og https://youtu.be/7mSnmicw6q8 

Nydalens tenketank

Møtested Nydalen for de borgerlige partiene må sette tonen for den lange valgkampen. Det nytter ikke med stadig uenighet om håndteringen av flyktninger. 

Flere utfordringer står i kø for den sittende Regjeringen: 

  • Oljenedturen sprer seg til andre næringer.
  • Arbeidsledigheten stiger mest i blå regioner på Vestlandet
  • Roboter og delingsøkonomi skaper frykt i fagforeningene
  • En storstilt effektivisering av offentlig sektor frigjør arbeidskraft
  • Skattereformen er ikke i havn.
  • Høyere arbeidsledighet i innvandrer-gruppene 1-2 år fram i tid.

Det finnes ikke en perfekt politikk for en slik utfordring!

Svaret fra Erna ble "supergruppe" - eller arbeidsgruppe med firerbanden av nestledere i partiene.

De skal jobbe med det grønne skiftet og omstilling, sier hun.

Solberg tilføyer at hun ser for seg at dette er et arbeid som vil pågå i flere år framover, også inn i neste stortingsperiode

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/03/01/1557/konomi/de-borgerlige-med-ny-arbeidsgruppe-for-konomien

Noen økonomiske trender som blir viktig er olje, arbeidsmarkedet og nyskaping. Men det mangler noe statistikk også.

Faser ned i olje: Det er tydelig at lønnskostnadene bremser ned noe innen oljå. 

Figur: Nedgangen i lønnsutgifter i oljesektoren (-5% eller 3,9 mrd kr)

 
Kilde: SSB.

Rundt 20-30.000 jobber er borte innen olje inkl. leverandørindustrien, men langt færre dukker opp i offentlig statistikker.

Hva er forklaringen bak?

Bonanza av oppstartere, eller?

Samtidig er det svært mange om starter nye bedrifter. En stor og voksende gruppe er 50- og 60 -åringer som ikke melder seg hos NAV.  

Hvorfor så mange nye foretak?  Det er enkeltmannsforetak som vokser i høyest fart det siste året.

Selvstendige konsulenter i bøtter og spann, som er sin egen sjef - og har full frihet. Kanskje kombinert med sluttpakke eller en god pensjonsordning.

Andre er oppstartere mens de leter etter en fast jobb i et vanskelig marked. 



Hordaland går foran: Nye foretak

Størst del satsar på teknisk og vitskapleg tenesteyting

I 2015 vart det registrert flest nye føretak innanfor næringane fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting (15 prosent), byggje- og anleggsverksemd (14 prosent) og varehandel (12 prosent).

Flest nye føretak vart registrerte i Oslo og Akershus i 2015. Størst absolutt auke i talet på nye føretak frå 2014 til 2015 var i Hordaland. Totalt vart det registrert i underkant av 5 600 nye føretak ivestlandsfylket, som inneber ein auke på drygt 260 føretak frå året før.

Se flere tall hos SSB her:

http://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/foretak/kvartal/2016-02-22#content

Tall på arbeidsmarkedet

På hvilken måte kan vi vurdere arbeidsmarkedet i en periode med stigende "egenetablering" og flere som tar videre studier?

Kanskje det er på tide at brutto vekst i antall jobber blir tydelig i SSBs tallgrunnlag?

Vi trenger et mål på nyskapingen i samfunnet. Og det må inkludere nye jobber per bransje og region!

Norske eiere: Midt i valg-thriller mot 2017

Det er åpningen av Stortinget i dag.

Snart følger både Statsbudsjettet og Skattemeldingen fra Regjeringen. Dagen for dette er onsdag 7.oktober.

Alle er i beredskap for å sikre et bedre etterlatt inntrykk enn ved fjorårets budsjettbehandling.

Det er mange vanskelige saker som skal behandles gjennom høsten. 

Noen stikkord er flyktninger, skatter og avgifter, søndagsåpne butikker og kommuneøkonomi.

I tillegg kommer en pakke med jobbtiltak på toppen av skattekutt fra Erna og co. 

Kongens tale: "Årene med omstilling kan bli krevende for Norge. "

 

 

Krf og Venstre sitter med Jokeren

Siden vi har en mindretallsregjering vil det komme tautrekking av statsbudsjettet også denne gangen. 

I fjor undervurderte Regjeringen motkreftene ved kuttene i formuesskatten. Det samme vil ikke skje i år, tror jeg da.

Med en stigende arbeidsledighet på 4,3 % (SSB), eller 3,4 % ifølge NAV. For Norge er dette ganske høyt og det kan bli verre.

Rentekuttene har bidratt til svak krone, men i høst er det finanspolitikernes pengebruk som vil gi gass.

En stor del av stimulansen bør komme i form av skattekutt. 

Skattepakke til bedriftene haster 

Forventningen til statsbudsjettet fra et samlet næringsliv er at de leverer skattekutt som  monner.

Det koster mye på Statsbudsjettet for 2016, men det er bedre enn å oppleve stans i jobbskapingen. 

Den politiske kostnaden ved en eventuell arbeidsledighet på over 5 prosent må heller ikke undervurderes av Erna og Siv. 

Hva gjør Regjeringen?

Kongens tale: "Budsjettet for 2015 gir et vesentlig bidrag til innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester. Dermed motvirkes arbeidsledighet."

 

"Regjeringen vil fremme et budsjettforslag for arbeid, aktivitet og omstilling."

"Skattesystemet skal innrettes slik at det i større grad bidrar til vekst og verdiskaping."

 

Derfor: Selskapsskatten blir trolig kuttet med 2 prosentpoeng og det koster ca 5-6 milliarder kroner. Det er egentlig småpenger på et norsk statsbudsjett. 

I Sverige har de klart 150 mrd i skattekutt uten oljepenger. Hvorfor er det umulig her hjemme?

Videre vil personbeskatningen kuttes tilsvarende, men det innføres en "ny progressiv toppskatt". Det er for å hente tilbake 20 mrd i lettelser ved 27 til 25 % kutt i alminnelig inntekt. 

AP har signalisert støtte til lavere bedriftsskatt, men kan ha helt andre prioriteringer ved inndekningen tilknyttet skattekuttet.

 

Norske eiere kan ikke ta byrden

Civita og NyAnalyse-økonom, Villeman Vinje, har tydelig vist at økning i norsk eierbeskatning er uheldig medisin.

Et kutt i selskapsskatten kan ikke finansieres med en større byrde for norske eiere. Da svekker man det langsiktige og viktige norske eierskapet.

Jobbvekst, innovasjon og nye ideer hos SMB bedrifter er i hovedsak norskbasert.

Kongens tale: "Kreativitet er en driver for innovasjon. Regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og sysselsetting i kulturelle og kreative næringer og at større deler av verdikjeden kan forbli i Norge."

 

 

 

Les notatet http://www.civita.no/publikasjon/nr-24-2015-skattereform-nar-kapitalmarkedene-ikke-er-perfekte

Denne høsten blir mer spennende for politikere, fagfolk og bedrifter enn på veldig mange år! 

**

Kongens tale ved åpningen av det 160.Storting: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hans-majestet-kongens-tale-til-det-159.-storting-ved-dets-apning/id2454996/

 

Rogaland i revers?

Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.

Firerbanden står for 53 prosent av skatteinngangen i Norge. 



Oljebrems - Rogaland i revers.

Det begynner å vise seg i regionale tall. En oppgang på drøyt 9 % i både januar 2013 og 2014 er i år snudd til nedgang.

Som eneste fylke i landet opplever Rogaland en nedtur på 2,3 %. Lite, men et klart signal om tøffere tider. For kommuner og velferden også?

Hvordan vil året se ut når det blir større nedgang i sysselsettingen?


Skattetall per fylke for januar ift. januar året før.

Fordelen er selvsagt at ingeniører, økonomer og prosjektledere flytter til andre deler av landet, og bidrar med inntekter der.

Se bare på Troms og Finnmark: økende skatteinngang med over 5 %. Det er nok også pga sjømat-boom'en.

239.000 nordmenn oljeansatte...

Ifølge SSB er det direkte og indirekte 239.000 mennesker som jobber i og tilknyttet olje- og gassnæringene.

Det er nesten hver tiende ansatt i AS Norge.

Trøsten er at Johan Sverdrup feltet ligger 14 mil utenfor Stavanger - og skal visstnok skaffe 50.000 jobber i investeringsfasen.

 

I 2015 tror jeg mange oljeansatte vil kalle barna sine opp etter regionens nye helgen: St. Johan.

En jobbskapende glede for både unge og gamle.

Skatteinntektene går ned i 2015 og 2016, men de kommer opp igjen i 2017.

ByråkratiBarometer 2014: 2 mrd kroner å spare fra sammenslåing på administrasjon?

NyAnalyse illustrasjon:

 

Dersom alle kommuner blir like effektive på pengebruk til administrasjon som snittet av de 100 beste kommunene i 2013 vil de spare ca 300 mill. kroner i lønn til politisk styring og 1,7 mrd. kroner i lønn til administrasjon.  

Samlet utgjør dette ca 2 mrd kroner eller omregnet i antall lærerårsverk utgjør dette mellom 4.000 og 4.500 årsverk i mulig innsparing årlig. 

 

I NyAnalyse er vi økonomiske frihetskjempere. Vi lever og ånder for å forenkle & forklare samfunnet.

For 5.året på rad har vi satt opp en oversikt over Byråkratibyrden i norske kommuner: Deler av innholdet avsløres i BT og Ukeavisen ledelse (i morgen).

Les topplisten med minst pengebruk på administrasjon og styring per innbygger her:


Kilde: NyAnalyse,  SSB, Kostra (egne rapporterte tall fra kommunene).

Dette betyr at regionreformen, som min tidligere sjef på Stortinget Jan Tore Sanner har igangsatt, blir svært viktig for nye spesialiserte kommuner i hele landet.

Jeg tror at Norge vil ha langt mer effektive og robuste regioner om 3-5 år, men det krever oversikt - gode planleggere - og ikke minst fornuftige lokalpolitikere.

Nå er 250 kommuner i prosess mot en sammenslåing, og det lover bra. Men det tøffe arbeidet gjenstår.

Hvem skal slå seg sammen med hvem - og hvorfor?

Den dagen rådmenn og ordførere "tror" på en kommunestruktur med mer stordriftsfordel, uten å miste for mye lokaldemokrati på veien, blir en vakker dag.

Vi har gjort ett grunnlagsarbeid i vårt barometer, og det er ikke sikkert at kommuner på toppen her er de beste forbildene. Noen kan ha kuttet for mye i godt byråkrati.

Men vi må lære av forskjellene i kostnadsbildet - og tenke nytt - for å sikre bedre tjenester lokalt. 

 

Hvis alle kommuner på sikt blir på nivå med det 25 beste i dag, er det kanskje 3-4 milliarder kr som kan sikre bedre kvalitet i skole og eldreomsorgen. 

Det vet jeg at innbyggerne ønsker seg!

**

Ta kontakt med ts@nyanalyse.no eller rs@nyanalyse.no for informasjon og pristilbud på korte oversikter i din region.

Siv og Ernas tabber: Glemte media og mindretallsproblemet.

Hvorfor må det gå galt?

Norsk politikk er sentrumsorientert. Forskjellene er små mellom Høyrestyrt regjering og Ap styrt regjering. Hvorfor gjør da et statsbudsjett på nær 1200 mrd kroner at alle klager? Jeg tror det skyldes 3 ting: Media. Frp i regjering. Rikdommen. 

Kombinasjonen at media vil utfordre i alle saker (tar folk flest på alvor). Frp med sine mest H-vennlige folk i regjeringen, og all rikdommen som folket ser "hver eneste dag" når oljen svømmer inn over Statsbudsjettet.

Hvor mange bedrifter eller mennesker er det som ikke har en eneste post på statsbudsjettet? 

 

 

Det var en gang jeg arbeidet som gal på denne tiden. Høyre skulle legge frem alternative statsbudsjetter. På 3 uker skulle finansfraksjonen lage noe på Stortinget som skulle vise ny retning for Norge, mot fremlagt budsjett av sittende Regjering. Mission impossible når regjeringen brukte 10 måneder på sitt opplegg.



Storbud og Svein...

Derfor krevde da også partiene mer støtte hos utredningsseksjonen, flere rådgivere og noe bedre tid. Budsjettsystemet, Storbud, var fryktet av alle rådgivere. Ego, finansrådgiver var knutepunktet. Første høsten satt Svein Flåtten (bra mann!) og undertegnede til sene nattetimer for å finne avvik på noen få millioner. All ære for stortingsrepresentanten å få fingrene skikkelige skitne. Han og Jan Tore lærte meg mye om skatt. Jeg lærte politikerne om samfunnsøkonomi. 

Budsjett 2015: Blåblå.

Sakene som endret stemningen:

Som ventet 1. Formuesskatt, aldri vært noen vinnersak. Verre med sats, kontra bunnfradrag, særlig når KRF og småbedrifter spiller på lag. Åpenbart klar over stormen, men håpet at det la seg før. Jeg har aldri sett en så massiv kampanje fra Aftenposten, VG, Tv2, osv. mot en enkeltsak på skatt. Jeg ser at Aftenposten forts md sak på fredag. Det er mulig å spørre om ikke "gode" økonomer har blitt skremt til taushet. Aftenpostens Storeng og Bjørnstad er radarpar fra 70-tallets Finansdepartement. Spørsmålet er om de tenker klart nok anno 2014.

Er det fasit på formuesskatt hva akademiske professorer sier (selv om svært få har forsket på skattespørsmål selv)?

 

 

Ingen er nøytrale i en slik brennbar sak. Men for demokratiets skyld bør ikke fagpersoner stemples for sitt syn, sin magefølelse

2. Uventet: Grense for tollfri import av varer. Jeg tror ingen i H eller Frp så DEN komme. De så åpenbare forbrukerinteresser, kunden = velger = sjef.

Virke og andre aktører kjørte saken hardt: Under høringen på Stortinget snudde saken. De blå næringsvennlige partiene kan ikke provosere "sine venner" uten grundig utredning av pro/kontra. kanskje blir grensen opp en hundrelapp for FRP seier, men det trengs mer innsikt.

3. Usikker: Oljepengebruk. Den har jeg skrevet om tidligere, pengebruken er høy, men innretningen er mer vekstfremmende. Uførereform og 62-66 åringer som gir utgifter nå, men mer skatteinntekter senere, og mindre pensjon senere forklarer noe. Kampflyene har 83 % importandel osv. 

Da jeg jobbet på Tinget hadde Frp 20-30 mrd kr i merbruk utover Regjeringen i 2007-2008. Høyre hadde vel omtrent 2 mrd mindre, slik Ap gjør nå. Viser retning, ikke muskler.

4. Uventet - klima og miljø. Der er sentrumspartiene sinte, men det var tydelig skuffelse - ikke skuespill. På den annen side er FRP og V på hver sin klimaplanet. Alle vil ha mer kollektiv og sykkelstier, men færre vil ha nye miljøavgifter.

Det blir spennende å følge Krf' sitt opplegg. Syversen er en kjernekar, flink og lett å samarbeide med (sist jeg erfarte det). På den annen side; den neste uken står det om mer enn 1%'en av BNI til bistand.

Jeg lurer på om H og Frp er like happy for å invitere Krf og V inn i Regjeringen etter denne runden? Nå føles 2017-valget  langt, langt borte - heldigvis for de borgerlige.  



Enig eller uenig, gi gjerne direkte kommentar på bloggen til ts@nyanalyse.no

 

Piketty på norsk = studier på Bali

I den norske samfunnsdebatten er skattebyrde og fordeling (ulikhet) alltid viktigst.

Bruk av statens penger er det stort politisk engasjement rundt. Å redusere veksten i statens utgifter er det få som liker å snakke om.

For Oljen gjør det lett å fokusere på pengebruk fremfor å skape verdier.

Det er ett faresignal når Høyskoler får statlige tilskudd for 1000-vis av studenter, som også får stipend - for surfestudier på Bali. Ved Høyskolen i Nesna er 220 av 1100 studenter på denne typen studier.

Hvis rike foreldre betaler utdanning i utlandet for noen grupper, skal andre få det sponset av oljefondet?

 

Er det vårt nye likhetsideal, eller et utdanningssystem som trenger bedre styring?

Piketty ruler - for enkelt


Etter å ha lest Civita's oppsummering av Thomas Piketty's bok om "Kapital i det 21.århundre" er det enkelt å tenke på ulikhet som "vår tids" utfordring. I USA må de snu trenden nå. I Norge er det rart det ikke er blitt større forskjeller. Som land har vi tjent mer enn noensinne, se her http://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/formuen-okte-fra-340-milliarder-i-1995-til-6-160-milliarder-i-2013#Handlingsregelen_og_offentlig_forvaltnings_fremtidige_formue



Basert på rikdommen som AS Norge har spart opp i Pensjonsfondet, kombinert med inntektsvekst de siste 15 årene, er det tydelig at pengerikdom gjør blind.

Vi er så annerledes i Norge at det nærmest ikke er noe poeng å se på ulikhetene sammenliknet med USA.

Noen fakta: 8  av 10 eier sin egen bolig, og prisveksten trekker opp mange.

Utdanning og helsetjenester er som oftest gratis, og utbygging av barnehager gir "likhet" for barnefamilier. Tap av jobb og sykdom gir brukbar inntekt. Det er bra, USA er ingen rollemodell for Høyresiden i Norge.

Professor på villspor

I den norske debatten tar man verdiskaping for gitt. Det er få som snakker om tapt arbeidsinntekt for grundere (kapitalister) i etableringsfasen. Eller nye skatteinntekter hvis de lykkes fra overskudd, arbeidsgiveravgift, lønninger og mva i hele virksomheten. Karen Ulltveit Moe mener småbedrifter får for stor oppmerksomhet i diskusjoner om tiltak og støtte.

Hun må ha glemt en barnelærdom fra 1980-tallet og nye reformer på 90-tallet. Kraften fra sunn konkurranse. Deregulering, mindre monopol, mer konkurranse. Bedre tilbud, bedre produkter. NRK styrte TV-kanalen din. Televerket styrte telefontilbudet, og Statens vegvesen bygde veier (som de gjør fortsatt?) Statoil, DNB og Telenor styrer mye fortsatt, men ikke alt. Derfor må politikere legge til rette for mer nyetablering. Vi trenger flere akademiker-entreprenører! http://e24.no/makro-og-politikk/bedriftsforbundet-uten-smaabedrifter-vil-norge-forvitre/23017349

Med 1/3 av eierskapet på Oslo Børs har Staten en rolle i det meste. Og med Pensjonsfondet som den største kapitalist i utlandet, er vel Norge det landet som vil tjene mest på Pikettys prognoser. (om avkastning på kapital som overstiger lønnsvekst/ BNP-vekst).

Hvis vi skal trekke Pikettys spådommer langt; Er det slik at Norge bør gi fra seg langt mer av Pensjonsfondet for å sikre likhet i verden?

Er man tilhenger av hans verdensbilde og tiltak, bør uhjelpen i hvert fall 10-dobles.

Optimist - nye generasjoner

Det kommer en generasjon som ikke tror på systembegrensninger, som ser frihet som viktigere enn penger, og de er dyktige.

Flere av fremtidens kapitalister og ledere vil ta samfunnsansvar. Innovasjon, FOU og private ideer kommer tilbake. Kombinasjon av globale impulser, konkurranse, dyktige kvinner (og menn) koblet med teknologi, vil sikre en bedre fremtid enn mange frykter. Sosiale entreprenører vil dukke opp og "redde verden". Prof. Piketty er bare 43 år, det kommer mange flere "unge" etter han.

Skattesystemet vil trolig justeres i fremtiden til å skattlegge høy-høy inntekter mer og kanskje luksusforbruk?

Enden er nær, sier dommedagsprofetene. Etter fem år med etter-finanskrise-virkninger, tror jeg en ny generasjon er rede til å skape verdier og flere jobber.

Men studier for å bli personlig trener på Bali tror jeg ikke er riktig tids- og pengebruk, selv om det sikrer en form for likhet i samfunnet... 

**

Civita notat her http://www.civita.no/2014/05/28/nytt-civita-notat-thomas-pikettys-capital-nyansering-og-mulige-losninger

Gode, men ubekreftede rykter i landet "hvor alle kjenner alle"

Norge er et veldig lite land.

Alle kjenner alle! Særlig innen samme utdanningsgruppe/yrke. Det skaper noen vanskelige dilemmaer.

Det gjelder innen politikk, media og hos oss samfunnsøkonomer. Mang en gang har utenforstående kritisert stol-leken mellom jerntrianglet Norges Bank, SSB og Finansdep. Det er ikke poenget her.

Dilemma - Jobb og vennskap

Hvor går grensene mellom jobbrelasjoner og venner eller nettverk?

Stanghelle har som journalist kjørt hardt ut mot Morten Wetland, som sier han var privatperson og ikke First House-mann da han skrev kronikken i DN om fredspris til Obama.

Jeg tror svært mange journalister sitter på "gode rykter" - men hva hadde skjedd hvis alle rykter ble offentliggjort? Det hadde vært befriende, men også et kaos uten like.

På den annen side er jo media "lille manns forsvarer" og skal drive folkeopplysning, være motmakt. Derfor tipper jeg Stanghelles kommentar er en gråsone, og det innrømmer han da også. Nok om det.

 

La meg se på noen "gode, men helt ubekreftede rykter" som mediene kunne sett nærmere på. Bloggformatet har noen litt andre retningslinjer enn mediene, eller?

Eks: Sjef i Innovasjon Norge

Tidligere Finansminister og statsråd ved Stoltenbergs kontor, Schjøtt-Pedersen, fikk ikke jobben som leder av Innovasjon Norge. Det til tross for at hans partikamerat, Reidar Sandal, tidligere leder av Finanskomiteen for AP, er styreleder. Betyr dette at Sandal meldte seg inhabil, eller var ansettelsen av meget dyktige Anita Krohn Traaseth helt enstemmig? Jeg gir min støtte til Krohn-Traaseth, som har lang erfaring fra innovasjon i praksis og næringslivet. Jeg og NyAnalyse gleder oss til flere samfunnsdiskusjoner om grunderskap, skatteordninger for business angels og Innovasjonsbørser. I et rikt oljeland er det en fare for at de "små innovasjonsmiljøer" blir oversett, og forsvinner.

Eks: Bondeopprøret hjelper FRP?

Som jeg snakket om for 130 personer på Controllerdagene 2014 var det artig med 2 skikkelige FRP-saker i Revidert budsjett. Å kunne veksle inn ubenyttet taxfree kvote på sigaretter til 1,5 l vin eller øl, og fritak for båtmotoravgift - var en højdare. Vi får se hva Krf og V sier til dette.

Å sette hardt mot hardt fra Statsråd Listhaug kan være positivt for FRPs velgergruppe. Partiet trenger å vise styrke, men kan ikke fremstå som urimelige.

Nå viser de styrke mot en næring de over lang tid har sagt får altfor høye subsidier. Det ville vært et problem for FRP hvis jordbruksoppgjøret kom i havn på første forsøk. Sikkert noe for den frie presse dette? Vel, politisk taktikkeri skjer jo hver eneste dag. 

Eks: Regionreform og færre kommuner - "the Finland experience" som mal

Det er ikke enkelt å følge samfunnsdebatten om frivillighet og tvang. De første kommuner som ønsker sammenslåing kan få vedtak våren 2016, svarte Jan Tore Sanner på NHO/Akademiker-seminar 21.mai. Det er en spennende ide med Oslo-status (både fylke og kommune) for Stavanger, Bergen og Trondheim, slik Rattsø foreslo, fortsatte Sanner. Oslo kan trenge mer motmakt? Samtidig er løpet kjørt om "fylkeskommunen" slik leder i Kommunal-komiteen fra FRP, Njåstad, fremsatte sitt budskap. Flertallet på Stortinget vil ikke ha 2-nivå modellen. Utfordringen er dermed mindre for KRF og APs støtte i saken. 

NyAnalyse har jobbet de siste 4 årene med byråkrati, avstandsberegninger og fakta fra Innbyggerundersøkelsen til Difi.(IKT-fornyelse i Kommunal- og Moderniseringsdep).

 

I vedlegget til Meldingsdelen til Kommune prop'en fra min ex-sjef i Finanskomiteen, Jan Tore, ligger ett svært viktig tall begravet.

Finland ser ut til å være "modellen" som Regjeringen er inspirert av, med støtte til planlegging og gjennomføring på xx millioner. Innsparinger er ikke på agendaen her hjemme per i dag, men det står om Finland at:

"Formålet med reformen er å styrke kommunenes forutsetninger for å kunne gi likeverdig service til sine innbyggere, gjøre samfunnsstrukturen mer ensrettet, og å styrke det kommunale selvstyret. I tillegg er det et mål å styrke kommunenes mulighet for i hovedsak å sørge for egen tjenesteproduksjon, og kommunenes evne til å kunne benytte seg av markedet.

Innsparinger på 1 mrd. euro inngår også som et av målene med reformen."



I oljelandet Norge er ikke innsparing like nødvendig, men det er på tide at SSB oppdaterer sin KOMMODE-MODELL, og finner svaret for ulike reform-utfall. For 10 år siden fant de ca 4 mrd kroner ved ca 95 region-kommuner. Se Prop'en med vedlegg bakerst.

http://www.regjeringen.no/upload/KMD/KOMM/Meldingsdel_kommunereform_og_vedlegg.pdf

Ja, og er det demokratisk at bare SSB kan kjøre modellene på makronivå i verdens rikeste land?

 

Voodoo eller virkelighet i skattepolitikken?

 

Høyre-Frp regjeringen er bekymret for kostnadsnivået, svake fastlandsinvesteringer og moderat produktivitetsvekst de senere år. I regjeringsplattformen står det følgende:

"Regjeringen vil løfte konkurransekraften for næringslivet i fastlands-Norge, slik at det skapes flere trygge arbeidsplasser og at finansieringen av velferdsordningene blir sterkere".

 

I en slik sammenheng blir skatt som næringspolitisk verktøy viktig. Diskusjoner om dynamiske effekter fra skatteendringer har vært en del av de fleste valgkamper. Ofte omtalt som voodoo av motstandere, men hva er fasiten?

 

To klare ytterpunkter er ingen positive effekter fra lavere skatt eller at skatteletten er helt selvfinansierende.

Sannheten ligger nok mellom her ett sted. For helt bakerst i Nasjonalbudsjettet (2010) står det at:

 

"svakheten ved dagens provenyanslag, nemlig at en i enkelte tilfeller ikke tilordner et "korrekt" (langsiktig) proveny til den enkelte skatte- eller avgiftsendringen."

 

I 2008 slo en utredning fra SSB fast at over halvparten av skattereduksjonene på arbeid i Skattereformen 2004-2006 kom tilbake til statskassen i årene etterpå.

 Det var egentlig et utrolig sterkt resultat fra de forsiktige forskerne i Statistisk sentralbyrå. Nå har det også kommet en analyse fra en gruppe forskere som finner noe lavere dynamiske effekter.

Toppskatte reduksjoner vil gi mellom 17 og 35 prosent tilbake til statskassen mener de. I dagens behandling av statsbudsjettet blir ikke de positive effektene ved skatteendringene tatt med overhodet. Det er helt sikkert feil, og har vært et betydelig hinder for opposisjonspartiene å vise tydelig alternativ politikk.

 

En arbeidsgruppe bestående av SSB og finansdepartementet har konkludert med: "Arbeidsgruppen mener at budsjett dokumentene bør inneholde analyser av samlede virkninger av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkninger" 

Jeg skrev den gangen at "Det blir utrolig spennende å følge med på om finansdepartementet kommer med bedre anslag som er mer i tråd med virkeligheten". For selv om skatteletter sjelden er selvfinansierende er det helt gal metode som benyttes i dagens budsjettbehandling.

 

For uansett om den dynamiske effekten av skattelette på arbeid er 17, 35 eller 56 prosent, er alle konklusjonene entydig på at dagens budsjettberegning er helt misvisende.

Og når det gjelder avgifter blir alle adferdsendringer i befolkningen tatt med i budsjettanalysene. Er det fordi kjøp av biler, motorsykler og tobakk er så mye lettere å regne på?

 

Nyhet: 

I det siste har regnestykket fra Finansdepartementet endret karrakter fra "motvillig" til mer åpen for dynamisk virkning.

 

Departementet med Siv Jensen som sjef anslår "dynamiske virkninger" fra skattereduksjoner inkl. formuesskatten til å være 10-30 % over tid. (svar til APs finansfraksjon høst 2013).

 

"Som det framgår av Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014), er det anslått at dynamiske virkninger vil redusere provenytapet av redusert alminnelig skattesats og formuesskattesats med 10-30 pst. over tid. Det er ikke gjort en separat beregning for formuesskatten. Departementet antar imidlertid at virkningen av redusert formuesskattesats isolert kan ligge i den øvre delen av intervallet på 10-30 pst. "

 



 

En slik endring i synet på skatteproveny er viktigere enn mange andre budsjettendringer. Det betyr faktisk at motsetningen mellom skattekutt og velferd er åpen for en mer nyansert diskusjon.



 

Det betyr noe for handlingsrommet til kutt i formuesskatt, selskapsskatt, arbeidsgiveravgift og lønnsskatt mv.

For den borgerlige regjeringen er skattekortene delt ut på nytt. Hva er voodoo og hva er virkelighet?

 

Det blir en spennende tid frem mot revidert budsjett, augustkonferansen på 2015-budsjettet og Scheel-utvalget rapport i oktober i år. 



 

 

 

Oljelønningenes forbannelse - fortjener ledere 2 millioner?

Uten gode ledere stopper Norge.

Uten olje stopper lønnsfesten?

Oljebransjen er spesiell. I denne bransjen tjener et utvalg på 78 ledere ca 150 millioner tilsammen, eller 1,9 million kroner hver. Se nye lønnstall her http://www.regjeringen.no/upload/ASD/Dokumenter/2014/Rapporter/TBU_2014_Presentasjon_endelig.pdf

- For en start på lønnsoppgjøret i den sektoren. Veksten fra 2012 til 2013  er over 20 %. Det inkluderer bonuser og tillegg, men ikke opsjoner.

Sikkert fortjent for mange, men gir det signaler til moderasjon for andre ledere og ansatte?



Det er kommet nye oljedopede lønnstall fra Teknisk Beregningsutvalg. Se tabell over.

Mindre bedrifter har lavere lønninger, også for ledergruppen. Her ligger lønnsveksten på 6,4% innen industri eller 640.000 kr årlig.

Er det slik at oljeprisen har dratt opp lønnsnivået på ledere og ansatte i oljeklyngen til himmels?

Hyggelig for de som jobber i den delen av norsk økonomi, men får det ringvirkninger på konkurranseevne?

 

NORDMENN FLEST

Den eneste grunnen som gjør at nordmenn er mindre opptatt av høye lederlønninger er at de selv tjener langt mer enn for noen år siden.

Reallønn, dvs kjøpekraften justert for inflasjon, har steget med 74% siden 1993, og over 30 % siden 2002.

I Tyskland har reallønn stått stille siden 2002. I USA er økningen moderate 8,6%. Se figur fra Norges Banks årstale under.



Dermed kan vi trygt slå fast at lønnsmoderasjonen har vært fraværende i AS Norge de siste 10 årene. Lav lønnsvekst er 3-3,5 % i norsk målestokk. I andre land uten olje og høyere arbeidsledighet er dette høyt.

Det bør bli en jobb for produktivitetskommisjonen å gjennomgå lønn vs. utvikling i produktivitet, og bytteforhold i handel med utlandet.

Med 74 % reallønnsvekst for gjennomsnitts-nordmenn i full jobb, er det ikke rart at flere eier stadig dyrere boliger, feriehus i utlandet og ser lyst på tilværelsen.

Streikefaren er høyere enn noengang

Arbeidstid, pensjon og forskjeller på frynsegoder i ulike sektorer vil skape strid i vårens lønnsoppgjør. 

Men uansett 2,5 eller 3,5% så er nordmenn flest lønnsvinnere siste 10 år. Om oljeledere er verdt sin pris i gull, må trepartsamarbeidet utrede videre.

Markedet styrer lønningene i privat sektor sammen med Frontfaget, men oljerikdommen og statlig eierskap gir et uryddig bilde.  




 

Er norske boligkjøpere spekulanter?

Boligformuen til nordmenn er 5.100 milliarder ifølge SSB. Det er 1 million kroner per nordmann og like mye som verdien av oljefondet i dag!

Så er norske boligkjøpere spekulanter? Den kjente økonomen fra USA, Paul Krugman, tror kanskje Norge står overfor en boligboble, men sier at han ikke forstår oljelandet:

"En kan kanskje si at Norge har spesielle forutsetninger knyttet til insentiver i økonomien, det vet jeg ikke nok om", sa han til Dagens Næringsliv. Dette viser en ydmykhet for et komplekst, lite samfunn med pæng på bok.

Internasjonale eksperter - her følger forklaringen på det unormale norske boligmarkedet:

Nedenfor har jeg listet opp kjennetegn ved norsk økonomi som bidrar til økt stabilitet. Andre kjennetegn kan vise ustabilitet, hvor avhengighet til olje og energi er viktigst. Det kreves mer forskning for å belyse samlede virkninger for stabilitet i det norske boligmarkedet.

  • Familiebanken vokser. Med gode tider over lang tid har det bygd seg opp betydelige verdier i familiene. Mange familier samarbeider på tvers av generasjoner, både for å bevare verdier og for å bistå i etableringsfasen. Denne reserven er undervurdert.
  • Arveavgiften fjernes i 2014. Familiene kan nå overføre midler på tvers av generasjoner uten å måtte betale arveavgift. Det gjør bidraget fra familiebanken enklere og mer fleksibelt enn frem til i dag.
  • Senior- og eldrebølgen er rikere, flere og mindre utsatt for sjokk og nedgangskonjunkturer i norsk økonomi. Vi tror det er en støtpute og økonomisk reserve som kan sikre stabilitet for husholdninger og konsum i Norge.

Familiebanken, velferdsordningene og Pensjonsfondet sikrer "de fleste" låntagerne.

boligpyramide

Illustrasjonen over viser at viktige momenter i vår samfunnsmodell bidrar til høyere stabilitet enn i de fleste andre land i Europa.

Hvorfor er Norge annerledes?

  • Flere nordmenn er sikret av statens hånd gjør at arbeidsledigheten vokser mindre enn på 1990-tallet. Det er 21 prosent som er over 60 år, 650.000 personer er på ulike trygdeordninger og antallet alderspensjonister har vokst med 128.000 på 2-3 år. Sysselsatte i offentlig sektor utgjør 800.000 personer eller 1/3 av arbeidsmarkedet.
  • Nordmenn flest har god slakk i økonomien og kan trappe ned på feriereiser til utlandet for å holde igjen på utgiftene hvis krisen rammer arbeidsmarkedet over lang tid.
  • Solide statsfinanser og tryggheten for velferdsordningene forklarer gjeldsoppbyggingen i Norge. Pensjonsfondet er ca 5.100 milliarder eller 1 million kroner per nordmann. Det er en økonomisk buffer som ingen andre land i verden har som verktøykasse i krisetider.

Flere momenter:

  • Høy grad av inntektssikring med ordninger som full lønn i ett år ved sykdom, arbeidsledighets- og uføretrygd hindrer sterk reduksjon i kjøpekraft for store grupper slik man ser i andre land.
  • Moderate finanskrisevirkninger. Den nære historie med Finanskrisens virkninger på AS Norge tilsier at vi er godt rustet til å motvirke langvarig arbeidsledighet. På den måten er norske husholdninger og boliglån skjermet for eksterne sjokk fra utlandet.
  • Inflasjonsmål og lave renter. Ved forrige bankkrise hadde Norge et annet rente- og valutakursregime som gjorde at vi satte opp rentene for å forsvare valutakursen. I dag vil nedgangstider og økende ledighet motvirkes av rentekutt fra Norges Bank.

Nye oljefunn og fokus på effektivisering av offentlig sektor vil medvirke til bærekraftig velferd og stabilt arbeidsmarked også i fremtiden.

Vi kan få sjokk utenfra - og krise - men mange av disse momentene over kan spare oss for "hard landing" i økonomien og boligmarkedet!

Ikke boligspekulasjon

Jeg tror boligprisene stiger sakte videre gjennom de neste 12 måneder, og at bobleutfordringen er overdrevet. Vi kan få en sunn korreksjon i boligpriser som nå, men det kommer opp igjen så lenge oljen holder verdien og produktiviteten stiger igjen. 

Noen driver alltid spekulasjon, men samlet sett er ikke nordmenn hodeløse spekulanter på jakt etter profitt i boligmarkedet. Kjøp en bolig du trenger, men husk også at med gjeld er friheten mindre enn uten stor gjeld.

FRP-velgere mest skeptiske til sykehusene

I Innbyggerundersøkelsen 2009, utført av Difi og Fornyings- og administrasjonsdepartementet, rangerer nordmenn med erfaring fra sykehustjenester at "ventetid for å få behandling" er tredje dårligst av 18 ulike områder. Parkeringsforhold ved norske sykehus kom aller dårligst ut, jf. figuren.

 

Velgere fra partiet FRP er mest misfornøyd med norske sykehus

Svarene viser at Frps velgere er klart mest misfornøyd med norske sykehustjenester (1514 Frp-svar fra høsten 2009). Nesten hver fjerde Frp velger svarer at de er misfornøyde sammenliknet med 15% i snitt for alle innbyggere. Høyre ligger omtrent på gjennomsnittet i misfornøydhet. For Arbeiderpartivelgere var andelen misfornøyde klart lavere med en andel av svarene på ca 11 %.



Nye løsninger?


Eldrebølgens konsekvenser er raskt på vei inn i helse-Norge og de neste års kommune- og statsbudsjetter. Hele det politiske Norge diskuterer fremtidens ordninger innen helsebehandling. Det er viktig at flere får rask behandling og slipper lange køer. Samtidig er det alltid slik at gratisgoder i et velferdssamfunn overforbrukes til en viss grad. Her vil jeg konsentrere meg om mulig innsparing av tid og penger ved å redusere helsekøene.

Utgiftene til sykehussektoren mv. på statsbudsjettet er over 100 mrd kroner. Det var hele 91.200 årsverk - ekskl. lange fravær - tilknyttet spesialisthelsetjenesten og andre statlige helsetjenester i 2011. Omtrent hver femte ansatt i Norge jobber i dag innen helse- og sosialsektoren. Med eldrebølgens utfordringer blir det enda viktigere å drive helsesektoren effektivt med fokus på kvalitet for pasientene.

Helseutgifter per innbygger i Norge er på ca 54.000 kroner årlig i 2012 og har doblet seg de siste 10 årene. En stor del av veksten skyldes en eldre befolkning, men det er også slik at flere inngrep er mulig grunnet ny teknologi innen medisin og behandling. Det er fortsatt slik at det offentlige finansierer hovedparten av helseutgiftene. Av rundt 217 mrd kroner i helseutgifter totalt i 2008, viser tall fra SSB at over 84 prosent er offentlig finansiert. Innen sykehustjenester var hele 99,6 % offentlig finansiert i 2008. På områdene legetjenester samt medisiner og utstyr var andelen privat finansiering opp mot 40 prosent. I 2012 var samlede utgifter til helse på 273 mrd kroner. Se andre tall hos SSB http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/aar/2013-03-13#content

Stort potensial for innsparing

Det er altså slik at folk som venter unødig lenge i helsekø både mister kompetanse og inntekter. Bedriftene taper produksjonskapasitet og må betale for vikarer eller overtidsbruk av andre ansatte. Samfunnet betaler både i form av økte trygdeutbetalinger, lavere produksjon og enkeltmenneskers passive ventetid før operasjon kan utføres. En målrettet bruk av private operasjonsplasser hos private i Norge eller i utlandet, vil redusere de samfunnsmessige kostnadene. Størrelsen på gevinsten er vanskeligere å måle. Det vil avhenge av ansattes lønn og verdiskaping, sammenliknet med statens økte utgifter til behandlinger hos private aktører.

 Samfunnets kostnader ved at ansatte står i helsekøer i måneder og år er betydelige.

Nettopp dette var tema på Dagsrevyen torsdag 23.mai og NyAnalyse bidro med regnestykke og kommentar. Sak her http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19052313/23-05-2013#t=24m48s

 

Kostnad per dag sykefravær

Kari Nordmann, 100% stilling med gjennomsnittelig årslønn i privat bedrift på 440.400 kroner i 2010 (kilde SSB). 4% lønnsvekst i 2011 og 2012 gir ca 476.000 kr.

Bedrift: Kostnad beregnet av Sintef Helse til 2600 kroner per arbeidsdag i 2010. Full lønn første 16 dager, og beregnet produksjonstap, kostnad vikarer og ansattes overtid mv. Forenkling her: Oppjustert 4% x 2 år =  2800 kr. På lenger sikt faller denne kostnaden siden bedriften tilpasser seg situasjonen og NAV betaler for den sykmeldte.

Folketrygden: Betaler full lønn fra 16.dag (bedrifts ansv. først) under ventetiden/sykefraværet opptil 1 år (inntil 6G). Dette tilsvarer ca 1800 kr per arbeidsdag (uten helger).

ð  Dermed er kostnaden i helsekøen, for bedrift og Folketrygd, per arbeidsdag ekstra på ca 4600 kroner. I tillegg er ventetiden negativt for livskvalitet til den ansatte.

Viktig forutsetninger: Kari jobber ikke under ventetid på operasjon og har ikke ansatt-forsikring. Vi er i perioden der Folketrygden er ansvarlig for lønn under sykefravær.

Hvis ansatt jobber halv stilling i ventetiden blir det rundt halve kostnaden osv. Det finnes mange ulike lidelser og ventetider, så dette blir en illustrasjon. 

Jeg er likevel overbevist om at ledig kapasitet i privat sektor bør benyttes i større grad enn i dag. 

Og en ting er sikkert; Siv Jensen har velgerne sine i ryggen når det kommer til fornyelse av norske sykehus. Disse velgerne er mest misfornøyde med dagens sykehus!



Et mer oljeavhengig Norge: Skatteinntekter per fylke

Nye tall fra SSB viser at oljeskattene øker med 11 mrd hittil i år sammenliknet med 2012. Vi ser ut til å bli mer og mer oljeavhengige.

Skatteinngangen fra oljå hittil i år er over 27% av samlet skatteinngang. Det kan endre seg gjennom året!

Nedenfor har jeg satt sammen en tabell hvor det tydelig kommer frem at utenom oljeskatter, ser bildet slik ut etter 4 måneder i 2013:

  • 20% av skatteinntektene kommer fra personer og bedrifter mv. i Rogaland og Hordaland.
  • 35% kommer tilsvarende fra Oslo og Akershus.
  • Aust-Agder, Nord-Trøndelag, og Sogn& Fjordane har 1,6-1,7% som andel.
  • Finnmark ligger lavere, men har få innbyggere kombinert med spesielt lave skattesatser.

Selvsagt må man justere disse tallene for innbyggertall og andel sysselsatte for å finne en riktigere liste, men nå som skattediskusjonen raser i media er sikkert disse tallene ekstra spennende.

Kan det være slik at skattereduksjoner på bedrifter (og senere personer) slår forskjellig ut i by og land?

Hvilke fylker bidrar mest til norske skatteinntekter? Hvilke fylker får mest skattekutt fra lavere bedrifts-skatt?   

 

Som sagt flere ganger tidligere er det kunnskapsrike mennesker fra hele landet som bor i byene, og gir sitt skattebidrag

For å bo i nærheten av storbyen må lønna holde til å betale "dyr" bolig, og slike lønninger gir høy skatteinntekt. Flere med høy utdanning finner jobb i og rundt storbyene, og spesielt tilknyttet oljenæringen.

Og en (liten) del av skatten går tilbake til distriktene i form av høyere landbruksstøtte og overføringer til småkommuner...

Sort gull krever nytt Frontfag og Handlingsregel 2.0

- Ola Nordmann og AS Norge bader i penger, mens flere og flere utlendinger jobber for oss -

Vi er blitt mer avhengig av det sorte gullet og ønsker egentlig å nyte arbeidslivet.

En ny virkelighet utfordrer dermed den norske modellen, flat lønnsstruktur og hvordan vi benytter oljepengene fremover. Det er sikkert fristende å ansette flest mulig i stat og kommuner, og redusere arbeidsinnvandringen. Svaret er at vi har mange nok ansatt i det offentlige med ca 850.000. Arbeidsinnvandring følger av vår sterke økonomi og EØS-avtalen, og den har gitt Norge flere fordeler enn ulemper. 

For et stadig høyere nivå på produksjonen (BNP) har vi holdt andelen offentlig sysselsetting høy, og indirekte latt økte lønninger spise av velferdstjenestene. Utgifter utenom olje i RNB øker med 6,5% i 2013, og kombinasjon av lønn og pris er 3% (prisdeflator). Med 3,5 % lønnsvekst er det svært høyt lønnsinnhold på statsbudsjettet...



Neste finansminister i Norge har nok 30-50 mrd 2013-kroner å bruke på skattelette og investeringer i neste 4-årsperiode.

Det er fordi at økonomien og sysselsettingen vokser. Regjeringen anslår 70.000 flere jobber neste 2 år. Det er fullt mulig å prioritere f.eks skattekutt for næringslivet, slik Regjeringen gjorde sist søndag med virkning først i 2014. Problemet er at ikke en eneste utgift på Statsbudsjettet bortsett fra at barnetrygden er kuttet (ikke prisjustert på lenge).

Handlingsrommet over er en skisse uten nye kutt,feks i antallet kommuner eller fylkesbyråkrater. Og før man evt. kutter i landbrukssubsidier, hvor Staten kom med forslag til bøndene om 1 ny mrd nettopp.

Og uten at man utnytter offentlige innkjøp mer effektivt. Selvsagt vil deler av handlingsrommet gå til samferdsel, som alle partier prioriterer! Poenget her var at det finnes muligheter innenfor Handlingsregelen.

Dersom man skal legge opp reserver til krisetider, blir handlingsrommet i nedre del på 30-40 mrd kroner i perioden.

 

Handlingsregel 2.0

Ikke en eneste person utenfor Finansdepartementet gis troverdighet til å beregne "hvor mye oljepenger som egentlig brukes"? NHO har gjort et godt forsøk på andelen vekstfremmende oljepengebruk i figur over.

Skatteinntektene hopper som en jojo opp og ned fra år til år. I 2010 kom det 10 mrd mer overskuddsskatt fra Finansnæringen enn forventet. Skyldes det gullkortet?

De senere år er det kommet inn store skatteinntekter gjennom året, sist med 7 mrd kroner ekstra i 2012. I 2011 ble det 20-30 mrd i bonus. Det er ingen fasit som kommer fra finansdepartementet i budsjettene, men anslag som endres mye etterpå. Eldrebølge, tilgang på arbeidskraft og krisen i Europa betyr mer enn 5-10 mrd fra eller til på et statsbudsjett.

Handlingsregelen har tjent oss vel, nå fortjener det norske folk en oppfølger, nemlig Handlingsregel 2.0.

Arbeidsledighet på 3%, reallønnsvekst på 2 % og god fart i oljenæringene.

Er det krisetider? "Vi må bygge forsvar mot kommende kriser", svarer finansministeren. Da krisepakken ble sydd sammen i 2009 skulle mest mulig være "midlertidige tiltak" - helst i offentlig regi.

Et  generelt virkemiddel som lavere arbeidsgiveravgift ble klart avvist fordi det hjalp bedrifter som gikk bra. Er det stor forskjell på kutt i selskapsskatten?

Det hjelper også bedrifter som klarer seg bra, og kan legge press på lønningene.


Kilde: Jens Stoltenberg foredrag Rogalandskonferansen


Vår rikdom er flyttet fra bakken til 1,5% av Europas næringsliv. Vi har mer igjen på bunn av Nordsjøen, så risikospredningen er sikkert helt ok.

Det er ganske tøffe tak for tradisjonell industri utenom oljå.

Derfor er det sikkert fornuftig med vekstpakke og forberedelse til mer. Men en arbeidsledighet på rundt 3 %, hvor ca 15.000 er ledige i mer enn 6 måneder er ingen krise. De store utfordringene er mellom bransjer og regioner. Folk vil ikke flytte etter jobbene. Vi får ikke sykepleiere og mattelærere opp fra oljehullene i Nordsjøen.   

Faller Kina hardt, faller Norge...

Veksten i Kina og vår heldig naturrikdom har gjort at vi har tjent mer enn noensinne siste 10 år. Fordelene fra globalisering har løftet næringslivet, oljeklyngen og Vestlandet. Det har finansiert en sterk vekst i offentlig sysselsetting, og samtidig hindret gode reformer. Pensjonsreformen er veldig bra, men det er mulig å gjøre mer.  

Det egentlig Sigbjørn Johnsen sier, er at raske penger skaper store problemer den dagen veksten i Asia tar slutt. Særlig hvis Europa ikke har rukket å komme opp fra elendigheten.

Da må nordmenn flest jobbe et par timer ekstra per uke, eller få 2% lønnsvekst noen år. Det klarer vi, og lavere skatt er en god investering i fremtiden, mot statlige monopoler og for et mangfold av bedrifter.

Nytt scenario?

Kanskje perioden 2014 til 2020 blir tidenes investeringsboom, men da kan ikke lønningene i offentlige jobber holde følge med de mest lønnsomme private bransjene?

Det er fordi at effektiviteten og innovasjonen ikke holder følge med næringslivet. Frontfaget 2.0 må tilpasses oljestaten og eldrebølgen!

Hvorfor skattekutt fra Regjeringen på søndag 5.mai?

  • Fordi Sverige kuttet selskapsskatten fra 26,3 til 22 % i 2013-budsjettet. Vi taper på sikt investeringer til Sverige.

 

  • Fordi oljesektoren trekker opp lønninger til umulige nivåer for eksportindustri ellers. Derfor bremser de ned aktiviteten litt her.

 

  • Fordi offentlig sektor vokser mer og trekker opp lønninger. Mye pengebruk har gått til sysselsetting av ansatte i offentlig sektor, kanskje ikke alt like nødvendig? 

 

  • Fordi de ikke "kan" redusere formuesskatt for næringslivet (feks. arbeidende kapital)? Her er det vrient for dagens regjering med tidligere valgkampers sterke meninger på fordeling.

 

Regjeringen kommer med flere fornuftige grep, men dette åpner hele den norske diskusjonen om skatt, rammevilkår og oljenæringen. Det blir utrolig spennende fremover!

**

Hvordan har selskapsskatten for næringslivet utviklet seg siden 1990, sammenliknet med andre land? Se under!

Vekstpakke Regjering:



Før jeg har lest gjennom dokumentene vil jeg si følgende;

- Denne reduksjonen er stor til å være i Revidert budsjett, og hyggelig for flere bedrifter i norsk næringsliv. Den er langt mindre hvis det skal bevege velgermassen i små og mellomstore bedrifter?

Og Sverige har kuttet selskapsskatt fra 26,3 til 22%, så fra 28 til 27% er egentlig et mindre kraftig tiltak enn forventet. Årsaken er nok både handlingsregel, nedsatt utvalg som skal utrede og vrient å endre mange skatteregler midt i året.

 "Skatten er ute av sekken"

 - og nå blir det spenning i årets økonomiske politikkdiskusjon fremover. Hvor mye skattelette vil Arbeiderpartiet ha? 

 

Det er rom for langt mer skattekutt, netto, som Bedriftsforbundet har bedt NyAnalyse å regne på her -

http://e24.no/makro-og-politikk/erna-faar-26-milliarder-mer-aa-bruke-neste-aar/20365018 

**

Utdrag fra spm og svar mellom Høyre og Finansdepartementet sier mye om hvorfor, og særlig når dagens regjering ikke kan kutte i formuesskatten:


 
"Vi ber om en oversikt over selskapsskattens (fra fastlands-Norge) andel av fastlands-BNP fra 1990 til i dag. Vi ber også om en sammenligning mot OECD-gjennomsnittet for samme periode.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i selskapsskatter i Norge og OECD-området i pst. av BNP. For Norge vises selskapsskatter utenom petroleumsvirksomhet i pst. av BNP for fastlands-Norge. En gjør oppmerksom på at gjennomsnittstallene for OECD-området fra OECDs Revenue Statistics er uveidde gjennomsnitt.

Selskapsskattene utenom petroleumsvirksomhet har steget fra i underkant av 2 pst. av BNP for Fastlands-Norge på begynnelsen av 1990-tallet til rundt 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge de siste årene. I 2009 og 2010 holdt selskapsskattene seg på et historisk sett høyt nivå, til tross for finanskrisen. Denne utviklingen gjenspeiler at norsk økonomi har klart seg bedre enn mange av våre viktigste handelspartnere."

 

Kilde: Findep.

Kontakt NyAnalyse for å finne andre tall med kilde SSB, Finansdepartenmentet eller andre beregninger terje@nyanalyse.no

 

Bank, finans og eiendom sikrer Oslo mest verdiskaping!

 

Det er noe helt spesielt med Oslo-regionen. Bank og finans driver med pengeflytting og boliglån. Det regnes stadig på overskudd fra kundene.

Eiendomsbaroner kjøper og selger, leier ut og bygger om eneboliger til leiligheter. Alt for å dekke behovene i ett boom-marked.

Videre jobber det tusenvis på tusenvis av godt betalte byråkrater rundt Oslo-gryta. Markedet er størst, og mulighetene gode for mange smartinger. Hele 1/5 av verdiskaping i Oslo kommer fra bank, finans og boligsalg og eiendom!

Det bidrar til at lønningene er høyere enn ellers i landet.

Ja, hovedstaden støvsuger til seg dyktige folk fra hele landet !

 



  • Dermed er verdiskaping per sysselsatt 19% høyere i Oslo enn i snittet for landet vårt. Rogaland gjør et gedigent hopp til 12% over snittet på klar 2.plass.
  • Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland ligger i motsatt ende med 18-19% under landssnittet.
  • I disse fylkene er det færre kompetansearbeidsplasser enn landet ellers. Innlandet hadde virkelig trengt et OL i 2022.
  • Faktisk så var Rogalands verdiskaping på snittet for Norge i år 2000. Tenk hvilken reise den regionen har opplevd. I 1993 lå de også høyt (konjunktur, oljefølsomt?)

 

HVA så med skatteinngangen? Oslo og Rogaland på topp.

Det er tilsvarende med skatteinntektene i landet vårt. Pengeflyttere, boligkonger og byråkrater (inkl. caffe latte folket, universitetsprofessorer, og lukrative tjenestetilbydere) gjør det bra i Oslo-området. Nært 200.000 kr i skatt per innbygger, jf tabell. 

I den ekstremt produktive (og heldige) Vestlandsregionen med Rogaland i tet, har en tredobling av oljeprisen det siste 10-året har gjort sin virkning. Høyere inntekter i næringslivet, medfører høyere lønn for innbyggerne, og mer skatt til det offentlige. Skatt per innbygger på 152.000 kr i 2012, i gjennomsnitt. Vest-Agder vokser mest fra 2008.

Tilflyttingen har vært sterk og det er mindre offentlig sektor enn i andre deler av Norge. I Finnmark er det lavere skatt, som er en faktor som forklarer noe.

Det er tøffere tider for Hedmark og Oppland enn for 20 år siden. Skog og landbruk, med tilknyttet industri har det vanskeligere. Mange unge er dratt til storbyene for å studere, drikke cafe latte og leve urbant.

Kanskje er disse velgerne fra rødgrønne politiske regioner blitt til blå velgere i byene?

Det er nok litt det samme i Telemark og Østfold, selv om regionene er mer preget av tidligere industrisamfunn.



* Trykk for å se tall bedre!

Høytrykk på Vestlandet?

I siste nummer av Byggeindustrien beskriver de næringsområdet Forus, i grenseland mellom Stavanger, Sola og Sandnes, som landets eventyr på verdiskaping. Total omsetning til selskaper med hovedkontor på Forus skal ligge på 1104 milliarder kroner i 2011! Statoil med 8500 kontorplasser er der. Exxon, BP og Aibel er i nabolaget.

Shopping-senteret der borte tar vel snart igjen Sandvika Storsenter i Bærum? Og leilighetetsprisene har steget noe helt ekstremt.

Jeg har på følelsen at den Porche Cayenne med tilhenger grus, som Hans Olav Brenner (Nrk) traff på i nyrike Sandnes ikke er alene.

Men inntil videre skapes bank-finans-, bolig-utleie og byråkratkroner, fortsatt raskest og best innenfor Ring 3 i Oslo.

 

PS: "Subsea valley" er en klynge fra Oslo, gjennom Bærum og Asker til Kongsberg som driver med stor verdiskaping a la Vestlandet tett på storbyen.

Sjekk SSB-tall her http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/fylkesfordelt-nasjonalregnskap-2010-verdiskapingen-i-oslo-og-rogaland-paa-topp-2013-2