hits

Stortingsvalget

Valg: Fra krise til krabbegir

På torsdag 7.september lanserte Statistisk sentralbyrå et Sannhetsserum for Norge. De nyeste spådommer ble sluppet.

Den positive nyheten er at "nå er tiden inne for å si at Norge har passert konjunkturbunnen", som forskningssjef Ådne Cappelen sa på pressekonferansen. 

SSB er naturlig nok preget av forsiktighet om sine økonomiske prognoser. Det er sikkert fornuftig bare fire dager før et Stortingsvalg.

Derfor har de lagt til i pressemeldingen at oppgangen i Norge vil gå i krabbegir. Ingen ny boom altså. 

De tror likevel at økonomien vokser sterkt fremover, med 2 til 2,4 % årlig de neste 3 årene. Og at jobbskapingen netto tredobles fra 2016 til 2017.

For de fleste makroøkonomer er dette en friskmelding etter en (nesten-) krise ifm. oljeprisfallet i 2014. 

 

Hvilke grep har dratt økonomien i gang?

"I Norge har nedgangen blitt dempet av den økonomiske politikken." skriver SSB og videre at...

"En så sterk og langvarig ekspansiv finanspolitikk som fra 2014 har vi ikke hatt siden handlingsregelen ble innført i 2001."

Jeg tolker det slik at hvis man ikke hadde gjort dette, ville arbeidsledigheten vært klart høyere i denne perioden.

SSB sier naturlig nok også at lave renter og svak krone, fleksibel arbeidsinnvandring og sterk boligbygging har bidratt. Moderate lønnsoppgjør spiller også en rolle i samlet respons på nesten-krisen.

Andre spådommer er at:

  • Veksten i norsk økonomi har vært over trend-vekst i 2 kvartaler på rad. 

  • Veksten i sysselsatte (jobbveksten) blir ifølge SSB tredobbelt så høy i 2017 (1%) enn i 2016 (0,3%). 

  • Yrkesandelen snur sakte, men sikkert opp igjen de neste 3 årene, til 70,6 % i 2020.

Hva tror SSB om andre viktige størrelser? 

Økt konsum: Privat konsum øker med 2,5 - 3 prosent de neste årene, mot kun 1,5 prosent i 2016. Lavere offentlig konsum.

Oljepengebruken ligger på 3% av pensjonsfondet fremover. Skattene tør ikke SSB spå om går opp eller ned. De sier de legger inn et "sentrumsalternativ", dvs mer grønne avgifter og noe skattelette. Her burde de kanskje hatt 2 alternativer istedenfor?

Noen andre prognoser verdt å nevne er:

  • Næringslivets investeringer drar seg oppover, men på lavere nivåer (4-5%) enn tidligere oppganger.
  • Renten holdes lav lenge, og boligprisene faller noe tilbake (med oppgang som ventet tror jeg ikke det!)
  • Det internasjonale bildet gir også drahjelp.

Arbeidsledigheten går sakte nedover til 3,9% i 2020. SSB tror at oppgangs-konjunkturen blir mindre sterk enn etter 2002-2003 (industrikrisen), og finanskrisen. Samtidig øker lønningene til 3 og deretter 4 % i 2020. Det er nesten litt mystisk.

Jeg mener det klart viktigste nå er at jobbveksten øker betydelig på kort sikt, og at folks optimisme er tilbake. Da er det sjelden vare at økonomien snur rett ned igjen.

Også en økonomi må krabbe før den kan gå!

 

Mest sannsynlig blir oppgangen bedre enn SSB spår, men det er alltid farlig å være skråsikker i en liten, åpen økonomi.

Særlig siden vi ikke vet om MDG, KRF eller Rødt kommer på "vippen" i det norske Stortinget.

Godt valg! 

http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/konjunkturbunnen-er-nadd-oppgangen-blir-i-krabbegir

 

Eldreinnsats verdt milliarder

I går holdt jeg innlegg på Arendalsuka om verdien til frivillige seniorer og pensjonisters innsats i samfunnet. Og hørte glimrende innlegg av både Bamble kommune og Frivillighet Norge. Det er ingen tvil om at frivillig innsats bygger landet og mange lokalsamfunn er helt avhengig av dette.

Men: Tradisjonelle tanker om aldring og alderdom kan i verste fall føre til at man hindrer aktivisering av en voksende, ressurssterk aldersgruppe.

Bare utgifter. Vi får jevnlig høre gjennom media at en stadig aldrende befolkning vil føre med seg store statsfinansielle utfordringer i årene som kommer. Det er viktig at vi tar dette på alvor med for eksempel mer bruk av velferdsteknologi innen helse. Likevel er det helt feil å kun forbinde eldre med de stigende utgiftene. Eldre som ressurs er klart undervurdert. Eldre hjelper eldre med å handle, rydde og være besøksvenn. Foreldre får barnepass av besteforeldre.

Synliggjøre eldre som ressurs. I rapporten «Verdien av aktive seniorer», som NyAnalyse lagde på vegne av Statens seniorråd, finner man at heltidspensjonister bidrar med store verdier til samfunnet gjennom frivillig arbeid. Rapporten anslår at dagens bidrag som følge av pensjonisters deltakelse i formelt- og uformelt frivillig arbeid utgjør hele 25 milliarder kroner. Gitt befolkningsutviklingen fremover, anslår man at tilsvarende bidrag fra frivillig arbeid vil være på 45 milliarder kroner i 2030. Det er et fantastisk samfunnsbidrag, og noe politikere må sette mer pris på.

Videre er det et stort potensiale for at frivillighetsbidraget fra heltidspensjonistene kan bli enda større. «Frivillighetsundersøkelsen 2016» viser at aldersgruppen over 55 år er best representert når det kommer til deltagelse i frivillig arbeid. Samtidig er også mulighetene for å rekruttere flere personer til frivillighet størst i den samme aldersgruppen. Hvis kommuner legger bedre til rette og informasjonen når pensjonistene som vil.

Se til Tromsø: Jeg er overbevist om at Tromsø ordføreren har litt rett når hun sier at omsorgen ikke klarer seg uten de frivillige i fremtiden. Engasjerte eldre vil helt sikkert kunne hjelpe andre eldre, uten at det går ut over faglig kvalitet.

 

Godt nytt for Norge og Erna

Det er ikke mer enn en drøy måned til Stortingsvalget.

Meningsmålinger viser ulike tendenser og husk at det er store feilkilder, særlig for de mindre partiene. 

Mange er usikre på fremtidens arbeidsmarked, boligprisene og den økonomiske veksten for Norge. Denne overskriften stod i Dagbladet i går:

Hva er temperaturen på AS Norge i starten av august?

Trøsten er at flere av de viktige nøkkeltallene for norsk økonomi nå viser en positiv utvikling. 

Netto 20-30.000 nye jobber årlig

Oppsummert tror jeg at arbeidsmarkedet er i klar bedring, og at ledigheten går klart nedover det neste året. 

Det er benyttet store penger på tiltakspakker, samferdsel og andre tiltak gjennom de senere års statsbudsjetter. 

Vi kan slå fast at Regjeringen har lykkes med å stabilisere arbeidsmarkedet og kompensere for oljekrisen på Vestlandet. 

At arbeidsledigheten synker i Stavanger og boligprisene stiger moderat betyr at fraflyttingen bremser opp, og optimismen kommer sakte - men sikkert tilbake. 

Norges Bank og SSB spår en betydelig bedring i norsk økonomi. 

Norges Bank  SSB
2017: BNP-fastland 2,0 %  2017: BNP-fastland 1,9 %
2018: Arbeidsledighet (aku) 4,0 %  2018: Arbeidsledighet 4,2 % (aku)
2018: Netto jobbvekst 1,0 %  2018: Netto jobbvekst 0,7 %

 

Med rundt 2,7 millioner sysselsatte gir prognosene over en jobbvekst (netto) på 20-30.000 personer årlig. Ledigheten registrert ved NAV-kontorene er under 3 %, og er på vei ned den også.

Lav rente lenge og bedre arbeidsmarked holder boligprisene oppe.

Selv om Oslo-markedet har fått merke en klar korreksjon, vil jeg ikke regne med at det skal mye lenger nedover. Bildet på Oslo er også spesielt siden mange har drevet boligspekulasjon, og Siv Jensen innførte særregler for Oslo. At det biter er jo egentlig meningen!

Hvis boligprisene nasjonalt stiger med 3-5 prosent i årene som kommer, er det langt bedre enn boom i Oslo og depresjon i Stavanger - slik det var i 2016.

Norges Bank sier klart at rentene ikke skal opp, etter planen, før i 2019. Sammen med bedring for økonomien og arbeidsmarkedet bør det holde oss unna boligkrakket.

Oljenedturen over?

Det er ingen tvil om at Norge ble hardt rammet av et dramatisk fall i oljeprisene i 2014. Med de store ringvirkningene oljeklyngen har gitt til investeringer og arbeidsplasser, var det tydelig at myndighetene måtte bidra med ekspansiv penge- og finanspolitikk. Det har vært brukt mye oljepenger, men det har faktisk vært nødvendig. Jeg tror også boom i alderspensjoner har bidratt til dette.

Ulike prognoser for "oljå": 

Norges Bank  SSB
2016: Oljeinvesteringer - 16,4 %  2016: Oljeinvesteringer -16,4 %
2017: Oljeinvesteringer - 5,2 %  2017: - 7,1 %
2018: Oljeprisen 50 dollar  2018: Oljeprisen 481 kroner

 

Etter rundt 47.000 tapte jobber innen oljenæringen og leverandørindustrien, er det godt å se at arbeidsmarkedet stabiliseres noe nå. 

Det siste tallet fra SSBs Arbeidskrafts-undersøkelse (aku) gir en indikasjon på at det kommer en bedring for oljenæringen gjennom året.

Jeg tror ingen vinner valg på bedring i økonomien alene, men et positivt skifte rett før valgdagen gjør meningsmålingene enda mer usikre.

**

Se flere tall på Arbeidsmarkedet her https://ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/aku

 

Sveriges IT-helvete og Googles skatteparadis?

Hvor mange ganger skal internasjonale IT-konsern gjøre feil før det kommer fatale konsekvenser?

Kjenner du deg trygg på at dine personlige data ikke kommer på avveie?


Bilde: VG.
 

Etter IT-skandalen i Sverige, hvor flere statsråder vil miste jobbene sine, er det kommet nye argumenter for nasjonale IT-champions. 

Det har vært ordninger som sikrer norske særinteresser innen olje, nasjonale naturressurser - og hovedkontor innen bank/ finans.

De senere års muligheter innen digitalisering har åpnet opp for en helt annen bruk og spredning av data, og gjennom facebook, Google legger vi ut våre egne data.

Hvem vil du at skal ha kontroll og tilgang på "dine" data?

Store Stat 

En enkel og fristende tanke er at alle data på norske innbyggere, er statens og nasjonal eiendom. Dermed slår vi fast at slike data ikke kan selges til utenlandske bedrifter. 

Nordisk samarbeid

Det kan gjøres begrensninger som sikrer strengere kontroll med tilganger til data og hvem som jobber med sensitive data.

En variant som sikrer arbeidsplasser i Norden og mindre sjanse for nye skandaler. Eller er det like umulig uansett hvem som "bestyrer" våre digitale spor?

Det kan kanskje Sverige skandalen indikere.

Privat sektor - globale champions

Vår verden endres raskere enn lysets hastighet og utviklingen av regelverk (og lands avtaler), går i sneglefart. Ikke så rart, siden ingen forstår hele bildet. 

Når vi ser hvordan Google har omsetning på flere milliarder kroner - og nesten ikke betaler skatt, blir jeg flau på vegne av norske politikere.

Jeg tror ikke lenger vi skal se enøyd positivt på global innovasjon innen tjenestenæringene. Særlig hvis de unngår skatt i hver runde med nyutvikling.  

DN skrev dette i går: "For Google omsatte egentlig for rundt 2,5 milliarder kroner i Norge i fjor, anslo mediebyrågrupperingene Dentsu Aegis og Groupm".

Google Norway betalte 2,9 mill kr i skatt. Det er mindre enn en lønnsom pølsebod på hjørnet.

Dette skaper nye dilemma for myndighetene om "winner takes it all" og konsentrasjon av markedsmakt. 

Det har vært diskutert "omsetningsavgifter" og en annen type merverdiavgift for denne typen skatte-tilpasningsselskaper. 

Arbeid først.

På hvilken måte skal vi sikre våre nordiske samfunn en bedre utvikling enn andre land. Det kan være at rettferdig skatt på omsetning er en vei.

Og videre at vi setter mer pris på de "1000 småbedrifter" som ikke flytter til Bulgaria eller Kina.

Et arbeidsnotat i Finansdepartementets serie spør: "... redusere anvendelsen av aggregerte tall for verdi av produksjon (BNP) til mer å vektlegge sysselsetting direkte"?

Ja, her trengs det mer anvendt og relevant forskning.

Lenker:

https://www.dn.no/nyheter/2017/07/26/0933/Utenriks/sveriges-borgerlige-opposisjon-med-mistillit-mot-tre-ministre

https://www.dn.no/etterBors/2017/07/25/2053/Teknologi/anslatte-google-inntekter-i-norge-25-milliarder-google-norways-skatteregning-29-millioner

 

Omstilling: Den store usikkerheten etter oljealderen

Norge har vært dyktige og vi har vært heldige. 

Men hvordan skal vi videreutvikle den norske modellen?

Vårt nærings- og arbeidsliv har mange gode historier om oppstart og suksess, om oljerikdom gjennom de siste 15 årene og en bred offentlig trygghet. Generasjonen i 40- og 50-årene som har arbeidet 20-30 år siden avsluttet skolegang eller studier har fått alle godene. En sterk reallønnsvekst, bedre tjenester fra det offentlige og gjennomgående lavere renter på boliglånene. Arbeidsmarkedet har vært lettere enn alle andre land i Europa.


Perspektivmeldingen som Regjeringen lanserte for to måneder siden forteller oss at det blir tøffere for de som kommer etter oss i arbeidslivet. Budsjettene blir strammere og vi kan ikke lenger prioritere alt ? og slipper ikke unna tøffe kutt. Videre er det stor usikkerhet rundt fremtidens produktivitetsvekst. Potensialet for økonomisk vekst kan være betydelig lavere enn på 80- og 90-tallet. Vi må likevel ikke se oss blinde på høy vekst-målet alene, hvis vi også er opptatt av inkludering og fordeling.

Det er tre store megatrender som forklarer dette scenario:

  1. Eldrebølgen fra 2025

Verdens befolkning blir stadig eldre og sparer mer. Utgifter til helse og eldreomsorg kan gi lavere handlingsrom for satsinger på forskning, innovasjon og verdiskaping. I Norge dobler antallet pensjonister over 80 år seg fra rundt 200.000 i dag til 455.000 i 2030. Vi vet at dette utfordrer finansene til både kommuner og Statsbudsjettet fremover. Det kan bety at Staten ikke har råd til å ansette like mange høyt utdannede innen myke fag som statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi. Dermed kan flere unge få færre muligheter og oftere havne utenfor arbeidslivet. En fordel vil være at lønninger til ledere innen offentlig administrasjon må bremse etter de siste 5 års lønnsfest.

  1. Et mer normalt Norge, mindre oljerikdom

Etter skyhøye priser med toppen på over 100 dollar per fat våren 2014, har vi opplevd en særnorsk oljekrise hvor nedbemanninger og konkurser har vært vanlig. En arbeidsledighet på 5 prosent nasjonalt i deler av 2016 og enda høyere på Vestlandet, har gitt både politikere ? fagforeninger og økonomiske rådgivere hodebry. Verst har det vært for de langtidsledige. Nå er en viktig del av krisen på vei mot oppgang, og sysselsettingen øker igjen ? men sakte. Norge vil trolig aldri igjen se en slik oppgang som 2004 til 2014-perioden. Vi har heldigvis spart 8.000 milliarder kroner, og ifølge Perspektivmeldingen vil vi trenge hver eneste krone.    

  1. Usikker sammenheng mellom digitalisering og jobbvekst

Som nevnt ovenfor er det ikke lenger en automatikk med høy produktivitetsvekst og høy investeringsvilje. Kombinasjonen av automatisering og robotisering, samt global arbeidsdeling, har gitt verdensledende økonomer en større bekymring om fremtidens arbeidsliv. I flere land har vi sett direkte oppstandelse i folket tilknyttet elitenes forenkling av fordelingen av inntekter og formue. Det er ingen tvil om at bla. digitale løsninger og satsing på kunnskap igjen kan skape ny vekst for Norge. På den annen side kan vi ikke være naive i vår tilnærming til markedet, til utenlandske konsern og hvordan en eventuell massiv robotisering kan flytte makt- og inntektsbasen i et demokratisk samfunn.

Abelias OmstillingsBarometeret for 2017

Vår rangering og sammenlikning skal bidra til å hjelpe politikere fra alle partier til å se hvor det er fornuftig å satse mer for å holde vår norske modell sterk. Det betyr selvsagt at Omstillings-barometeret 2017 som her presenteres ikke er den eneste sannhet som overskygger andre sentrale hensyn i et godt og helhetlig samfunn.

For menneskene som bor i landet blir ikke lykkelige av produktivitetsvekst alene. Men håndtert på en riktig måte, kan det bidra til en høyere samlet velferd for innbyggerne i Norge. Det er et godt utgangspunkt i makroforstand til å sikre både levestandard og en fremtidsrettet offentlig sektor. Norsk næringsliv, myndighetene og trepartssamarbeidet må hele tiden sørge for å maksimere nytten til hele befolkningen. Dersom tilfeldige eiere av en teknologi stikker av gårde med hele gevinsten, vil det oppstå sprekker i fundamentet og vår modell vil forvitre.

Teknologien kan tilføre mennesker og samfunn en stor styrke, innovasjon og konkurransekraft. Det er målsetningen for alt arbeid med politikk og utvikling. Norge står bedre rustet enn de aller fleste andre land, og vi kan lykkes i fremtiden også.

* Dette er makroinnledningen til NyAnalyses rapport "OmstillingsBarometeret 2017".

Håper vi ses på Abelia Open imorgen 1.juni https://www.abelia.no/arrangementer/abelia-open/

Les hovedfunn fra OmstillingsBarometeret 2017 på Abelia.no og nyanalyse.no

 

Digitalisering: Vær på vakt for såpeselgerne!

Verden er i rask endring. Og hvis du ikke endrer din virksomhet, vil du gå konkurs er et av de store mantra for 2017. Det kan være fornuftig å spørre seg om egeninteressen til Google, Facebook, IBM mfl. er større enn sjansen for at de beste selskaper på Oslo Børs går under.

Datavarehus med realtime, online customer relationship management & max profits from your customers.

Du tenker at dette er fremtiden. Dette skal vi satse på. Feil: det er såå år 2000. Disse IKT-messige buzzwordene er fra min tid som presale consultant i c.Rel AS fra 2000 til 2001. 



Det er dotcom-tidens ord og uttrykk, og det endte med kollaps og børskrakk. IT- og konsulentfirma jeg var lokket over til av en ivrig markedsdirektør gikk konkurs med 70 ansatte i oktober 2001. Min eneste trøst var at jeg fikk hele 1,5 års erfaring og at banken ga avdragsfrihet på boliglånet en periode. Deretter fikk jeg en trygg jobb som samfunnsøkonom i NHO. 

Mer realistisk i dag: Selvsagt er veldig mye svært annerledes i dag med teknologiske løsninger som faktisk leverer en stor del av det IKT-konsulenter snakket om for 15 år siden. Det er mulig å gjøre digitale og målrettede kampanjer på nett som treffer bedre enn tradisjonell papir- og TV-reklame. Du har i tillegg førerløse biler og droner. Stilig, men det tar tid å få det forsvarlig til et massemarked og tilpasset regelverk, forsikring og personvern.

Finnes alltid såpeselgere som selger luft og dårlige ideer. 

IKT-løsninger og digitalisering er med i Dagens Næringslivs artikler hver eneste uke. NyAnalyse, hvor jeg er daglig leder, lager utredninger og rankeringer om hvor Norge ligger ift. andre land på bla. digitalisering, entreprenørskap og innovasjon. Vi har laget analyser om samfunnsgevinster fra velferdsteknologi for Telenor Norge. Selvsagt er det viktige innovasjoner som er på vei innen eldreomsorg, finans og transport. Ny innsikt er flott, men ikke vær for naive.

Tap av jobber: På den annen side er det laget analyser som sier at hver tredje norsk arbeidsplass kan automatiseres bort hvis man kun ser på teknologiens muligheter og tar for gitt at det er lønnsomt. Jeg er helt sikker på at politikere og myndigheter vil gå mer grundig inn på konsekvensene av rask implementering av teknologi. Der samfunnsøkonomer har vært noe enøyde (meg inkludert) i sine analyser av globalisering, og trodde nærmest ingen "tapte" på utviklingen, vil det måtte gjøres mer nyanserte undersøkelser av robotiseringen.

Husk at i enhver "hype" ser mange en mulighet for å tjene raske penger, på en kul APP - på et system som er i pilotfasen, eller på noe som gjør at IT-ansatte langt, langt borte kan stoppe produksjon i Norge eller se hvilke sykdommer vi alle sammen har hatt. Det går ofte litt raskt i svingene når alle skal ha det samme.

Jeg er fortsatt teknologi-optimist og tror mange bedrifter vil fremme viktige løsninger for en mer effektiv offentlig sektor og god velferd. Men jeg ønsker ikke flest mulig roboter, raskest mulig - og jeg ønsker at myndighetene (og andre) skal kvalitetssikre nykommere og store internasjonale konsern. 

For hver innovative og grundige selger av IKT, finnes det like mange som selger såpe. Og i verste fall er det en såpe som ikke tåler vann. Om App'en er genial, så holder ikke det. Såpe skal tåle vann, og IT-systemer må klare å holde viktig kunde- og pasientdata innelåst. 

Jeg tror tiden er overmoden for jordnære, realistiske utredninger av samfunnsgevinster fra IKT og digitalisering. På den måten kan Norge videreutvikle sine beste fortrinn, og sørge for at mennesker - samarbeid og sunn fornuft vinner frem.

Du går ikke konkurs, hvis du har de beste ansatte, gode produkter og bra ledelse. Keep calm and carry on.

Dette fikser norske virksomheter, og etter hvert offentlig sektor også! 

VM i svartmaling fra enøyd bokselger

"The Nutty professor?"

I følge flere internasjonale økonomiprofessorer er Norges gjeldsoppbygging i privat sektor et stort pyramidespill som må kollapse. Sist ute er Steve Keen som har en bok han vil selge oss, og han forstår visstnok finanskriser.  

Jeg må innrømme at jeg blir svært skeptisk til slike akademiske fagfolk som er eksperter på lange linjer. De blander sammen variable som økonomisk utvikling, velferdsnivå og BNP per innbygger, og ser bort fra ekstremt viktige korrektiver i en nordisk modell. Feks. ledighetstrygd, sosialt sikkerhetsnett og kvinner/ seniorer som jobber mer enn i andre land.

Svært ofte benyttes ulikheten i USA og UK til å forklare at Norge med høye gjeldsgrader står i fare ved neste krise. Da kan jeg fortelle hva Norge har lært og gjort siden forrige krise, da elendig tilsyn og finansakrobater lagde "råtne lån til fattige".



Vel, Norge klarte seg gjennom den krisen, ved å sette renten i bunn, bruke Keynes-tiltak og med litt flaks fra Kinas oljeetterspørsel som holdt oljeprisen høy. Ledigheten stanset den gang på ca 4,5 %. 

Løsningen: Vekst i kjøpekraften, stor statlig sparing og gode bedrifter. 

Det er mange som låner mye og det er greit at Regjeringen (og Finanstilsynet) passer på, og justerer når Oslos boligprisvekst ligger på 23-24%. På den annen side er det milevis langt fra det helnorske og nøkterne systemet med en stor og bred middelklasse, og de ekstreme ulikhetene i UK og USA.  

Hva er det makroekspertene ute ikke forstår med Norge?

1. At pensjonsfondet har steget til ufattelige 8.000 milliarder kroner, dvs vi sparer mindre når staten sparer for oss.

2. At reallønnsveksten har steget jevnt og trutt de siste 20 årene, med 2-3 unntak. Det gjelder trolig 90-95% av den norske befolkningen, og lav rente og lavere skatt gir ekstra effekt.

3. At arbeidsmarkedet er tryggere enn i andre land, og at yrkesdeltagelsen er høy (selv når den går noe ned pga babyboomers, flyktninger og oljekrise). Landet vårt har råd til motkonjunkturtiltak, og det offentlige sikrer 1/3 av jobbene.

4. Vi har en egen valuta som ved oljeprisfall og krise svekkes (så lenge Norges Bank leverer riktig rente!).

5. Bedrifter, ansatte og politikere vil - i hovedsak - det samme for arbeidsmarkedet og samfunnet. Forskjellene blir blåst opp, men stort sett er det ikke enorme regimeendringer. Bedriftene utnytter ikke ansatte og det er mulig å kombinere familie/barn med yrkesliv. Helse, skole og deler av omsorgen er et offentlig ansvar, selv om private får tilgang på litt mer for hvert 10 år. 

6. Folk har tillit til hverandre, og i ganske stor grad til politikere i samfunnet. Derfor betaler folk (80% av innbyggere?) skatter og avgifter uten å klage. De forstår at tjenestetilbudet til barn, syke og eldre trenger trygg finansiering. 

7. Våre naturressurser er enorme. Vi har olje, gass, fossefall (ren energi), fjord og fjell (turisme), aluminium, mineraler, fisk og sjømat osv. Vi er dermed svært heldige som nasjon. 

8. Frivillig sektor leverer store bidrag, enten det er natteravner - Røde kors venner, eller pensjonister som hjelper syke eller andre som trenger støtte og bidrag i hverdagen.

Det er store verdier som ikke kommer med i beregningen av BNP-vekst i nasjonalregnskapet.

Derfor er jeg ganske sikker på at Norge igjen vil klare seg bedre enn alle andre land når neste finanskrise rammer verdensøkonomien.

Glemte jeg de norske damene? Vel, de er også en viktig grunn til at det går godt. De både jobber og føder barn.

Ikke la dere lure av de som svartmaler når vi er en økonomisk suksess-modell. The Nordic supermodel skrev Economist om Norden for et par år siden.

Nå ser det ut som at driftige innbyggere i hele landet, kloke politikere og innovative bedrifter har fått økonomien gjennom en særnorsk oljekrise.

Well done, Norway :-)



   

Mennesker viktigere enn teknologi og Kina

Vår verden er ikke lenger stabil.

Virkninger fra globalisering og raske teknologiskift utfordrer både den menneskelige og politiske fornuften. Det rasjonelle i næringslivets og elitenes agenda bør møtes av sunn skepsis hos innbyggere og ansatte. I den nye verden er ikke effektivitet og konkurranse alfa omega på mellomlang sikt. Jeg er helt overbevist om at en overdose med globalisering, digitalisering og robotisering vil gi oss større nasjonalpolitiske utfordringer enn på svært lenge. Å verne om den menneskelige og kollektive fornuft vil helt sikkert prege partiprogrammene til både høyre- og venstresiden. I Norge er det spesielt nærliggende siden det er Stortingsvalg i september. Derfor er det viktig at ikke Erna settes tilbake av Kina-syndromet i møte med vanlige velgere.

Når små, åpne handelsnasjoner som Norge og de nordiske land har opplevd en god utvikling de siste 10-15 årene som følge av globalisering, skyldes det i stor grad fordi man klarer å kombinere markedets "animal spirit" og en relativt riktig fordeling av godene. Med Kinas inntreden i handelen (WTO-medlem fra 2001) endret markedsplassen seg radikalt. På ryggen av Kina har Norge som energi- og råvarerikt land tjent svært mye. Baksiden av medaljen for alle de land som ble direkte utkonkurrert i Europa, etter hvert USA, er noe økonomer burde snakket om langt tidligere. Det er nettopp dette som skapte Brexit- og Trump-bølgene. Det kan også gi en svært nasjonalt orientert fransk regjering. Hvis noen er overrasket over det, er det fordi vi har levd i vår egen lille Nordiske boble.

Figuren under viser hvordan Sverige og Tyskland fortsatt er våre viktigste eksportland, men at UK sakker etter - og Kina drar på skikkelig. Og det i en periode hvor handel med Kina lå delvis nede i siste 5 årsperiode. Dette forklarer enkelt hvorfor Erna og næringslivets elite har besøkt Kina. Det er rett og slett stedet på jord med størst business-potensial. Jeg vil helst ha Erna tilbake i den trauste norske valgkampen, hvor velgerne befinner seg. En stor Kina-avtale gir intet valgskred utenom for enkelte i direktørsjiktet eller den statsvitenskaplige eliten. 



Etter dotcom og globalisering...

Digitaliseringen og fokus på høy produktivitetsvekst i Norge og verden for øvrig følger et mantra om effektivt varebytte og læring mellom nasjoner. Det skal bake kaken større, og sikre flere land en god velferd. Fantastisk viktige mål, og som oftest i tråd med samfunnsøkonomiske lærebøker. På den annen side er det også samfunnskostnader hvis roboter og internasjonale konsern får for mye makt i en ustabil verden. Bill Gates har fremmet tanken om en skatt på roboter. Ja, kunne det vært rettferdig med en variant av arbeidsgiveravgift på roboter som åpenbart overtar oppgaver fra ansatte som mister jobben. På den måten ville incentivet til bedrifter gå noe mindre i retning av maskiner? Eller burde vi fjerne arbeidsgiveravgift på ansatte, da det er en straff for å ha mennesker jobbende i bedriften? Jeg ser motforestillinger, men det er viktig å være åpen for nye tanker.

Mine erfaringer fra dotcom i perioden 1999-2001 har gitt meg en god magefølelse på hypedrevet salg i et samfunn. Det er ingen tvil om at vi lever slik jeg solgte "real-time, online marketing" i år 2000. På den annen side tok det over 10 år å sikre fornuftige og trygge IKT-leveranser, og koblinger av data er fortsatt problematisk. Det kan være personvern, datasikkerhet eller landets sikkerhet som bremser utbredelsen. 

Mitt poeng er: vær skeptisk til løftene fra både internasjonale konsern og konsulenter med fancy titler. Mye er markedets evige runddans, og selv om alt er mer modent i dag, så er det ingen quick fix. Samtidig må vi utnytte god teknologi innen helse og til hjelp for omsorgen.

Vi, som tilhører en type elite, og jeg traff mange under Finans Norges og Forskningsrådets konferanser sist uke, kan ikke enøyd forfølge de enkle salgstriksene lenger. Det er fortsatt noen dyktige mennesker som bør treffes og diskutere fordeler og ulemper i samme rom. Det er kun gjennom en klok og helhetlig vurdering at vi kan videreutvikle våre lokalsamfunn. 

Snakk til folk og småbedrifter

At nasjonal politikk overtar noe av fokuset i USA og Europa etter 15 år med global revolusjon kombinert med digitalisering, er ikke merkelig. Det er slik et demokrati skal fungere. Hvis ikke velferden tilfaller de aller fleste, er ikke modellen levedyktig over tid.

På mange måter vil jeg advare Erna og Jonas mot å snakke for mye om digitalisering, Kina og Trump.

Jeg tror vanlige folk vil høre om skole, livslang læring, småbedrifter og politiet. Så har det selvfølgelig mye indirekte betydning hva som skjer i verden rundt oss.

**

http://knowledge.insead.edu/economics-finance/the-end-of-globalisation-5046

https://www.dn.no/nyheter/2017/04/12/0537/Utenriks/trump-ultimatum-til-kinas-president

https://www.regjeringen.no/contentassets/aefd9d12738d43078cbc647448bbeca1/no/pdfs/stm201620170029000dddpdfs.pdf

 

Norge mot 2060: Til helvete på første klasse?

Hvordan går det med gamle Norge mot 2030, og mot 2060?

  • Blir vi fattige her på berget? Nei.
  • Forsvinner alle oljeinntektene våre? Nei.
  • Blir det svært mange flere eldre? Ja. 



Hvert fjerde år kommer Perspektivmeldingen fra sittende regjering, og legger en klam hånd over alle lykkelige kortsikts-optimister. Det er på mange måter de ansvarliges bibel, og finansdepartementets 6 bud for å sikre statsfinansene i fremtiden. 

Budene kan oppsummeres slik:  

  1. Norge har vært heldige og dyktige; oljen har gjort oss svært rike - men nå blir det verre.
  2. Ansatte i Norge jobbe mer (heltid kvinner og innvandrere) og lenger, dvs utsette pensjonsalderen. 
  3. Offentlig sektor bli mer effektiv og kan ikke (lenger) vokse inn i himmelen.
  4. Oljesektoren og høy produktivitet har gitt oss mye gratis, og derfor er velferden høy. 
  5. Vi lever av hverandres arbeid, men noen jobber mer enn andre!
  6. Hvis vi velger å jobbe mindre, vil egenandeler eller skatter måte øke betydelig.

Jeg er enig i svært mye av analysen fra Finansdepartementet om at en stor eldrebølge, særlig fra 2025, og en mer usikker oljeinntekt - betyr at vi er en mer normal økonomi. Vi må selvsagt få til mer med mindre, og satse videre på forskning, næringsliv og driftige mennesker i landet vårt. Det er jeg helt sikker på at vi kan klare. Sammen for Norge, er egentlig et ganske fint slagord.

Deja Vu: Vegringsalternativet til Holden I og tidligere meldinger.

Det har hele tiden vært slik at våre kjære ansvarlige samfunnsøkonomer, vil advare mot pengebruk og for høy lønnsvekst. Alle vet jo at dette er for å sikre mot uforsvarlig pengebruk og lite prioriteringer hos den politiske eliten. På den annen side har hver formaning om enorme problemer, hvis vi ikke strammer inn eller bremser lønnsveksten, fått noen utfordringer i møte med virkeligheten. Da jeg begynte i NHO etter Dot.com i 2002, var det Vegringsalternativet fra Holden I man skremte med. Gjør vi ikke noe nå, sprekker velferferdsstaten osv. Deretter var min sjef Tor Steig med i Holden II som fant "perfekt" kronekurs på 8,30 kroner, og der var formaningene høye og mørke om at lønnsveksten måtte ned etter flere fete år. 

Så når det kommer en melding som sier det er skikkelig vanskelig i fremtiden, er det viktig å kvalitetssikre prognoser og tall. Med 7600 milliarder på oljefondet, halvparten av olje- og gassressurser fortsatt nede i bakken og andre naturressurser som sjømat, mineraler, vannkraft, fjell og fjorder samt en svært høyt utdannet befolkning, er det lov å være optimist fortsatt. 

Når det gjelder eldrebølgen, så kan jeg også trøste med følgende: Norske pensjonister leverer 25 milliarder i form av uformelt frivillig arbeid (NyAnalyse for Statens seniorråd, 2017), og yrkesdeltagelsen er nesten høyest i Europa blant seniorgruppene.

Finansdepartementets misjon?

Alle vet at Norge har gått steinbra fra 2003 til 2014, og inngangen på oljefondet er enormt mye høyere enn forventet i 2001 og 2010 for den saks skyld. Arbeidsledigheten ble aldri veldig høy under finanskrisen, og yrkesdeltakelsen gjennom Pensjonsreformen er vellykket. Prognosene viser da også at selv om oljeprisen har falt fra 100 dollar til 50 dollar i perioden 2014 til i dag, så er det langsiktige problemet for statsfinansene omtrent som i forrige PM. Eller er de det?

Årsakene kan i tilfelle være: 

  • I forrige PM var ikke en svært positiv trend med pensjonsreform-virkninger inkl. i referansebanen. Den er tatt inn i siste PM2017, og gir selvsagt positiv effekt på statsfinanser nå.
  • Oljepris på lang sikt er omtrent den samme i begge PM'er (500-550 kr per fat)
  • Produktivitetsveksten er justert noe ned til 1,5 % på lang sikt.
  • Det er mulig "innvandrer-regnskapet" og svakere yrkesandel gir noe høyere kostnader på sikt.

Men aller viktigst er kanskje en ny metode for beregning av "gapet" mellom inntekter og utgifter. Den er ganske smart, og man må være ekspert på PM for å finne roten til hele prognosen. 

I forrige PM var det 6,1% underdekning i 2060 (som % av trend-BNP), og i den nye PM17 er det 5,1% fra 2030-2060. 

Men stopp en halv: I den nyeste er det perioden 2030-2060 som sier at underdekningen er stor, og vi må sette inn tiltak ASAP. For i perioden 2017-2030 går ting helt smooth, steady state, så lenge prognosene holder!

Når jeg går tilbake og ser på forrige PM, ser jeg at vi har handlingsrom frem til 2026, da 1946-kullet fyller 80 år. Deretter kommer oppoverbakken. Det er også budskapet i den nye meldingen, men det faglige ligger i to delperioder. 

Hvis ikke jeg er helt på bærtur, er altså de positive virkninger fra Pensjonsreform og høyere avkastning på oljefondet de siste 4 år, en klar årsak til at statsfinansene er mindre utsatt enn for 4 år siden. 

Jeg håper ikke dette er misjonen til departementets økonomer; å tvinge politikerne til å stramme kraftig inn, for sikkerhets skyld.

Å ja, jeg vet at 1% kvalitetsvekst i helse er mer sannsynlig og det gir større gap fremover - men det endrer ikke at dette er merkelig, eller?

**

Fun fact: Hvis hele bilparken blir elbil (nullutslipp) fom. 2025, er de tapte inntektene for staten fra bilavgifter ca 30 mrd kr årlig. Altså en bombe under velferdsstaten :-)

Lenker: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/perspektivmeldingen-2017/id2484715/

http://nyanalyse.no/publikasjon

https://regjeringen_live.23video.com/v.ihtml/player.html?live_id=16443419&source=share&autoPlay=0

 

Erna og SSB: Good times for Norge!

I 2014 falt Norges desidert største sektor, olje og gassnæringen, sammen etter 10 år med vekst. Norge har de siste årene opplevd dystre tider med høy arbeidsledighet på 5% og stor pessimisme, særlig på Sørvestlandet. 

Nå spår nesten Statistisk sentralbyrå i sin ferske prognose at "Happy days are here again". Det snur opp igjen for AS Norge.

Veksten i norsk økonomi vil slik byrået ser det øke fra 0,8 % i 2016 til 1,8 % i år. Neste år stiger veksten videre til 2,4%.

These are the Good times, slik gruppen Chic sang det i disco-klassikeren fra 1979, som en motvekt til de økonomiske utfordringene den gangen. Det er for tidlig å friskmelde norsk økonomi fullstendig, men Norges Banks regionale nettverk viser klart bedre forventninger for fremtiden.

På mange måter kan vi si at Erna og regjeringen har vært både heldige og dyktige med håndteringen av oljeprissjokket. Det er brukt klassisk Keynes-politikk med stor grad av satsinger på bygging av landet, samferdsel og vedlikehold som har holdt hjulene i gang. Kombinasjonen av svært lav rente, med sterk boligetterspørsel, samt svakere krone, har endelig gitt noen resultater. Oljepengebruken har vært høyere enn normalt, men viste seg nødvendig i svært dårlige tider.



Både IMF og OECD er langt mindre skeptiske til ekspansiv finanspolitikk, siden vår renteverden er ekstrem og nye digitale løsninger utfordrer arbeidsmarkedene. Heldige har Erna og co vært siden kronekursen har stimulert annen eksportnæring og hindret mer importkonkurranse.

SSB sier med klar utestemme at mye går riktig vei for norsk økonomi:

- Arbeidsledigheten faller fra 4,7 % i fjor til 4,4 % i år. Sysselsettingen henger noe etter, men tar seg opp neste år.

- Husholdningenes disponible inntekt øker med 2 % i år og neste år, mot et fall på 1,6 % i 2016.

- Boliginvesteringer, og offentlige prosjekter trekker opp med hhv. 9,2 og 5,1%. Men også næringslivet beveger seg opp med 4,2% vekst i investeringene (som er det høyeste siden 2012).   

- Rentene forblir lave i rundt 2 år fremover og stimulerer fortsatt privat konsum (+2,2%) og boligetterspørselen.

Good times, også i vest?

På vestlandet har det vært urovekkende dårlige tider med landets høyeste arbeidsledighet, full stans i en næring som stod for 50% av eksporten og 25% av verdiskapingen i 2013. Her er det fortsatt vanskelig, men Norges Banks regionale nettverk tilsier bedring også her. Rundt 60% av alle jobbene tilknyttet oljenæringene i utvidet forstand er lokalisert i Rogaland og Hordaland. Hvis det stemmer at 47.000 jobber er blitt borte siden 2013, vil det bety hele 28.000 jobber i den regionen. 

Såvidt jeg kan se fra Aku-tall er det en netto nedgang på rundt 15-20.000 jobber fra tidlig 2014 til 4.kvartal 2016. Det betyr at problemene med arbeidsledighet ikke er over. Men det kan bety at det er skapt 8.000 - 13.000 nye jobber i samme periode. Dette blir mer tydelig når nye SSB-tall kommer senere i mars. Nyskapingen i Rogaland er uansett på rekordhøye nivåer med 500 flere oppstartere i 2016 enn 2014.

Treffer prognosene?

Det er alltid stor usikkerhet om prognoser for økonomien, og SSB bommer de også. På den annen side har de truffet best av alle de siste 10 årene. Momentene som er mest usikkert er nok hvor mange som har trukket seg ut av arbeidsmarkedet, hvor oljeprisen ligger om et år, og om digitaliseringen skjer raskere enn arbeidsmarkedet vil tåle. 

For en statsminister som tror på Norge er det uansett svært viktig at oljekrisens verste fase er overstått for denne gang.

Som Chic sa det på slutten av 70-tallet; These are the Good times, leave your cares behind...

 

Arbeidsmarked: Faren over for Vestlandet?

Det er selvfølgelig for tidlig å konkludere med at arbeidsmarkedet er friskmeldt med over 130.000 arbeidsledige i Norge. Imorgen kommer nye tall fra SSB på arbeidsmarkedet, og de kan selvsagt gi oss ny kunnskap om hvor vi er i konjunkturfasen. 

Uansett er det noen positive signaler, også på Vestlandet. Det meldes om flere nye bedrifter i Norge og Rogaland i januar 2017 enn ett år tidligere, og antallet konkurser øker noe mindre enn før. Tallet på bedrifter med ansatte er også steget igjen, forsiktig oppgang, men mulig et viktig trendbrudd for regionen.

Selvsagt er det uheldig med flere langtidsledige enn vi ønsker for regionen og norsk arbeidsliv. 

Videre har jeg sett på noen tall fra skatteinngangen etter fylke som viser at flere fylker har fått en sterk økning i skatteinntekter de senere årene. Det er fortsatt vestlandet som sliter, men det snur opp igjen nå. 



Rogaland har opplevd en liten økning i skatteinngang fra lønnsskatter, arbeidsgiveravgift, bedriftsskatt og trygdeavgifter. Økningen i oljefylket er lavest av alle fylkene fra 2013 til 2016, med 2,5% eller 1,8 mrd kroner. Det er likevel over nivået (nominelt) fra før oljesmellen slo til i 2014. Troms ligger på topp med en utrolig vekst på rundt 20 %. Det er nok beviset på suksess innen fisk, sjømat og bra vekst i arbeidsmarkedet. Hele 2,9 mrd kroner høyere skatteinngang i 2016 sammenliknet med 2013.

Det er som man ser store regionale variasjoner, og skatteinngangen inneholder mange ulike poster, hvor mye går til statskassen - og mindre går direkte til regionen/kommuner.

Likevel viser det at en stor del av bedrifts-Norge og flinke ansatte gjør en kjempeinnsats med omstillingen av Norge.

Det er nok også bidrag fra regionale tiltakspakker, skatteendringer og gründerstøtte samt lav rente/svakere krone, som drar opp aktiviteten mange steder. 

Alt er ikke svart -hvitt for oljelandet Norge. Det er viktig å ha med seg ved inngangen til valgåret 2017! 

Lille Trump og store Trump

Stopp verden, jeg vil hoppe av globaliseringskarusellen, sier USAs kommende president Trump. 

Det skjer større endringer enn på flere tiår når det gjelder synet på internasjonal arbeidsdeling, handel og offentlig innblanding. USA vil bremse kreftene fra globaliseringen, mens Kina roser gevinstene fra samhandel og markedsutviklingen.

      
Bilde: Donald Trump i valgkampen og Kinas president Xi Jinping i Davos, kilde DN.no

I Davos talte Kinas president Xi Jinping til elitene fra næringsliv og politikk. Rollene er fullstendig byttet om. Kina er blitt verdens tydeligste og største tilhenger av frihandel. USA er langt mer skeptisk enn tidligere. Det er selvsagt enklere å være tilhenger av frihandel og konkurranse hvis man er den mest konkurransedyktige økonomien.

I USA tiltrer en kontroversiell president Trump - som vant bla. på bakgrunn av virkningene som følger av en intens globaliseringsperiode (og en lite populær motkandidat). 

Egentlig er det ikke noen overraskelse etter at Asia og Mexico (samt deler av Øst-Europa) har tatt igjen USA og Europa som produksjonssted for arbeidsintensive varer. Verkstedet for arbeidsplasser i industrien har vært på flyttefot lenge. Millioner av ansatte i vesten har fått kjenne at rask, global konkurranse uten offentlig innblanding ofte skaper tapere internt i vestlige økonomier, mens fattige andre steder løfter sin arbeidsevne og inntekt betydelig. 

Land som USA og en stor del av Europa, med store gjeldsutfordringer etter Finanskrisen, har fått merke at de ikke klarer å sikre innbyggerne nye jobber eller god nok trygd. De har ikke de samme statsfinansielle musklene som Norge - og de har ikke en like stor andel ansatte direkte og indirekte med arbeidsgiver i stat eller kommune. Vi har lenge vært annerledeslandet.

Norge er nettopp blitt kåret til landet med den mest "rettferdige" fordelte veksten i verden.

http://e24.no/makro-og-politikk/arbeidsliv/world-economic-forum-norge-best-paa-inkluderende-vekst/23898504

Det er fordi vi har tjent enormt på ringvirkninger rundt oljen, kombinert med rettferdig (men dyr) lønnsdannelse og en raus offentlig sektor. I første runde får ansatte i private bedrifter høye lønninger fordi oljeprisen er høy, deretter følger andre private bedrifter etter. Bedrifter som ikke klarer lønnsnivået faller fra og går konkurs. Offentlige lønninger følger den private lønnsveksten, og kjøpekraften har økt betydelig. Det har sammen med lave renter sikret kraftig boligprisvekst, hyttebygging og høyt bilsalg for 2/3 av befolkningen.

Høy sysselsetting og god skattemoral medfører at flertallet kan betale relativt god trygd til de som faller ut av arbeidslivet (enten det er midlertidig eller varig). Det betyr ikke at alle er fornøyde med en arbeidsledighet på 4,8 %, men det er langt verre andre steder.

 

En liten, åpen økonomi som Norge har klart kunststykke å overleve med de globale kreftene fordi vi har hatt markedstilgang for våre varer (olje, gass, aluminium, fisk og tjenestebasert oljekunnskap og skipsfart). Vi har også fordelen av engelskkunnskaper og at Norge ikke utgjør noen trussel i politisk eller økonomisk forstand. Andre land har møtt langt tøffere utfordringer. Vi må derfor være litt forsiktige med en ensporet hyllest til globale markedskrefter når flere vestlige land opplever en "trykk-koker" hos store deler av sine velgergrupper. Effektiv handel er viktig, men politikere må uansett forholde seg til nasjonale valg og respektere velgerne sine. Brexit er et klart eksempel på det siste. Utenfra ser det usolidarisk og dramatisk ut for EU. Jeg tror konsekvensene blir mindre enn man frykter. 

Trump tiltrer som president i USA på fredag, og synet på veksten i verdensøkonomien er oppjustert før han begynner i jobben. http://www.aftenposten.no/okonomi/Eksperter-spadde-okonomisk-ragnarok-etter-Brexit-og-Trump-Nye-tall-viser-okt-optimisme-612973b.html

Det kan være fornuftig å holde igjen noe på skepsisen til mannen har styrt landet en periode. 

I Norge går det mot Stortingsvalg i september.

Tre megatrender vil påvirke valget: Globalisering, teknologi og eldrebølgen. Alle går i bunn og grunn inn på tema arbeidsplasser og helse. Og selvsagt vil sentraliseringen som Senterpartiet vil fremheve som vår tids største utfordring her hjemme, stå i sentrum.

Slagsvold Vedum, av noen kalt Lille Trump, vil vinne mange velgere på å fronte misnøye mot Oslo-eliten gjennom den lange valgkampen. Hvordan skal Erna og co hindre at Lille Trump får opp mot 10 prosent av landets velgere?

 

For alle oss som er engasjert i økonomi, politikk og samfunnet vi lever i, ser 2017 ut til å bli svært spennende. Når Kina snakker opp markedets fortreffelighet, USA vil bremse frihandelen og Storbritannia går ut av EU, ser det ut som verden er blitt gal?

I tillegg stiger Senterpartiet på meningsmålingene. Tiden er inne for å tenke nye tanker som går langt utover dieselforbudet i hovedstaden.

Skaper oljekrise og digitalisering dommedag?

Dommedag truer norsk arbeidsliv

Roboter overtar jobbene til flere og flere i de arbeidsintensive bransjene. I Dagens Næringsliv spår Visma-sjefen at en digital revolusjon venter. Jeg er helt enig, men tror at mulighetene til å skape nye jobber i privat sektor fortsatt finnes. Videre ser det ut som at oljepenger er nødvendig for å smøre omstillingene. Her er Norge verdensmester.

Større statlige arbeidsplasser som Statoil, Posten og deleide DNB sysselsetter færre enn for 10-15 år siden. Det skyldes en kombinasjon av liberalisering av markeder, ny teknologi og uttak av produktivitetsgevinster. I året hvor et viktig Stortingsvalg står foran oss, er det klokt å tenke seg grundig om. Vil nærmest alle jobbene forsvinne?



Ny virkelighet krever ny kompetanse

Det norske arbeidsmarkedet står foran enorme forandringer med digitalisering av stadig nye oppgaver, færre ansatte bak hver produserte enhet og mindre oljeproduksjon (ringvirkninger) enn tidligere. Det har skjedd store endringer innen industrien, finans og media siden år 2000. Mange har mistet jobben, men et flertall har fått ny jobb etterpå. Norge har en periode med svært høy verdiskaping fra 2003 til 2014, så kom oljesmellen med store negative konsekvenser på næringen, leverandørindustrien og jobbveksten. Det er ingen tvil om at historisk lav rente, svakere krone for eksportindustrien og ekspansiv finanspolitikk (bla. store infrastruktursatsinger) har holdt arbeidsmarkedet flytende i tøffe tider. 

Hvordan er det da mulig at arbeidsledigheten er høy, rundt 4,8% (AKU), med 225 milliarder kroner i oljepengebruk?

Vi må være klar over at arbeidsmarkedet er dynamisk på den måten at nye jobber skapes, samtidig som andre forsvinner. Kombinasjonen av oljekrise, digitalisering av store bransjer og mer fokus på effektivitet i offentlig sektor betyr mindre sysselsettingsvekst per produksjonsenhet eller per brukt oljekrone. Det er ikke lenger tradisjon for å lage skjermede arbeidsplasser i offentlig sektor eller store private bedrifter, for den saks skyld. Global konkurranse har endret arbeidslivets forutsetninger betydelig. 

Rusten verktøykasse?

De store omstillingene gjør at både skattekutt og bruk av offentlig sektor som støtpute for ledighet ved høy oljepengebruk virker sløvere enn tidligere. Alle land setter ned skattene, så det gir liten effekt, men konsekvensene ved å la være kan være store. Infrastrukturprosjekter og bygging av veier har gitt positive virkninger for ledighet innen bygg & anlegg. En del av dette går til utenlandske aktører eller underleverandører, slik er det med en global markedsplass. Økt sysselsetting i offentlig sektor er et stort dilemma. Vi har trengt flere arbeidsplasser når ledigheten steg kraftig, men vi ønsker ikke å blåse opp utgiftsnivået og lønninger i offentlig sektor. Jeg tror det har vært nødvendig pga stor privat, digitalisert omstilling - kombinert med vår nordiske modell som setter lav arbeidsledighet som viktigste politiske suksessparameter. 

Økonomer og andre bezzervissere som sier oljepengebruken burde vært betydelig lavere de siste 2-3 årene, sier egentlig at arbeidsledigheten burde vært 0,5 prosentpoeng høyere? Det er i tilfelle rundt 25.000 flere uten jobb.

Norske politikere vil måtte "finne seg sjæl" i valgkampen i 2017. Hvordan skal vi utdanne - og etterutdanne - både lærere, helsearbeidere og industriarbeidere til en ny og mer digital arbeidsplass? 

På hvilken måte skal vi beholde konkurransekraft i møte med andre land når oljenæringen er mindre viktig enn før? På lag med fremtiden vil innebære omstilling og IKT-løsninger, samt at privat og offentlig jobber sammen om bedre løsninger.  

Satsingen på private jobber bør på ingen måte bremse, men det er ingen enkle løsninger for et land hvor offentlig sektor står for halve "verdiskapingen".

Jeg ser frem til gode og nyanserte diskusjoner frem mot valget!

Regjeringen trenger en ny Finanskrise?

Miljøpartiet De Grønne har spurt Regjeringen tilknyttet Statsbudsjettet for 2017:

Hvilke tiltak kan utløse utslippsreduksjoner på hhv. 3, 6 og 9 % i 2017?

Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet som har utarbeidet følgende svar:

"Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Over 80 pst. av utslippene av klimagasser i Norge er underlagt en pris, gjennom kvoteplikt og/eller CO2-avgift. Norge innførte CO2-avgift i 1991, som ett av de første landene i verden. En evalueringsgruppe under FNs klimapanel skrev i fjor at «the combination of the comprehensive coverage of sectors and the considerable level of taxation in Norway is unique in the world.» (Skryt fra FN for allerede høye bilavgifter, men siden nordmenn er vant med disse - og har god råd - bidrar det lite i miljøregnskapet?)

I Norges siste rapportering under FNs klimakonvensjon ble det anslått at utslippene i 2010 ville ha vært 13-15 mill. tonn CO2-ekvivalenter høyere i 2010 uten de klimatiltakene som er innført siden 1990. Virkningen av tiltakene har kommet gradvis over tid, og tilsvarer en gjennomsnittlig reduksjon på i størrelsesorden 0,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter per år.

Statistisk sentralbyrås foreløpige tall for klimagassutslipp i 2015 viser at utslippene fra norske områder totalt var 53,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Sammenliknet med dette vil utslippsreduksjoner på 3 pst. tilsvare 1½ mill. tonn CO2. I perioden etter 1990 er det bare under den økonomiske nedgangskonjunkturen på begynnelsen av 1990-tallet og under det økonomiske tilbakeslaget i forbindelse med finanskrisen i 2009 at utslippene har falt så mye fra ett år til det neste.

(Min kommentar: Finanskrisen 2008-2009 ga Miljøutslipp - 3%, med økonomisk fall -1,6 %. For 2017 er vekstprognosen 1,7 %, så de får ikke noe gratis herfra. Nedtur i norsk økonomi, det trenger Regjeringen for å nå klimamålene?)

Sammenliknet med nivået i 2015 vil en reduksjon i utslippene av klimagasser på henholdsvis 6 og 9 pst. tilsvare om lag 3¼ og 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter, dvs. henholdsvis noe mer enn og nær det dobbelte av den reduksjonen i utslipp som ble observert for finanskriseåret 2009. Til sammenlikning var samlede utslipp fra alle personbiler i Norge om lag 5 ½ mill. tonn CO2-evkvialenter i 2014. (Regjeringen trenger: Hver femte personbil med kjøreforbud i ett helt år!)

Det vises også til omtale som gjelder oppfølging av anmodningsvedtak nr. 868 i KLDs budsjettproposisjon om utslippsbaner, der det er gitt en nærmere gjennomgang av potensialet for utslippsreduksjoner i de ikke-kvotepliktige sektorene. Gjennomgangen er blant annet basert på rapportene Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (rapport M229, 2014) og Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 (rapport M386, 2015) fra Miljødirektoratet. I dette kapitlet er det også vist til en studie fra Statistisk sentralbyrå fra 2016, hvor det analyseres hvor høy kostnadene kan bli dersom utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge skal reduseres med rundt 40 pst. i 2030 i forhold til 2005.

Etter at innsatsfordelingen i EU er klar, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan en vil arbeide for å nå målet om å redusere utslippene i 2030 med 40 pst. sammenlignet med 1990.

(Det er fremtidens politiske målsetninger - etter 5.desember - som blir virkelig vanskelige forhandlinger...)

Lykke til!

Statsbudsjett mot remis eller sjakk matt?

Sjakk og politikk følger for tiden de samme mønstrene og spenningsnivået er høyt. Etter 12 partier står det uavgjort i sjakk-VM. Det er tilsvarende stilling mellom blått og gulgrønt i forhandlingene om 2017-budsjettet. 

Spillets gang:  

Statsbudsjettet legges frem 6.oktober: Norsk åpning med mange bønder som sperrer for blå løper (Siv) og blå dronning (Erna).  



Grønn springer (Trine) med overraskelsesangrep på blått lag; tidenes gråeste åpning og løftebrudd på grønt skifte.

Blå rokade: Bilpakken er hellig og kan ikke på noen måte justeres. Blå stormester kommer med ultimatum før andre parti. Frp kan ikke ofre flere brikker uten grønn retrett.

Gul løper (Knut Arild) tar lang tenkepause. Kontantstøtte er jo viktigere enn bilpakken for 2017, men grønn springer er svært viktig alliert.

Remis-spill i flere uker.

De finanspolitiske (stor)bøndene i Finanskomiteen som Høyres Svein, FRPs Hans Andreas, KRFs Hans Olav og Venstres Terje spiller remis og enda flere remis. Etter slike lange partier med forhandlinger er det kun dronninger og enkelte løpere og springere tilbake på brettet.  

Spillerne tar lengre pauser mellom partiene med tøffe forhandlinger, men blå dronning har holdt en tilbaketrukken rolle. Nå skjer det omrokkeringer: En Nord-Norge reise måtte også ofres før det siste partiet. Nå er dronning Erna 100% med på sluttforhandlingene.

I omspillet før armageddon i Stortinget 5.desember, vil det bli både hurtig-forhandlinger og lyn-forhandlinger.

Kampen mellom blå stormester mot grønngul stormester er helt åpen.

Nervene er i helspenn, og sittende stormester med blå brikker har noe mindre erfaring med lyn-forhandlinger enn gulgrønn motstander. På den annen side har blå stormester flere tallmester-bønder i sitt finansdepartement. Problemet nå er at det er hurtig-regning på tiltak som gjelder.

Til slutt skal det kåres en vinner i budsjettforhandlingene i Stortingssalen 5.desember.

Det er kanskje tidenes politiske Armageddon i Norge siden Carl I. Hagen kastet Willoch-regjeringen i 1986.

Blir det sjakk matt for de blå med kabinettspørsmål eller remis hvor Krf redder regjeringen?

Grønn springer fra E6 slår ut blå rokade... Venstre bryter forhandlingene!

Konsekvens: Bondepartiet og rød stormester Jonas truer blå dronning, men det partiet varer i hele 9 måneder!        

Bolighaier og pensjonssparing: hvorfor stiger prisene?

Dagens tall for eiere av Oslo-boliger er 22 prosent opp med boligverdien på 12 måneder. Langt utenfor normalen. 

Hvorfor skjer dette?

Lav rente. Norges Bank holdt renten uendret på sitt september og oktober-møte, og signaliserte at renten vil holdes lavt de neste par årene. Det er ikke vår jobb å sette renten opp pga. boligprisutviklingen i en region, men vi er bekymret, sa Øystein Olsen. 


Kilde: Eiendom Norge

Nordmenn flest som eier en bolig og har 3-4 millioner i boliglån har opplevd at de beste boliglånsrentene falt fra rundt 4 prosent i 2014 til under 2 prosent i dag. Dermed faller årlige renteutgifter på 3 millioner kroner i lån fra drøyt 86.000 kroner etter skatt til mer moderate 45.000 kroner. Kombinasjonen av høy boligprisvekst og lavere renteutgifter har gjort det langt mer lukrativt å eie enn å leie. Unge mennesker i dag har heller aldri opplevd høye renter på boliglånet, og "ulv- ulv-ropet" om renteøkning i fremtiden har lite gjennomslag.   

Flere bolig nr 2-haier. Flere og flere nordmenn sparer til pensjon i form av bolig nummer to. Tallenes tale er at antallet sekundærboliger har steget med 14 prosent i Oslo fra 2010 til 2014. Rundt hver åttende person eier en sekundærbolig. For gruppen over 67 år er det en vekst på over 30 prosent i eiere av sekundærbolig. Verdien av disse boligene var i gjennomsnitt 3,6 millioner kroner i 2014. Da var grunnlaget for formuesskatt på kun 50 prosent, men bankinnskudd og aksjer var 100 prosent. Nå er det jevnet ut med 80 prosent for sekundærboligene. I statsbudsjettet for 2017 ble aksjer nedjustert til 90 %. Det er riktig og viktig medisin.

Lav avkastning i banken, Med de prisene som Oslo ligger på og avkastningen, så slår det knock out på alle alternative investeringer. Aksjer fremstår som mer risikofylt for mange, og inntekt fra utleie kombinert med sterk vekst i boligpriser gjør det lukrativt. Det er en forklaring når sparing i bank er tapsprosjekt ved høyere inflasjon enn avkastning årlig om dagen.

Forskudd på arv og bolighjelp høy.

Det er tendenser til panikk blant unge som ikke kommer inn i boligmarkedet. Særlig gjelder dette når prisene på mindre leiligheter øker med opptil 20 prosent årlig i Oslo. Jeg tror det er en kombinasjon av at langt flere får familiebidrag eller arv, bankene konkurrerer om kundene og status ved å eie i hovedstaden er på all time high. I følge en spørreundersøkelse gjennomført av NOVA høsten 2015, er utviklingen i andelen som får forskudd på arv steget fra 27 til 34 prosent fra 2014 til 2015. Det kan ha sammenheng med fjerningen av arveavgiften som gjør det enklere å hjelpe. Fra andre undersøkelser vet vi at 4 av 10 unge boligkjøpere får økonomisk støtte fra familien. De fleste får 200- 400.000 kroner, men 1 av 10 får over 900.000 kroner. Det er bidragsyter til Oslos prisboom i det siste.

Innbyggervekst. Befolkningsveksten er også en klar driver bak dette. Hver fjerde innvandrer til Norge havner i Oslo innen fem år. Det har gjennomgående vært bygget for lite og kanskje feil type boliger. 

Hvilke tiltak kan politikere gjøre i neste fase?

På etterspørselssiden er det mulig å begrense rentefradraget for boliger man ikke bor i selv, eventuelt trappe ned rentefradraget over 10 år. Det er mulig å gjøre grep som hindrer kjøp for direkte videresalg slik Obos har innført. Andre tiltak som hindrer spekulasjon kan vurderes, men Oslo trenger også utleieboliger - så det gjelder å vite hva man gjør. Videre kan det bygges mer i offentlig regi tiltenkt et bredere leiemarked for unge eller utsatte grupper, men dette er kontroversielt. Det politiske arbeidet som pågår med å forenkle byggeprosesser og planarbeidet er uansett viktig. Leilighetsnormen som skal sikre flere store boligenheter innenfor Ring 2 tror jeg blir endret. Det er rett og slett for eksklusivt å ha denne regelen når tusenvis står i kø etter mindre leiligheter.

Men slike tiltak kan være helt feil for boligmarkedet i Stavanger hvor prisene har falt 4 % siste 12 måneder. Ikke lett å løse denne floken..

Boligpolitikk er mer aktuelt enn noen gang ett år før Stortingsvalget. Stemningsbølgen er at arbeidsmarkedet er noe bedre enn for ett år siden, og at Vestlandsproblemet ikke rammer Oslo og Østlandet. 

Vil boligprisene i Oslo stige like mye frem mot valget?

Nettavisen lesere sier dette:



Innlegget er basert på bidraget i NEFs magasin Eiendomsmegleren nr6/2016.

Digitale kommuner og byråkratiet

Vi går inn i en digital omstilling, også for kommune-Norge. 

Farten på kommune-reformen er vanskelig å måle, men det ligger store utfordringer under overflaten.

En gjennomsnittlig kommune i Norge har 180 - 200 ulike IKT-systemer ifølge Regjeringens Digitale Agenda.  

Det er en stor diskusjon om hvor mange kommuner som er naturlig for "det nye Norge". I Finland var målet med kommunereform en innsparing på 10 milliarder kroner. I Norge er ikke dette høyt på agendaen.

Gjennom de siste 6 årene har NyAnalyse utarbeidet en oversikt som viser store forskjeller i ressursbruken til administrasjon og styring.

Noen kommuner ligger godt an og har fått glede av stordriftsfordeler. Andre sliter med for få innbyggere eller for svak prioritering av effektive løsninger.  

Fra vår oversikt ser det ut til at Arendal, Drammen og Ålesund klarer å holde igjen på utgiftene målt per innbygger sammenliknet med mange andre kommuner. Det er selvsagt slik at vi kun måler ressursbruk og ikke kvalitet på administrasjon og styring av en kommune.

Det er likevel tankevekkende at innbyggere i ulike deler av landet svarer på innbyggerundersøkelser basert på for lite fakta.

At man er fornøyd med sin kommune i dag, betyr ikke at kommunen kan hvile når eldrebølgen slår hardere inn på budsjettene. 

En mangel på arbeidskraft pga fraflytting og stadig flere eldre per ansatt i kommunen, vil tvinge frem endringer.  
På hvilken måte kan ny teknologi og smartere organisering løse eldrebølgens utfordringer?

Holder det å ansette en Digitaliseringsdirektør eller er det bare å øke byråkratiet?

EU: Fri flyt av problemer?

Radikale og eldre krefter i Storbritannia har talt. De vil ha tilbake stormakten og selvstendigheten fra gamle dager - og vil hindre økt innvandring fremover.

De unge vil bli i EU, mens de eldre er langt mer skeptiske. 2/3 av de over 65 år vil ut. Men 3 av 4 under 25 år vil bli, jf. figuren. Samtidig er det klare klasse-forskjeller der overklassen og høyt utdannede (AB) er mer positive til EU enn arbeiderklassen. Der er kampen om jobbene tøffere fra globalisering og robotisering. Den debatten kjenner vi litt fra norsk EU-debatt også.


 

Radikal forandring for å bevare, på et mystisk vis. Det kompliserte spørsmålet om "hva som lønner seg" har ikke jeg svaret på her. Det har vel ingen i dag allerede.

Polakkene og andre "fri flyt-arbeidere" tar for mange av jobbene, mens flyktningstrømmen (mest på TV) skremmer mange velgere. Det er egentlig en ganske naturlig reaksjon for et folk som alltid har vært skeptiske til EU.

Hvordan er det mulig at et stort land som Storbritannia melder seg ut av en union for fred, økonomisk samarbeid og bedre klima? Vel, Norge har sagt Nei to ganger, så vi er ikke den beste, uavhengige rådgiver. 

Svaret tror jeg følger i ganske stor grad av svarene i denne undersøkelsen og fasit:


Når man ser på de ulike forventninger ved økonomiske tall om barnetrygd "ut av landet", Kinas investeringer i landet og andel innvandrere fra EU er det noen typiske overdrivelser som påvirker velgernes dom. Det er i tilfelle typisk i opphetede valgkamper i de fleste land.

Utfordringer ved globalisering og migrasjon:

I bunn og grunn er det vel forandringer som følger av globalisering, tilgang på billigere arbeidskraft og økt konkurranse fra Asia som sammen med flyktningstrømmen ga et overraskende resultat.

 Når ting roer seg er det ikke sikkert det er like alvorlig for økonomien i Europa, men for prosjektet EU er det en skikkelig real nedtur.

Boligboble i Oslos gater

Det er brennhete tider på boligmarkedet i Oslo. 

Boligprisene på landets største marked for bruktboliger har steget ca 13 % på de siste 12 måneder. En alternativ pengeplassering som sparing i banken gir 1 eller 2 prosent på høyrentekonto. Aksjemarkedet som folk flest er redd for gir mer, men er tilknyttet mer risiko. 


Kilde: Eiendom Norge, lenke til siste rapport her

http://eiendomnorge.no/wp-content/uploads/2016/06/Boligstatistikk-mai_01.pdf


I andre regioner er prisveksten langt lavere, og i Stavanger er det faktisk en nedgang på 7 %.

Hvordan er dette mulig?

Det er arbeidsmarkedet og forventningene som bestemmer boligprisene. Under den oljedrevede oppgangen var det Stavanger som vant boligprisveksten i mange år. På den annen side er det investeringslyst og lånekostnader som betyr svært mye. Lysten på Oslo-eiendom øker når Vestlandet sliter. Renten er rekordlav. Det er gratis å låne penger siden inflasjonen er like høy som boliglånsrenten.  

Formueseffekt - ingen arveavgift 

Det har vært alt for lite fokus på inntekt- og formuesforhold på Oslo-markedet. Tallenes tale er klar: Oslo-familier tjener mest på fjernet arveavgift. Det kan være snakk om 1 milliard kroner over noen år. 

Som nevnt over er det store forskjeller på hvordan vi sparer til alderdommen. Sparekonto er ikke lenger særlig interessant. 

Veldig mange har investert i en bolig nr 2, såkalt sekundærbolig, og det er gitt store summer i forskudd på arv for å hjelpe barn og barnebarn til sin første bolig. Mange kjøper leiligheter til spekulasjon eller som pensjonssparing. Samtidig er det fortsatt en mulig vei til å redusere formuesskatt ift. aksjer. 

Nå skjer det heldigvis endringer som kan endre noe på denne skjevheten.

Alle vil til Oslo-effekten

Kombinasjonen av alle som vil studere eller jobbe i Oslo-regionen når valgmulighetene er størst her, gir en drahjelp til boligprisene som ikke kan undervurderes.I tillegg har man virkning av alle flyktninger som helst vil bo i hovedstaden. En studie NyAnalyse har gjort for EIE eiendomsmegler fant en 15% "ekstravirkning" på boligpriser i Oslo fra dette. Det er nemlig slik at hver fjerde innvandrer til Norge, havner i Oslo innen fem år etter at de kommer til landet. Videre er Oslo kommune nødt til å kjøpe boliger til alle asylsøkere og flyktninger, og det drar også opp prisene i deler av byen. 

Sikker avkastning

Det er ingen stor risiko tilknyttet boliginvesteringer i Oslo-regionen. Så lenge man ikke låner over pipa, går det bra 9 av 10 ganger. Og bak en dumdristig ungdom står ofte en fornuftig og rik onkel. Dermed dras prisene videre opp. At babyboomers generasjoner i 60-70 årene flytter til bynære leiligheter trekker også opp etterspørselen. På høyere pensjon og kombinasjon med arbeid er det enklere å klare et lån litt lenger.

Emerging markets: Øst tar igjen Vest

Et nytt taktskifte i boligprisene i Oslo er at prisveksten stiger langt mer på Østsiden av byen enn i vest. Vi opplever nærmest en gjeninnhenting av tidligere boligprisvekst på vestkanten. Nye, store grupper med innflyttere fra hele landet, ansatte og jobbsøkere, innvandrere og studenter vil bo i Oslo; enten nær jobben, T-bane, slektninger, byens uteliv eller cafe-latte-baren.

Hvor dette vil ende, vet ingen? Men det er ventet at Oslos befolkning fortsetter å vokse de neste 10 årene. En eldre befolkning som vil bo hjemme lenger, vil kanskje frigjøre færre boliger enn før også?

Og om det nye Byrådet vil lykkes med raskere boligbygging er et stort spørsmålstegn. Det trengs både ny politikk og nye utredninger for å sikre tak over hodet for (ufødte) Oslo-innbyggere. 

Revidert: Halvert jobbskaping i Norge i 2016

Alle er opptatt av hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg frem mot Stortingsvalget neste år.

En oppsummering av endringer i Revidert budsjett er slik:

Statsbudsjettet som ikke var tilpasset situasjonen i norsk økonomi i oktober i fjor, er nå blitt bedre tilpasset.

En økonomi med historisk lave renter trenger ikke enda lavere renter for å stimulere arbeidsmarkedet lenger.

Derfor er det greit at oljepengebruken øker. Finanspolitikken tar over styringen en periode.

Fall i samlet jobbvekst

Selv med 10 mrd kroner i mer oljepengebruk nedjusteres jobbveksten fra 0,5 til 0,2 %. Det er ca 80.000 færre jobber det.

At arbeidsledigheten i år bare øker fra 4,5 til 4,7% skyldes at store grupper trekker seg ut av arbeidsstyrken.

En stor andel yngre fortsetter studier, men mange seniorer og eldre arbeidstakere tar pensjon, sluttpakke eller "drop'er" ut av andre årsaker.

I tillegg drar mange tusen svensker, arbeidsinnvandrere, hjem igjen og færre kommer til landet.



Figuren over viser at:

1. Ledigheten stiger og jobbveksten bremser

2. Veksten i fastlands-Norge er kraftig nedjustert fra 1,8 til kun 1 %.

3. Yrkesandelen er på vei nedover (flere grupper faller utenfor av ulike årsaker).

4. Lønnsveksten er lave 2,4 % som er under prisveksten på 2,8 %, nedgang i reell kjøpekraft.

Det er selvsagt mange andre endringer jeg ikke har fått sett på ennå.

Gjennomslag for KRF?

Øvelsen med revisjon av Statsbudsjettet for 2016 er mer usikker enn noensinne.

De regionale tiltakene skal bedre de regionale arbeidsmarkedene hvor oljemotoren er borte. Det er nok en erkjennelse av at barnefamilier og andre ikke flytter for å finne jobb i Oslo eller Tromsø. Tiltaket om økte midler (250 mill) til kommuner hvor arbeidsledigheten er over gjennomsnittet er nyskapende.

Hvor mye 250 millioner betyr for 40 kommuner med høy arbeidsledighet? 6,25 mill kr. For 100 kommuner: 2,5 millioner. Selvsagt blir det justert ift. innbyggertall.

Regjeringspartner KRF ønsker å bruke 1,5 mrd kr, eller 600 millioner mer, på tiltakspakken for Sørvestlandet. AP og LO er på samme sporet.

Det gir ikke store odds for at det er mulig denne gangen.